48. På vei hjem.

Kjører hjemover på motorvei og nyter de flotte høstfargene langs veien. Etter at vi var ferdig med Østerrike måtte vi levere tilbake Go-Box`n. og da hadde vi 20 E til gode. Den ble levert i Tyskland og vi mener det var på en Total bensinstasjon. Overnattet på" trailer stop" steder oppover og betalte 10 E for 24 timer. På disse plassene kunne vi dusje og spise.

Siste stop på turen ble i Flensburg . Her sa vi farvel til Agneta og Rune og takket for selskapet på denne flotte turen. De skulle tilbake til Kiel og ta fergen til Gøteborg. Vi derimot ombestemte oss og kjørte til København og broene til Malmø istedenfor å vente hele dagen på ferge fra Hirtshals.

En flott tur gjennom 10 land er over. 6613 km med nye opplevelser og minner for livet. Gleder meg allerede til neste tur, men nå er det tid for omgang med familie og venner.

47. Vi skal besøke en familiebedrift Frantoi Redoro som produserer olivenolje og vin i Grezzana.

Drar fra Punta Sabbioni etter 2 dager mot Grezzana N45,51866 E11,02040. Adressen er: Via Guglielmo Marconi 30 Grezzana. Mailadresse :info@redoro.it

Firmaet ble konstituert i 1895 av Regina og Isidoro som navnet Redoro er avledet av. Lidenskapen og hemmeligheten  å produsere Redoro 100prosent italiensk exstra Virgin olivenolje har blitt overlevert fra far til sønn i over 100 år.

De tok godt imot oss og ristet brød som de dynket med forskjellige oljer for at vi skulle få smake . Inviterte oss inn i produksjons lokalene for at vi selv skulle få se hvordan de gjorde det.

Vi handlet olje, oliven, vin og noen gave pakninger til ungene. Det ble en flott dag. Om ettermiddagen dro vi til Gardasjøen hvor vi overnattet på   Le Palme Camping til 18E natten. ( acsi boken.)

46. Venezia får terningskast 6.

Vi ruslet rundt hele dagen, så Sukkenes bro - massevis av andre broer og kanaler. Tittet på alt de hadde produsert i glass , håndarbeid og smykker. For ikke å snakke om de spesielle godteriene. Agneta spanderte søtsaker som smakte himmelsk. Spiste nylaget pasta carbonara og god pizza med nydelig italiensk rødvin til. Gikk oss vill og fikk da sett steder vi holdt på å gå forbi. Spennende arkitektur på de gamle bygningene. Dette er en flott by som alle burde besøke. Er veldig glad for at vi tok turen hit.

45. Venezias kjente plass Markusplassen.

Da vi kom til Venezias kjente plass Markusplassen " Piazza San Marco " ble vi imponert av den flotte Markus kirken, det ruvende klokketårnet Campanile og den gotiske fasaden til Dogepalasset. Foruten store folkemengder oppdaget vi duene som omtrent var like mange. De var helt tamme og satt rundt på hodet eller skuldre til folk som matet de.

Byggingen av Dogepalasset "Palazzo Ducale"  ble påbegynt på 800 tallet, men det ble gjentatte ganger ødelagt av brann . Først rundt 1340 begynte byggningen å få sin nåværende form med venetiansk marmor og kalkstein fra Istra. Mellom 1400 - 1424 ble palassets fasader til. Ombygging på 1440 tallet og igjen etter en brann i 1483 og to branner på 1500 tallet. 1 mai 1797 beleiret Napoleon Venezia og deler av palasset ble igjen ødelagt. I 1874 etter at Venezia igjen var blitt en del av Italia utførte man igjen en ny restaurering. Dogepalasset ble gjort til museum  i 1923.

Kjøpmenn fra Venezia hadde anskaffet relikvier man antok kom fra Markus. Som en del av Doge palasset ble det anlagt en midlertidig kirke i 828. Den ble i 833 erstattet av en ny kirke på stedet hvor dagens Markus kirke står. I 976 brant den under et opprør. I 978 og 1063 ble den gjenreist. Altertavlen ,Pala dÒro, er Markuskirkens kanskje aller mest kjente gjenstand. Den stammer fra 1105 og er laget i Konstantinopel. Kirken har fem kupler . Store deler av kirken er dekorert med mosaikker i hvelv og kupler. Her finnes fortellinger fra det gamle og nye testamentet. På fasaden rett over hovedinngangen er det fire hestestatuer, de kom til Venezia som krigsutbytte i 1204. Napoleon tok dem i 1797, men kirken fikk de tilbake i 1815.

Det finnes mange restauranter rundt på Markusplassen, men etter å ha tittet på menyen og prislisten fant vi et annet sted for vår lunch. Prisene var skyhøye. Midt ute på Markusplassen blant duer og folk fosset vannet opp av slukene. Forstod da hvorfor de hadde satt opp hevede plattformer slik at en ikke skulle bli våt på bena under dager med høyvann.

44. Venezia et "must "

Venezia er hovedstaden i den italienske landsdelen Veneto og har ca. 63000 innbyggere. Byen ligger innerst i Adriaterhavet. Byen oppstod trolig over tid som følge av at befolkningen flyktet fra Nord Italia da de ble plaget av invasjoner fra gotere og senere hunnerne. Venezia fikk bystatus 25 mars 421.

Byen har over 40 kanaler, den mest kjente er hovedgaten Canal Grande. Kanalen som slynger seg igjennom byen er omkranset av mange kirker og mer enn 200 palasser. De øvrige kanalene, i alt 180, er langt smalere. Mer enn 400 broer binder byen sammen. Den mest kjente er "Ponte di Rialto " som var tettpakket av folk da vi krysset den. Kvarterene mellom kanalene er oppdelt i trange gater bare for fotgjengere. Trafikken ellers besørges av gondoler og motorbåter.

I de senere år har det vist seg at hele byen er i ferd med å synke i havet og vi så nå at vannet mange steder nådde langt opp på  murene til husene.

43. Italia - på vei til Punta Sabbioni og Venezia.

5514 - A4 Kjører forbi Prosecco, her blir det sikkert laget mye god musserende vin. Gorizia - nå var det deilig med rett motorvei. Flatt jordbruksområde med masse druestokker og annen frukt og grønnsaker. SS14 - Var - SP42 og til Punta Sabbioni og stellplassen på strandpromenaden til 23 E natten. Fra denne byen går det ferge til Venezia som vi skal besøke i morgen. Stellplassen  "Dante Alighieri" har bra dusj og sanitæranlegg. vaskemaskin og ligger nær fergekaia

42. På vei mot Italia gjennom Slovenia.

Vi er nå kommet hjem til fyr på peisen, tømming og rengjøring av bilen , klesvask  og gjøre bilen klar for vinter lagring. Siden jeg pådro meg en ille forkjølelse i Tyskland på vei hjem ble det innearbeid på meg og skrive ferdig  om turen vår på reisesiden.

