På vei til Sagres.

Dro fra Grainho den 24.02 mot Sagres.
Har ikke hatt dekning på mobilen og ikke fantes det internett så vi savner litt kontakt med omverdenen.

Kjørte N397 til Cachopo - N 124/R124 - Catraia  hvor mimosa trærne stod i full blomst. Veldig mange svinger på veien og kupert terreng.
Feiteira - Monte Novos - N 2 / R124 - R124 / EN 124  - N396 - Corte Garcia - ER 396 / EN 396 - Porto Nobre - Penedes - Pontao de Vale -
Loule og til Boliqueime hvor vi fyllte propan.

Vi var nå nede på N 125 på Algarvekysten og kjørte langs kysten til Sagres.
Her på campingen var våre venner Jim og Barbara kommet og vi hadde en hyggelig ettermiddag isammen.

Nå har taterene fått vasket klær og gjort rent i bilen så vi er mandag klar for ny villcamp hvor enn det måtte bli.
Har da ikke nett, men regner med mobildekning.

Grainho med sitt flotte turområde.

Selv om Grainho bare ligger noen få mil fra Tavira hadde vi frostnetter der hver natt
etter at vi kom tilbake. Bakken var hvit - rimet hver morgen vi stod opp.
Ikke mer enn fem grader inni bilen.
Da gjaldt det å få på seg klærne i en fart, men kl.08.30 skinte solen og varmen kom.
Frostnettene gjorde at appelsinene på trærne ble søtere fortalte bøndene oss så noe var det godt for.

Mange flotte turer har vi nå hatt i dette området både til fots og med sykkel.
Den lengste sykkelturen var til Cachopo på N 397 ni km unna.
Ikke at det høres så langt ut, men 8 km var i oppoverbakke over fjell.
Så tilbaketuren gikk ganske radig.

Cachopo er en liten koselig landsby med noen få spisesteder og minimercado .
Vi inntok vår lunch på en restaurant og når de fikk rede på at vi kom fra Norge var det bare bacalao de pratet om .
Blide og hyggelig var de alle sammen.

Fotturene våre har vært lange, opp på de høyeste toppene i Grainho området og langs den nesten tørrlagte elven.
Tørr og tørr, måtte ta av oss på bena for å vasse fire ganger for å komme frem.
Vann fullt av alger og kloakk kanskje, hvem vet?
En fantastisk utsikt fra toppene, i et tynt befolket område.
Grilling av pølser langs elvebredden, kan en bedre ha det.

Så var det våre nye" bestevenner" da bøndene som fortsatte og fore oss med frukt og kaker.
Tror vi har mye å lære av portugiserene, de er så vennlige og åpne mot folk fra andre land.
Overalt blir vi godt tatt i mot.
Grainho vil vi tilbake til.

Tavira og noen dager i luksus.

Rett før vi dro fra Grainho kom bøndene igjen med en kjempebag med appelsiner,
hjemmelaget pølse og 24 egg som vi skulle ta med oss til familiebesøk hos Jorun og Knut i Tavira .

Tavira, den pene byen som er full av historiske kirker og fine herskapshus med filigransbalkonger,
ligger langs begge sider av elven Gilao med en romersk bro.
Denne broen var en del av den romerske veien mellom  Castro Marim og Faro.
Den beste utsikten over byen er fra murene på den mauriske borgen i det gamle arabiske kvarteret , som vi beså for to år siden.
Tavira en nå en turistby og her yrer det av liv.

Møtte Jorun og Knut tilfeldig mellom Tavira og Grainho da de var ute på biltur.
Trodde nesten ikke mine egne øyne når de parkerte utenfor kafeen vi satt på.
Etter en god lunch fulgte vi med de tilbake til Tavira.

De hadde en flott leilighet med tre soverom, to bad, stue og kjøkken.
To ballkonger og en stor takterasse på 90 kvadratmeter med badestamp.
Ikke rart vi nesten ikke ville dra videre.

Besøkte Fuseta, Alcotim, Mertola, Tavira og Estoi de dagene vi var sammen.
Hadde mange hyggelige måltider ute og i leiligheten,  det ble rene luksusferien for oss "tatere".

Den 19.02 takket vi for oss  og det hyggelige selskapet disse dagene. Reiste så tilbake til Grainho og våre nye venner der.