Kjørte jo gjennom Slovenia på veien nedover til Zagreb og nå er vi tilbake i det landet for en liten stund. 7/E61 - Racice -  Skogsområde med elendig veidekke. Obrov -  pen landsby - Gradisce - Materija - Tublje - grønne sletter og skog. Hrpelje - Kozina - Pesek - Vi har nå kommet til grensen til Italia. Det har vært veldig pent her vi har kjørt i Slovenia, men veidekke dårlig og veien svingete.

41. Vi får ikke skrevet mer på reisesiden før vi kommer hjem. Har vært i Venezia, på Redoro i Grezzana hvor de lager og selger oliven olje og vin . Nå er vi ved Gardasjøen. Reiser i morgen videre på motorvei mot Hirtshals og så ferge til Larvik..

40. På vei i Kroatia mot Italia og Venezia.

Nå kjører vi kystveien mot Punta Sabbioni i Italia. Ladin Porat - Baric Draga få hus mot vannet, høye fjell på oversiden av veien. Saric Draga - Devcic Draga - svingete vei hele tiden. Dette er ikke ruten for de som lett blir bilsyke. Krizac - Lukovo Sugarje  og den lille koselige plassen Porat som ligger i en vik. Hele tiden blir vi varslet om rasfare fra det porøse fjellet. Rudelic Draga kjører nå oppe i fjellsiden og her er det lite hus - så ned til vannet igjen.

 

Titter ut på øyene som ligger ganske nær land, de ser ut som månelandskap uten vegetasjon . Lite hus er det her vi nå kjører slalåm før vi kommer til  landsbyen Karlobag som faktisk har hus på begge sider av veien. Kjører så helt nede i vannkanten - Ribarica - Cesarica, så bærer det oppover igjen. Det er som å kjøre i en gedigen steinrøys. Noen enkle hus her og der, men ganske øde. Zivi Bunari - Vlaka - Azic Lokva - Seline. Litt mer vegetasjon nå - Raca - nede ved havet igjen. Sv.Juraj tett bebygd landsby - Kalic opp og ned - Senj her er det flatt og tett bebygd. Oliven  er nå klar for innhøstning og vi ser at folk er i gang med dette.

Bunica - Sibinj - Klenovica - Povile -  Novi Venodolski og så til Crikvenica hvor regner øser ned. Så ille at slukene ikke klarer å holde det unna veien. Vi føler at vi omtrent kjører i en elv. Vi må stoppe og finner et sted hvor det fantes en veiskulder. Litt bekymret for vannplaning da privatbilen fortsetter å kjøre altfor fort. Det lyner og tordner rett over oss. Det verste regnet varte en times tid så er det bare å kjøre videre.

Etter Jadranovo kjører vi inn på motorvei A7, så ved Sapjane 8/E61. Her var det pent og rett før grensen til Slovenia solgte de trøfler , olivenolje , snaps og ost langs veien.

39. Møtte svenskene på camp Igor.

Det var ettermiddag da vi forlot verkstedet og kjørte derfor motorvei Ai mot  Starigrad hvor Agneta og Rune hadde ventet på oss. Høye fjell i bakgrunnen, men vi kjørte det meste av de 14.5 milen på flate sletter.

Camping Igor er en familie drevet liten camping helt nede ved vannet. De sier at det er fullt her om sommeren, men  i slutten av september og oktober er det god plass. Familien er veldig hyggelig. Adressen er Dr. Franje Tudmana 165 20244 Starigrad. Vet ikke enda hva vi skal betale her, men tror det er rundt 100 kuna natten nå utenfor sesong.

Gikk en tur i formiddag og stoppet for lunch på restaurant rett borti gaten her. Spiste en nydelig lunch, med mer  mat på  tallerkenen enn vi kunne få i oss. Etter lunch og kaffe kom den eldre driveren ut med fire glass med sprit laget på plommer og honning. Den var nydelig og vi kjøpte med oss en flaske  for 60 kuna.

Vi har bestemt oss for å droppe Pula på denne turen da det er så sent på året, men reiser herfra i morgen mot Venezia i Italia . Dette blir en tur på ca. 50 mil og over til land nr. 9 på vår reise.

Sitter nå ute under fullmånen og ser på flaggermusene som holder det innsekts fritt rundt oss  og båter som langsomt glir forbi i det de lystrer etter blekksprut bare et steinkast unna. Varmt som en god norsk sommerkveld vi er heldige.

38. En stor takk til guttene på Top Auto Put Bana 8.

Vi visste at det var tid for å bytte clutch på bilen snart og bestemte oss for å få det gjort i Kroatia. Trist å bli stående langs veien i Nord Europa som kanskje snart får snø. Fikk time på et flott verksted i Split - Pazdigradska 2, Hr Split, men det viste seg at de ikke kunne løfte bilen opp da vår vanntank var i veien.  Toni Igel som jobbet der brukte imidlertid hele formiddagen på å finne et annet verksted som kunne hjelpe oss raskt. Vi fikk med oss ny clutch til 1702 kuna.

Samme dag dro vi ut fra den flotte campingen Stobrec - Split og betalte i alt 628 kuna for 6 dager. Reiste mot Top Automotive - Put Bana 8, 21 204 Dugopolje, Hrvatska.  N43.35.056. E 16.33.580.

Iveco verkstedet lå i fjellene og nå så vi snø på toppene.  Kjørte litt feil med fant jo stedet til slutt. Her skulle vi snakke med Denis Vidovic som gav oss time dagen etter klokken 07 og vi kunne overnatte på utsiden.

Natten ble kald og lang uten strøm og service batteriet vårt streiket i løpet av kvelden.  På natten hadde vi 9 grader i bilen og 4 grader ute.

Arbeidsfolkene var klare klokken 07 og bilen forsvant inn på verkstedet, mens vi gikk til nærmeste tettsted 1.5 - 2 km unna. Dette var også et industri område og det eneste vi fant som var åpent så tidlig var et hotell. Varm kaffe gjorde susen. Klokken 10 åpnet den eneste restauranten vi så og det ble pizza til frokost så tilbake til verkstedet. Vi fikk sitte inne  og klokken 15.30 sa de at bilen var klar etter at Denis hadde prøvekjørt den.

Ikke bare satte de inn ny clutch, men nytt service batteri var på plass. Regningen kom på 3013.48 kuna så det får vi være fornøyd med. Igjen tusen takk for at dere hjalp oss så raskt. Ingvar føler han kjører ny bil nå.

37. Split - havn.

På havnepromenaden Riva "mysser " det av folk. Alle restaurantene langs promenaden er stapp fulle og på promenaden går vi i kø. Det er lørdag og mange har nok fri fra jobben. Dessuten mange mennesker fra cruise båtene og fergene som frakter hit folk fra øyene. Promenaden går parallelt med murene rundt gamle byen.

Her ser vi folk fra alle verdens hjørner. Påkledninger er veldig forskjellig, japanere med lange bukser, tykke jakker, hansker og noen med lue. Noen av de har t.o.m. støvletter med saueskinn i. Kommer de rett fra Norge tro? Helt sikkert er det at vi ikke priser det flotte været likt. Vi går derimot med shorts og T- skjorte (typisk solhungrige turister) og synes det er deilig og varmt.

Split er innfallsporten til Dalmatias skjærgård så i havnen ligger mange ferger som frakter folk til og fra de mange øyene. Videre utover ligger det masse seil og motor båter.

Lunch hadde vi på en restaurant langs Riva og prisene var høyere enn andre steder vi har vært i Kroatia, men god mat.

36. Split - gamlebyen.

Dro innover til Split med bussen  (15 kuna ) i nydelig vær.  Det første vi så var et enormt frukt , grønnsak, klær , fisk og "jalla" marked utenfor muren til gamlebyen.  Når frukt og grønnsaksmarkedet pakket sammen dukket det opp loppetorv på de samme bordene.

Split er Kroatias nest største by og ble dannet rundt keiseren Diokletians mer enn 1700 år gamle palass. Før palasset ble bygget var det bare spredt bebyggelse her. Da keiseren trakk seg tilbake i år 305, fortsatte Split å vokse innenfor murene opp gjennom middelalderen.

Opp gjennom tiden styrte mange forskjellige ledere og palasset forfalt. På 600 tallet kom det mange som var på flukt til Split,  de hadde forlatt den antikke nabobebyggelsen Salona.  De forskanset seg bak murene i Split . På 1000-tallet slukte det ungarske - kroatiske kongedømmet Split og på 1800 tallet ble Split  innlemmet i det østerrikske - ungarske riket.

Byen  fikk et skipsverft og mer utnytting av havnen og industrialiseringen skjøt fart også etter 2 verdenskrig og mange kom hit for å jobbe.

I 1990 årene  kom mange kroatiske flyktninger hit fra Hercegovina.

I gamlebyen bor det ca. 3000 mennesker innenfor murene. Her er et levende samfunn som klesvasken over hodene våre viser når vi går i de trange smugene. Masse restauranter, kaffebarer og kafeer. Det myldrer av turister her inne bak murene, noen sikkert fra de mange cruise båtene som ligger i havnen.

Diokletians palass er det eneste romerske palasset som ble sentrum i en middelalderby, og som fortsatt er en del av byen i dag. Alt her står på Unesco`s liste over verdens kulturarv. Dette må dere se!!!!

35. Reiser mot Split.

Drar fra camping Viter etter 6 døgn der, det meste av tiden i pent vær. Badet mye og ligget på oppblåst madrass ute på vannet. Helt nydelig. Betalte 858 kuna - ca. 1080 kr. Har vært veldig fornøyd med campingen og plassen.

Reiser videre mot Camping Split i Storbrec - 1145 i acsi boken . Plassen ligger 5 km sør for Split og 11,8 mil  fra Zaostrog. Kjører på vei 8 en veldig fin vei, men med mye svinger. Mala Duba - Igrane - kjører i fjellsiden med nydelig utsikt og landsbyer under oss. Mandel - oliven - granatepler og fiken trær langs hele ruten. Drasnice - Podgora - Tucepi og Makarska som begge de to siste er ganske store byer. Promajna - Baska Voda - Brela stygg kjøring av flere biler for å komme forbi oss og "svenskene" på den svingete veien. Varsling for ras er det her også, godt at vi bare har dusk regn.

Pisak - Marusici - Mimice - Medici - Ruskamen - Mala Luka og så stopp i den store byen Omis. Det var her "svenskene" var mens de hadde besøk hjemmefra. Fikk handlet inn en ny kokeplate og litt mat. Vi kjører nå helt nede ved vannet og veldig tett bebyggelse. Sumpetar - Suhi Potok - Krilo - Bajnice og til Split for å handle på Lidl.

Sitter nå i regnværet og skriver på reisesiden. Campingen er kjempefin og i går testet vi restauranten her som hadde nydelig pizza. På sommeren har de aktiviteter for barn og flott strand rundt campingen. I morgen er det meldt pent vær og vi reiser inn til gamlebyen i Split.

34. På vei til camping Viter i Zaostrog.

Kjører på 414 tilbake til kystveien mellom Dubrovnik og Split. Handler inn melon og grønnsaker i en bod langs veien. Med korte mellomrom dukker fareskilter med påtegnet villsvin opp. ( Her skulle du vært på jakt Knut.) På Korcula så vi også fareskilt med hare på. Når vi kom til Stone fikk vi virkelig se den lange muren opp på fjellet og når vi kom ut på vei 8 fikk vi se baksiden av fjellet og de 5 km. murene der.

Så kjører vi en liten bit i Bosnia H. og det gikk greit gjennom tollen. Skulle nok ha handlet litt der da det er billigere enn i Kroatia. Vi er nå på vei E65. -Neum - feriesteder oppe i fjellsiden og nede ved sjøen. Ser ut som nybygging.

Vi er tilbake i Kroatia på vei 8/E65. - Klek - koselig vik med sandstrand mellom fjellene. Nydelig ved Duboka - Komarna her blir fjellene mindre grønne. Narona - Opzen her blir det helt flatt mellom fjellene og et enormt landbruks område hvor de dyrker frukt og grønnsaker. Langs hele veien står det boder som selger det som er produsert  her. Vi stopper og tar med oss hvitløk, fiken og aprikoser. Rogotin - Ploce - Bacina -vei 8 - Gradac - turistplasser hele veien - Brist  - Podaca og i Zaostrog.

De første vi så på campingen var Rune og Agneta og nå har vi lagt oss til på camping Viter med sjøutsikt. Bare en strandpromenade skiller oss fra stranden. Bortover langs veien er det fullt opp av restauranter, kaffebarer og isbarer. Mange er stengt for året, men nok er åpne så vi ikke sulter her. I dag regner det så jeg har brukt dagen til en 6 km fot tur for å få tatt ut litt penger og kom tilbake uten en tørr tråd på kroppen. Venter nå på at våre venner skal si at middagen er ferdig for det er deres tur i dag til å lage middag. Neste reisemål er Split. Tror vi betaler 19 Euro første natten og deretter 17 Euro her.