På tur nord for Tavira.

Reisesiden 10.02.-13.02.12.
Etter at vi hadde stoppet ved villcamp plassen hos «River Linda « kjørte vi bare noen km videre til vil vi tok av fra  N 397. Det var på tide å finne en overnattings plass.
En smal dårlig vei et par km inn i en dal og så kom vi til den lille landsbyen Grainho. (N 37. 18. 608.  W 7.46.077.)
Landsby og landsby ….. vet egentlig ikke hva det skal kalles når en ikke kan handle verken vått eller tørt  der. Ingen butikker eller offentlige bygninger    bare en klynge med hus som lå oppetter en ås, men pent var det der.
Ikke   gjorde det noe om vi ikke fikk handlet, for etter et par timer kom bøndene med hjemmelaget pølse, egg, appelsiner, sitroner og hjemmebrent (hjemmebrenten har vi senere  tilbudt Jorun og Knut, men flasken er like full.)
Penger ville de ikke ha, men en av Ragnhild Osvold`s  vesker som vi hadde med gav vi bort til dama på nabogården . Hun gikk med to stokker og siden vesken kunne henge på skulderen passet den jo kjempe fint og hun ble svært glad.
Ble der i tre dager og gikk turer rundt i området.

Reisebrev 10.02.12
Reiste fra Loule på N 270 / R 270 med Pomarao som mål,  noe vi imidlertid forandret underveis. Kjørte gjennom Poco Novo – Fonte Apra – Fonte do Bispo – Rupert – Prego – Cruze do Areal – Barranco da Nora – Fregunsia de Santiago .

Landskapet rundt oss var veldig kupert, høye fjell og dype daler hvor appelsin og sitron trærne stod fulle av frukt. Fra noen fjelltopper kunne vi se ned til havet.

Videre på N397 etter at vi hadde kjørt noen km på smale brolagte veier uten navn. Her måtte vi bl.a over en bro som ikke var bredere enn bilen og uten rekkverk.
Else lukket øynene og hadde mest lyst til å hoppe ut av bilen.
Vale do Junca – Vale da Murta – Portela da Corcha – Alcaria do Cume – Monte da Ribeira.

Fin villcamp plass med mange bobiler langs elve bredden hos «River Linda «
N 37,17.922. W 7.45.100., men vi stoppet ikke her.

Fiat verksted i Loule.

Folkene på verkstedet i  Loule  N 37. 08. 225. W 8. 00. 379. startet på bilen vår kl.8.30.
De skulle bytte registerreim og dynamoreim og jobben ble gjort på noen få timer.
Prisen ble 299 E og det var 45 E mindre enn vi betalte på samme sted for 4 år siden og
langt billigere enn vi hadde betalt i Norge.

Om ettermiddagen dro vi opp i landet, men hørte da en ny lyd i bilen.
Vi er vant med mange lyder som kanarifugler , skramling av glass m.m., men denne var ny.
Snudde og kjørte tilbake og siden det var sent på dagen  ryddet de på nytt plass til oss for overnatting
og  vi  fikk  strøm  tilkoblet  bilen da det var ventet en kald natt.

Feilen var en liten justering på diesel  pumpa og vi dro videre den 10.02 etter et par timers jobb uten å betale noe ekstra.

Appelsiner eller sex your choice.

Den 08.02.12 reiste vi fra Sagres etter en flott lunch hos fam. Dias med venner. Målet vårt for turen var Fiat verkstedet i Loule.
Kjørte nedover på den travle N 125. Nesten all trafikk langs Algarvekysten går på denne veien, da jo motorveien er avgiftsbelagt.

Langs veien stod folk tett i tett for å selge appelsiner i kasser eller nett.
Ikke bare appelsiner var tilsalgs, her og der stod det prostituerte og bøy seg frem for de reisende.
Lite klær hadde de på seg og kaldt var det.
Trist å havne i den situasjonen.

Fikk heldigvis Ingvar lettvindt med meg til tross for fristelsene og kom til Loule om kvelden hvor verkstedet hadde ryddet overnattings plass til oss.

GPL stasjon på denne veien er på N 37.07.694. W8.09.567. (nær Boliqueime)

Vi er nå uten nett en tid fremover.