33. 6 dager hos Trine og Svein på Korcula.

Går litt i surr med nr. på reisebrevene, men vi er nå kommet til 33. (Det ble visst 2 med 31) Vi ble på øya i 6 dager og Trine og Svein var et hyggelig vertskap. De kjørte oss rundt på øya og vi fikk sett hvor flott den var. Over fjell og ned til idylliske bukter  med litt bebyggelse , restauranter og båthavn. Ikke rart de kastet anker for godt her og ble øyboere etter mange år i seilbåten.

Zrnovo - Putnat - Cara - Smokvica og stoppet for lunch i Vela Luka. De fortalte at det lønnet seg å spørre etter dagens meny. Dagens denne søndagen  var en nydelig soppsuppe til forrett, kylling med innlagt skinke og ost, pasta og perfekt kokte grønnsaker. Desserten var pannekake med syltetøy. Til dette hadde vi en flaske rødvin og alt  til en billig penge. Etter lunch kjørte vi videre til Blato - Prizba  og tilbake til Lumbarda.

En annen dag dro vi til sentrum av Lumbarda for å spise lunch. På denne turen kjørte vi bl.a. rundt i en rundkjøring med en kirke i midten. Så flere strender med sand  og nydelig natur. Noen små dyr fløy over veien foran oss, på størrelse med ekorn, og de var importert til øya for å ta slanger. Heldigvis traff vi ikke på noen slanger i live, men så en liten påkjørt på veien  nær Dubrovnik.

Vi badet nesten hver dag i det krystallklare vannet og bobilen var parkert på strandpromenaden nedenfor huset deres.

En dag laget Trine i stand et skikkelig fest måltid med retten " Peka ". Svine og lammekjøtt lagt i en form med poteter og forskjellige grønnsaker. Dette ble satt inn i utepeisen med et stort lokk over og oppå lokket masse glør. Retten stod der ca. 3 timer og smakte himmelsk. God rødvin ble servert til og kjøttet var saftig og veldig mørt. Kan vi prøve dette hjemme i bålpannen tro? Får kjøpe med oss et slikt stort lokk.

Takker for oss etter 6 dager i hyggelig selskap og kjører fredag den 30/9-16 mot camping Viter i Zaostrog for å treffe våre reise venner "svenskene  " igjen.

31. Øya Korcula og Korcula by.

Etter sigende er det her eventyreren  Marco Polo ble født, selv om noen benekter dette bl.a. i Venezia og Genova. Dette hindrer ikke kroatiske øyboere og oppkalle mye etter mannen som gjorde Kina kjent. Et museum der skal være oppdagerens barndomshjem.

Svein kjørte oss inn til byen Korcula og vi ruslet rundt i gamlebyen og på utsiden av muren, hvor det var mange salgsboder og restauranter. En tur i den mer moderne delen av byen og båthavnen ble det også tid til før vi tok bussen tilbake til Lumbarda.

Øya er grønn og fruktbar, kledd i pinjeskoger og omringet av krystall klart hav. Korcula ble bebodd allerede sent i steinalderen Rundt år 500 f.Kr. etablerte grekerne en koloni her og kalte den Korkyra Melaina. Fra 35 f.Kr. var øya en del av det romerske imperiet, og fra da og frem til begynnelsen av 1900-tallet var øya under skiftende herskere.

Har skrevet tidligere at Korcula er  Sør-Dalmatias største øy ca. 276 km2 og har ca. 17000 innbyggere. De lever hovedsakelig av å dyrke druer, et slag grekere hadde med seg, frukt og grønnsaker. Litt mindre industri som  skipsbygging, fiskebasert hermetikk, stein og marmorbrudd.

31. Øya Korcula og besøk hos Trine og Svein.

Båten over sundet mellom Orebic og Korcula  kostet 227 kuna . På bryggen stod Svein og ventet på oss. Han kjørte foran og viste vei frem til deres flotte hus på strandpromenaden i Lumbarda. Her hadde Trine laget i stand ertesuppe og smuldrepai som smakte aldeles nydelig . Huset deres var kjempeflott og lå rett ved havet, så det var ikke mange skrittene ned for å få seg en dukkert. I hagen vokser druer, fiken, appelsiner, sitroner og mange flotte blomster og busker. Vi står parkert på strandpromenaden og har nydelig utsikt. Dette er en drømmeplass.

30. På vei til Orebic

Fredag den 23 dro vi fra campingen i Orasac og betalte 970 kuna for 10 netter. Likte oss veldig godt her selv om vi fikk vel mye trim opp fra stranden. De ansatte var veldig hyggelige og hjelpsomme.  Nevio camping i Orebic, hvor vi skulle ta ferge til Korcula og Lumbarda hvor Trine og Svein bor, var neste mål.

Kjørte på vei 8/E65 - Trstene - Kjører oppe i fjellsiden med utsikt mot de mange øyene. Brsecine - lite bebyggelse og fin vei. Veldig pent - Slano - Doli . Tar så av fra hovedveien til Split og inn på 414 som er en mye smalere vei. Zamaslina - Mali Ston og til Ston. Den fem km lange muren bukter seg oppover fjellryggen. Gamlebyen nedenfor er også omgitt av en mur.

Stone var i mange år Dubrovniks nordligste forsvars post og den viktigste byen utenom hovedstaden. Murene som ble oppført i årene 1333- 1506 skulle forsvare byen og republikken mot angrep fra sjøen og forsvare  de verdifulle saltslettene.

I Mali Stone er det østers og blåskjell oppdrett som er den viktigste inntektskilden. Nå kjører vi inn på en enda smalere vei og her dyrkes det massevis av blå druer. Folkene her er i full gang med innhøstningen. Veldig svingete vei - Ponikve - Zaradeze - Putnikovici - Dubrava - Drace og Janjina. Overalt selges vin . Ca. 21 km før Orebic  har det vært en stor brann for ikke alt for lenge siden. Et stort område er svart. Pijavicino - Potomje og så til camping Nevio i Orebic. Her overnattet vi en natt og betalte 174 kuna.  Campingen hadde det flotteste sanitær anlegg vi har sett. Mye finere enn på noe hotell vi har besøkt. Dette var virkelig flott. Selv do tanken ble tømt automatisk . Ikke bare tømt, men spylt og fylt med ny sanitærvæske uten at en var nær tanken.

29. Til øya Korcula på familie besøk.

Den 23/09 reiser  vi fra camping Pod Maslinom  til Trine og Svein på øya Korcula , men det blir en overnatting i Orebic før vi tar fergen over. Gleder oss til det.  Øya de bor på er Sør-Dalmatias største øy på 276 km2. Skriver fra denne øya senere.