Fire ekstra i matfatet.

Må nok desverre skuffe våre fire katte venner nå da vi drar videre onsdag.
De som står på trappa når vi kommer oss på beina om morgenen og når vi spiser middag.
Vi har foret dem hele tiden her og håper at noen andre fortsetter etter at vi drar.
De kom til oss med en gang vi hadde etablert oss, så de har nok blitt foret av andre på plassen vår før vi kom hit.

Jorun og Knut kommer.

Den 11.02 kommer de ned til Tavira og vi er invitert på besøk.
Gleder oss til å treffe de.

Fiat verksted i Loule - Pomarao.

Den 9.2 har vi bestilt time for å bytte registerreim og dynamoreim hos Fiat.
Det er fire år siden de ble byttet sist så da gjør vi det i Portugal for å spare penger.
Timelønnen er jo en litt annen her enn hjemme.

Etter at vi har vært på verkstedet reiser vi på villcamp.
Til Pomarao som ligger ved elven Guadiana nær Spania, 
nørd- øst for Loule.

Luncher hos familien Dias i fiskerhavna.

Mange luncher og hyggelig samvær har det blitt hos familen Dias og deres venner .
Har nå vært  drøye 5 uker i Sagres og vi har møttes ofte.
Vi er heldige som har blitt kjent med de.

Nå nærmer det seg imidlertid avreisen fra Sagres.
Siste lunch blir onsdag den 8.2.
Kanskje får vi besøk av noen av de i Norge? Hadde vært hyggelig.
Reiser da videre til Loule og blir uten nett en stund .

Kald vind fra Sibir.

Vi har hatt noen dager med svært kald vind her. Våre venner Phil og Liz har kommet tilbake fra villcamp for å få tilgang på elektrisitet.
De fortalte at blomstene de hadde utenfor vogna på Bordeira plage rett ved Carrapateira frøs om natten.
Så kaldt har det ikke vært her , men en 7-8 grader om kvelden har vi hatt.
P.g.a. vinden har vi måttet fyre med propan for å få det levelig inne etter at sola har gått ned.
Det skal visst bli bedre over helgen.

Alentejo - Porto Covo.

Den 2/2 var vi på biltur til Porto Covo. Når vi kjører fra Algarve og inn i Alentejo blir gårdene og de dyrkede områdene større. Noen av disse gårdene blir drevet av kooperativer
Portugals medlemskap i EU økte takten i investeringene  og moderniseringen i Alentejo.
Jordeiendomsforholdene har alltid vært omstridtt her, og kommunismen har stått sterkt - innbyggerne i Alentejo var ivrige tilhengere av revolusjonen i 1974.

Nellikrevolusjonen var et  ublodig kupp hvor Marcelo Caetanos regime ble styrtet av MFA ( De væpnede styrkers bevegelse, en gruppe misfornøyde venstre orienterte offiserer i hæren.)

12 mil er det fra Sagres til Porto Covo og denne gangen kjørte vi rett dit og  ikke innom de flotte små landsbyene langs kysten .
Disse har vi besøkt mange ganger tidligere.

Porto Covo blir større og større for hver gang vi er der.
De koselige små hvitmalte husene med blå kanter rundt vinduer og dører blir overskygget av store moderne eneboliger og blokker.
Trist synes vi det er, og selv om mange nye hus har kommet opp er gatene nesten folketomme.
Regner med at de nye husene tilhører turister som ikke vil komme dit før senere på året.

"Villcampere" virker det  som de ikke vil ha så mange av der.
Den store plassen som var tilgjengelig første året vi var her og stengt en periode andre året har nå krøpet ned til noen få plasser.
Rart de ikke skjønner at vi legger igjen mange penger i en nesten folketom landsby på denne tiden.
Handler i lokalbutikken og spiser ute på kafeer.

"Villcamperene " står nå nærmere Sines. Oppe på klippene langs strandveien EM554.
Her er en av plassene: N 37.51.973.  W8.47.533.
Billig camping i nærheten finnes på IC4/N 120-4 hvor du tar av på veien ved N 37.54.505. W 8.46.599. Så ligger campingen rett bak sanddynene.

Tilbake i Sagres etter mørkets frembrudd.