28. Dubrovnik .

Dubrovnik er den mest besøkte byen i Kroatia og her traff vi på turister fra alle verdens hjørner. Også norske med den kjente" Bergan" sekken på ryggen. Vi hoppet av bussen etter å ha vært igjennom en tunnel og da var det trapper ned til gamlebyen.

I gamlebyen bor det det ca. 3500 mennesker innenfor murene har jeg lest. Bymuren er forskanset med tre runde og tolv firkantede tårn. Fem bastioner, to utvendige hjørnefestninger og festningen Sv. Ivan. Byggearbeidene holdt på fra 1100 - 1600 tallet. Etter dette er det kostet på gamlebyen p.g.a slitasje- jordskjelv i 1979 og bombardementene i 1991-1992 `da serbiske og Montenegros styrker okkuperte byen. Unesco og eksil kroatere har kostet på gamlebyen ca. to millioner euro. Den fremstod veldig flott restaurert.

Vi vandret ned den flotte , men speilglatte hovedgaten Stradun som var full av arkitektoniske perler i denne barokkbyen. Gaten ble laget på 1100 tallet, da den smale kanalen som skilte Dubrovniks slaviske og romerske bosettinger ble fylt igjen.

Ut fra hovedgaten Stradum går det mange smale smug som var fylt opp av restauranter og små turist butikker. Oppdaget at det var her i smugene en skulle spise eller leske tørsten. Vi satt oss derimot ned på den første store restauranten innenfor murene for fire små øl og de kostet til sammen over 166kr. (kanskje ikke dyrt i forhold til hjemme pris, men dyrt her nede.)

Vandret rundt i gamlebyen , opp og ned trapper, det meste av dagen. Så bar det virkelig opp trapper for å komme til bussen. Det var så mange av de og så varmt at vi lette etter skygge om det så var på trappen til private hus. Tross kjemping med lange trapper og varme var det helt fantastisk og se denne så fint bevarte " Gamlebyen." Dra hit!!

På neste tur til Dubrovnik tok vi bussen helt til endestasjonen, som var nede i havnen ,hvor de store cruisebåtene lå. Her lå også en norsk båt,  Vandret i havnen og opp i det mer moderne sentrum som mest bestod av enorme bankbygg . Her var det ikke mye å se på. Tilbake mot det store frukt og grønnsaks markedet og fant en restaurant for lunch. I havnen fikk vi handlet inn matvarer på et stort konsum før vi igjen tok bussen tilbake til Orasac.

Orasac 16 km nord for Dubrovnik.

Kjørte på M2 E65- Igalo- trange svingete veier og tettbebygd frem til grensen ut av Montenegro. Her ble vi stående omtrent en time i kø før vi ble plukket ut for nærmere kontroll. Hadde over 40 grader i bilen så det var ikke særlig hyggelig venting.  " Svenskene " kjørte greit gjennom. Tolleren spurte om vi hadde noe og fortolle og som sant var sa vi nei. Han dro på smilebåndet og sendte oss gjennom. Så var det tollen inn i Kroatia, heldigvis gikk den raskere. Forstår at tolleren spurte om vi hadde noe og fortolle for prisene på vin m.m. er mye høyere i Kroatia, men smuglet hadde vi ikke.

Gruda - 8/E65 - Cilipi - fin vei  og veldig pent. Zvekovica - Obod - Plat - Soline - Mlini - Kupari - Cibaca - Dubrovnik - Zaton og Orasac. Kjempe pent hele veien etter Montenegro.

Fikk plass på campingen Pod Maslinom i Orasac med nær bussforbindelse til Dubrovnik. Har tatt bussen flere dager og den kostet 30 kn. for oss to en vei. Campingen har mye bedre toalett/dusj anlegg enn vi er vant til og har mange skygge plasser. Den eneste bakdelen er at det er 15 prosent helling på den 300m lange veien ned til stranden så Ingvar fikk  asfalt i buksesmekken på tilbakeveien. Hyggelig betjening og vi blir her frem til den 23/09.

26. Tilbake til den hyggelige camping driveren i Bijela.

Dro fra den flotte sandstranden utenfor Ulcinj og campingen Beach Safari den  11/9 etter å ha betalt 21Euro pr. natt. Kjørte da samme vei  mot Bijela som vi hadde kjørte nedover. Her ble vi på campingen i to dager, nå til en pris av 17 E natten istedenfor 19E vi betalte sist.

Fant nå ut hadde de hadde mange flere frukter og nøtter enn jeg beskrev tidligere fra campingen. Kinesisk eple, avokado, mandler , sitrus og appelsiner m.m. Badet og solte oss i det flotte været før vi satte nesen mot Dubrovnik.

25. Albania blir nr.8 land på denne turen.

Fikk vår" piratsjåfør" fra i går til å kjøre oss til Albania for 50 Euro.  Byen vi skulle besøke var Shkoder, den fjerde største byen i Albania. Shkoder ligger ved Shodersjøen i det nordvestlige Albania. Den er en av Albanias eldste og mest historiske. Bylivet var veldig hektisk , stor bil tetthet, sykler, gående og t.o.m. en rullestol  hvor gubben tagg penger midt i veibanen. Så en del bølgeblikk hus bak en stor mur i byen ellers så bygnings massen relativt bra ut.

Sjåføren fortalte at her var det ingen kjøre opplæring, her kjøpte de sertifikatet . Godt var det at bobilen stod parkert på campingen. Besøkte den Katolske katedralen St. Stephen`s katolske katedral og den flotte borgen. Noen deler av fortet dateres til 400 år v.chr. Fortet består av tre deler  og vi nøt den flotte utsikten over byen og omgivelsene.

Dagen endte på en flott restaurant ved elven Buna. Her var det også dyrepark hvor de bl.a annet hadde to store brun bjørner og gaupe i bur, blant mange andre. Dyreplageri.!!!!! Maten var god og billig.

24. Bytur til Ulcinj.

Personalet på campingen ordnet med pirat drosje til byen. En koselig fyr kom og hentet oss og tok 5 Euro for turen.

Ulcinj er en kommune og by helt sørøst i Montenegro, på grensen til Albania. Den er en av de eldste byene på Adriaterhavskysten , og en typisk badeby med en flott badebukt. Byen gir en smak av Albania uten at en har krysset grensen. Befolkningen er 61 prosent albansk (68 prosent muslimer) og er et yndet sted for Kosovo ferierende. Dette p.g.a. at den er en mye bedre enn de albanske badebyene har jeg hørt.

De elegante minaretene og moskeene og de travle handlegatene kan minne en om Østen . Her finnes masse hoteller og en fin "Gamle by" oppe på fjellet. Spiste en god og billig middag til 4 Euro pr. pers. og hadde en koselig dag i byen.

23. Våre svenske venner byr på kaffe likør.

En god latter fikk vi da de  åpnet flasken med likør som de hadde kjøpt på Citti  Park i Flensburg.  Fløten i likøren hadde skilt seg og bestod nesten bare av hvite klumper. Det kom forslag om at teskje og tannpirker måtte komme på bordet.  Mye moro fikk vi ut av den flasken, men den ble langt fra tom.

22. 14 km med sandstrand er ikke til å grine av.

Det var det som møtte oss på Beach Safari camping .(5/9-16) Veldig varmt og mye folk på stranden. Vi hadde hatt det  varmt på hele turen  så det eneste vi tenkte på var å parkere i skyggen.  Det fant vi under noen store trær. Uværet kom om kvelden lyn ,torden , vind og pøsende regn. Hadde markisene ute så om natten måtte vi opp for å redde de .

Neste morgen etter å ha tømt lukene for barnåler ( lengden på disse var ca. 15 cm) flyttet vi vekk fra trærne og  ut til strandkanten.  1 m fra bilen begynte stranden med den sorte sanden og det nydelige bade vannet. Kan ikke klage på den utsikten.

Prisen på campingen var 21 E pr. natt.  Dette var en veldig stor camping med både hytter og vogner for utleie. Stor restaurant , strandbar og masse solsenger og parasoller på stranden. En del slitasje på det sanitære anlegget , men varmt vann i dusjen var det i hvert fall.  Vi ble her frem til 11/9 med flere utflukter.

21. På vei mot Albania.

Den 5/9-16 drar vi videre nedover kysten av Montenegro og her er det mange perler. Mange flotte bukter stappfulle av solhungrige folk. Kjører opp i fjellsidene og så ned igjen til neste bukt.

Veidekke er helt elendig, lapp på lapp og mye trafikk.  Kjører fra Bijela -  Kamenari så ferge over bukten til 9 E. Donja Sutvara - Radanovici  og de store byene Budva og Boreti. Når vi ikke er nede ved kysten  kjører vi oppe i fjellsiden med en fantastisk utsikt. Becici - Kamenovo - Przno - Milocer - Rezevici - Petro Vac -  Kufin - Misici - Durmani - Sutomore - Bar - Zaljevo - Bratica og Ulcinj.

Denne strekningen  på ca. 9,4 mil har tatt oss 6 timer med litt mat og drikke pauser og kjempe mye trafikk. Svingete vei og mye bebyggelse. Folk i veibanen og biler som kjører rett ut foran oss.  Det går i 40 - 50 omtrent hele veien.

Ankom Beach Safari camping ca. 5 km sør for Ulcinj og nær grensen til Albania  ganske slitne av all trafikken.

20. Camping Slokovic.

Fem dager ble vi her på campingen i Bijela i nærheten av Herceg Novi helt nede ved  Adriater havet. Jeg stod vel litt over badingen og spaserturene de første dagene etter at jeg skadet foten , men de andre koset seg i det varme vannet." Svenskene" hadde med seg krykker så etter hvert kunne jeg følge med de.

Rundt oss på campingen vokser druer, oliven,  fiken, granatepler og en annen frukt jeg ikke vet navnet på. Har derimot smakt den da noen faste campere fra Bosnia kom bort med smaksprøver  og gode var de.

Driveren  var en veldig hjelpsom og koselig mann som tok seg personlig av alle som befant seg på campingen. Siden turister må betale 0.90 E hver dag under oppholdet i Montenegro ordnet han dette for oss. Også andre camping drivere har gjort dette for oss etter at vi dro fra Camping Zlokovic.

Campingen hadde vel ikke de beste sanitær forhold, men helt greit for oss.

Brannen jeg skrev om sist, den på den andre siden av bukta brant fremdeles da vi dro herfra etter 5 dager.

Strandpromenaden hadde bra spisesteder som ble hyppig benyttet, godt med husmor ferie. Billig  er det også å spise ute her.

19. Uhell under bading.

I går skled jeg i trappen fra bryggen ned i vannet. Runde rør med grønske og rur på så nå sitter jeg med benet høyt og mest sannsynlig brudd i to tær. Er ikke gangbar , sitter i skyggen med benet høyt og tapet. Dette var super kjedelig, benet er så vondt og  hovent at jeg får holde meg i ro noen dager. Fikk tid til å skrive her da og mine reisevenner kom med ovnstekt pizza til lunch så skal ikke klage.

18. Full fyr i åsen over oss.

Det startet en brann i åsen over oss første ettermiddagen vi kom hit.  Den utviklet seg raskt i det tørre landskapet. Montenegro har ingen helikopter til hjelp så det ble en stri tørn i den bratte åsen for brannmennene bare 1 km unna oss. Det røyk fremdeles dagen etter og på nytt begynte det å brenne og det samme skjedde i dag den tredje dagen. I dag derimot fikk de hjelp av fly mest sannsynlig fra Kroatia.

Samtidig som brannen startet her begynte det å brenne i fjellet på andre siden av bukten, tror den har slukket nå.

17. Vi ser havet.

Endelig etter 16 dager ser vi havet. Har jo valgt innlandet i flere land for å få se mest mulig , men det skal bli deilig med et bad i havet.

Kameno - M2 - E65  Kumbor - Denovike og så til camping i Bijela.  Campingen  ligger helt ned til strandpromenaden, så det er kort vei til havet. Vi har folk innpå oss på alle kanter så den er i trangeste laget. Vi kom den 31 august og reiser  mest sannsynlig videre den 5/9. Bijela er en landsby i nærheten av Herceg Novi. Restauranter og barer langs strandpromenaden og mye folk overalt. Rett ved campingen ligger Montenegros største skipsverft.

16. Norsk politi på vakt.

Hadde lest om en del regler vi måtte forholde oss til når vi krysset  grensen til Montenegro. Kunne ta med 1l sprit og  2l vin. Noe vi hadde i overkant av. Videre måtte vi ha internasjonalt førekort, som vi ikke hadde. Grønt forsikrings kort var også pålagt å ha med. Heller ikke det hadde vi, men fikk mailet et over fra Tryg forsikring i Blagaj og de skrev det ut på campingen.

Ut av Bosnia Hercegovina bad politiet oss om å kjøre til siden for en 1 minutts kontroll. Det var en hyggelig ung franskmann som kom inn i bilen, men lette ingen steder. Derimot sa han at vent 2 minutter så får dere snakke med en norsk politimann.

Det viste seg at utenlandske politi fra EU jobbet her som grensevakter og det kom en koselig fyr fra Lillehammer som ville vise vognkortet vårt til de bosnisk grensevaktene. De fortalte at vi måtte kjøre forsiktig for i Montenegro var det ingen som respekterte trafikkreglene.

Dro så videre til tollstasjonen i Montenegro. Her var det bare pass og grønt kort de ville se og ingen kontroll av bilen.

15. Over mange fjell på elendig veidekke mot Montenegro.

Dro fra Blagaj tidlig om morgenen for å slippe den verste varmen, vi hadde hatt 37 grader de siste dagene uten et vindkast. Lite ante vi om område vi skulle kjøre i. Høyt opp på fjell og ned igjen før vi kjørte opp igjen    ( med varmeapparatet på for at motoren ikke skulle koke ) og like varmt her som i lavlandet.

"Svenskene" kjørte foran og valgte først en vei med forbud for biler over 3,5 tonn, så smalt ble det når vi møtte biler, men pent var det her.  M-17.3 Hodbina - Rotimlja - M17.3 /m-6 Masline - Poptati  massevis av druestokker langs veien. Stolac - M6 - Zegulja og opp på fjellet på en elendig smal vei og alle rasteplasser fulle av søppel.  Kotelic - opp og ned av fjell til vi kom til Strujici hvor det flatet ut til en kjempestor slette. Her ble det dyrket enorme mengder med frukt og grønnsaker som vi kunne kjøpe fra boder langs veien. Galicici - Velicani -  Dubljani - Dracevo - Drijenjani - Tulje - Zakovo - Dobromani - Stavro Slano  og så kom vi snart til tollen ut av Bosnia Hercegovina. Fjellene vi har kjørt over i dag er ikke dekket av grønt som tidligere , men steinete og rasfare flere steder.

14. Mostar et gufs fra fortiden, men også en perle.

Verten på campingen i Blagaj kjørte oss frem og tilbake til Mostar 10 km unna  for 15 Euro.

Få byer var så mye i media under krigen på Balkan. Å vandre gjennom gatene er et gufs fra en krigsherjet fortid. Masse kulehull i bygninger og utbombede ruiner minner alle på de grusomme hendelsene. Den Bosniske - Hercegovinske  byen er inntyllet i en vond fortid, men med en bro som leder an i en god fremtid.

Broen Stari Most er buet 21 meter over bakken, og var tidligere verdens største. Den ble bygget på 1500 tallet av tyrkerne og går over elven Neretva. I 1993 ble den bombet av kroatiske styrker, men bygget opp igjen i 2004.

Gamle byen Carsija er et "must" på listen hva en må se i Mostar.  Når en vandrer på de såpe glatte steinbelagte gatene ( beklager , men damer med høye heler bør holde seg unna gamlebyen ) mellom de naturstein bygde husene blir en i godt humør. Noen vil kalle butikkene "jalla butikker", men her florerer det av håndverks butikker hvor en kan kjøpe alt fra vakre smykker til skredder sydde klesplagg for en rimelig penge. Gode restauranter og kafeer langs elvebredden. Maten vi spiste til lunch skulle komme etter 15 min, men tok 50 min . Hva gjør vel det når den smakte nydelig, var billig og vi har all verdens tid.

Gamlebyen står på Unesco`s liste over verdensarv. Dra hit!.

13. Blagaj

Konflikten i Bosnia var den blodigste og mest kompliserte av krigene ved oppløsningen av  det tidligere Jugoslavia. Den varte i 3 år fra 6 april 1992 til 14 desember 1995.  Når vi i dag spaserte de 2 km inn til sentrum av Blagaj var det den store kirkegården  vi la merke til og den minnet oss på hvor ille de hadde det her under krigen. 

Blagaj er en liten landsby/by ved elven Buna. Vannet kommer ut av en hule/grotte  i en 2oo m høy fjellvegg og danner elven Buna. En sultan  bygget  rundt 1520 tallet en Tekja/ kloster rett ved grotten, som i dag regnes for et nasjonalt monument.

Rundt elveutløpet er det etter hvert bygget flere restauranter og jeg tror ikke det finnes et annet slikt sted i verden. Helt spesielt og nydelig. Må sees!

Ps. Spiste vår beste middag på turen  her nede ved  elven Buna.

I morgen står Mostar for tur.

12. På vei til Blagaj.

Kjører på E 761/ M 5 mot Blagaj.   Vi bruker 6 timer på denne turen som bare er 17,5 mil.   Kjørebanene er smale og svingete. Gjennom trange  pene daler langs elver og vann  hvor folk bader og fisker. Små husklynger og få større byer . Over grønnkledde fjell  , hvor varmeapparatet må på igjen for å avlaste motoren. 

Nede i  lavlandet sitter unger langs veien  og selger bringebær og bjørnebær som nå er modne.

Bravnice - Babin Potok - kopcik  og over på M 162.   Humac - Lug - Gracac og inn på M17/E73.  Grabovica - Potoci  og så opplevet vi den første ulykken. Tre biler i hverandre hvor en lå utenfor veien, men vi var heldigvis ikke innblandet. Kjørte så forbi Mostar som vi skal besøke senere.

Stoppet langs veien for å spise pizza. Damen bak disken kunne ikke engelsk og tysk så vi pekte. Pekte på fire store biter som lå ferdig stekte i disken og bort på ovnen for at hun skulle varme de. Det jeg ikke tenkte på var at i ovnen lå det kylling. Så når vi var mette av pizza kom damen ut med et stort fat med kylling og salat. Heldigvis tok hun fatet tilbake.

Ligger nå på Mali  Wimbledon camping 2 km fra sentrum av Blagaj . Pris 19 E og vi betaler 15 E for å bli kjørt frem og tilbake til Mostar 10 km unna. GPS på campingen N 043.15`78" E 017. 52`67".  Rent og pent her , men sloss med fluer og mygg. Drar til Mostar i morgen.

11. Jajce i Bosnia Hercegovina

Vi stoppet på Auto camp Jajce  N44.21.100.  E 17.13.598. hvor vi tilbragte 3 netter til en pris av 108 marka.

Jajca er en liten by hvor det er lett og orientere seg, den ligger sentralt ikke bare geografisk, men også kulturelt. Jajce har vært hjemmet til middelalderens konger, ottomanske  guvernører. Tidligere president Tito startet også sitt kommunistiske virke her.

Besøkte ruinene etter festningen, slottet og katakombene.

Pleiva Falls er en 20 m høy foss hvor 2 elver møtes. Pleiva Lakes er et vakkert område som ligger nær campingen med muligheter for friluftsliv og vannsport. Mange turister over alt.

En flott by som er verdt et besøk.

10. Vi drar mot Jajce .

Drar mot Jajce på M-5 - E 761. Runde åser og grønne sletter, så inn i et område med skogkledde fjell på alle kanter. Bravsko - Klenovac - Velagici så Kljuc. Hvor vi stoppet

 for lunch.  Kokka snakket norsk og fortalte at hun hadde bodd 1,5 år i Lyngdal. Hun skulle lage god kylling rett til oss og god var den.

Kjører videre : Rudenice - Velecevo - Ribnik og opp på fjellet. I de lange oppover bakkene setter vi på varmeapparatet for at motoren ikke skal bli for varm. Fy f........ det er nesten ikke til å holde ut. Ute er det 30 grader.

Så bærer det nedover.  Majdan - krecana  og til Jajce hvor vi skal campe noen dager.

9. Bosnia Hercegovina.

Fra Prijeboj i Kroatia tok vi vei Nr.  504 inn i Bosnia Hercegovina og byen Bihac. Denne veien var helt topp med nytt asfaltdekke.  Ligger nå på en fin camping langs elven Una rett utenfor Bihac til 19 Euro.  N 44.46.970`-  E 15.55.492` Reiser videre i morgen 24.08 etter 2 netter her mot Bosanski Petrovac på E761 i Bosnia H.

8. Fremdeles på vei mot Plitvice Nasjonalpark.

Kjører på vei Nr. 36 - Lekenik - Duzica - Petrovec - Nr.3o - Mala Gorica - Brest pokupski - Nr. 37 - Novo Seliste - Zupic - Gora - Graberje - Marinbrod - Kihalac - Prekopa  - Glina .  Alle er små plasser som en neppe finner på kartet. Videre på Nr.6 hvor vi kjørte gjennom et område med forferdelige hus. Gaten hadde passet i en skrekkfilm. Satornja - Voijisnica - Vojnic  hvor vi stoppet for en kaffe  pause.

Folkene på uterestauranten fektet med armene lo og skrålte da vi skulle parkere de store bilene på den smale parkeringen. "Svenskenes"  bil er jo 9 meter lang. For å si som sant var kom bordene  ganske nær bilene.

Ruten vi kjører nå er på" bondelandet". Fraflyttede hus og påbegynt bygging av hus som folk har gitt opp å gjøre ferdig. Lite folk er å se.

Så kjører vi inn på vei Nr. 1. Blagaj - Pavlovac - Niksic Donje - Taboriste  og Radic. Vi er nå inne i et turist område med masse folk, hoteller og restauranter. Fossefall under restauranter og veldig pent. Novo Selo - Ostarski Stanovi  - Rastovaca og  Plitvice. Lange -  lange - køer med  folk som skal betale seg inn i parken og stapp fulle parkeringsplasser . Vi fikk ikke satt fra oss bilene og måtte kjøre videre. Dette var et stort tap, men vi tenker å ta en leiebil senere  for vandring i parken.

På vei til Plitvice Nasjonalpark.

Vi er lei av motorveier og vil besøke innlandet. Satt gps`n på Plitvice nasjonalpark.  Nasjonalparken er et av Kroatias mest ettertraktede utfluktsmål og er nesten 20 hektar stor. Den ligger rundt Plitvice- sjøene i ingenmannsland mellom Zadar og Zagreb. Her er 16 smaragdgrønne innsjøer og en rekke fosser omkranset av skogkledde karstfjell. Karstfjellene er porøse kalkklipper, som lar nedbøren forsvinne ned i underjordiske elver og huler.

Innsjøene som ligger høyest (636 m.o.h.) mates av en rekke små vannløp og er innbyrdes forbundet via små og store fosser. Hovedattraksjonen er  den imponerende fossen der elven Plitvica stuper 76 m rett nedover en loddrett klippe.

Nasjonalparken har et rikt dyreliv med 140 ulike fuglearter, samt ulver, bjørner, grevlinger og villkatter. ( ja, jeg har lest meg opp nå.)

6. Zagreb.

Zagreb var den første byen i Kroatia vi skulle besøke. Bodde på camp Zagreb litt utenfor sentrum  N45.48.131`  E15.49.638 . Prisen pr. natt 30 Euro, men her var det ikke mye som manglet.  Hundene hadde t.o.m. sin egen dusj. Campingen stilte med  minibuss som tok oss inn til sentrum til en pris av 16 euro. Turen tilbake med drosje ble billigere.`

I byen var det et yrende liv. Utendørs kafeene var nærmest fulle av folk og godt var det med et glass kald hvitvin i varmen.  For å få litt oversikt  hoppet vi på en turistbuss som tok oss til de mest kjente plassene.  Markuskirken  med  det kulørte taket prydet med Kroatias og Zagrebs våpenskjold er spesielt og  rett ved ligger Kroatias parlamentsbygning, Sabor og regjeringsbygningen. Ja, vi traff faktisk på presidenten også da han snakket foran et tv team på torget. Mange museer, gallerier og parker finnes . Vi vandret rundt på Trg Petra Preradovica  "blomstertorget" hvor de flotteste buketter gikk for 10 kuna og gatemusikanter spilte og sang. Videre oppover trappene til det store frukt og grønt markedet .Det sydet av folk under de fargerike parasollene hvor de selger frukt og grønt, lufttørket skinke, ost og honning. I nederste del av torget solgte de også håndarbeid.

Små designer butikker og kjente merkekjeder ligger side om side med  foretak som holder liv i gamle håndverkstradisjoner som hattemakere, gullsmeder og skreddere m.m. Vi har bare sett en liten del av denne store byen. Drar dere hit så kan jeg anbefale dere og forberede besøket litt mer enn hva vi gjorde. Les om byen og velg en kald dag.

5. Overnatting.

Vi har overnattet mest på rasteplasser. Med " sov i ro " i ørene kan du holde noe av støyen fra motorveien borte, er du så heldig å få en kjølevogn som nærmeste nabo hjelper ikke "sov i ro" mye. En fordel har mannfolka  vi har med oss og det er nedsatt hørsel.

Camping plassene vi har vært på har kostet fra 15 t.o.m. 30 Euro. Det er nå høy sesong så campingene vil bli billigere i september.

4. Veiavgifter på motorveiene.

Danmark og Tyskland har heldigvis ikke hatt veiavgifter på vår rute, men Østerrike - Slovenia og Kroatia vet å ta seg betalt. ( slik som Norge ) Har du bil over 3.5 tonn i Østerrike må du kjøpe en " go brikke "som du må lade med penger på en bensin stasjon før grensen. Denne virker også i Slovenia. Vi ladet opp for 134 Euro , men  vet ikke om det er nok til tilbake turen også. Under 3.5 tonn kjøper du et klistremerke til å lime på vinduet når du forteller hvor du skal og hvor lenge. I Kroatia trekker du billett på motorveien, her har noen nektet oss i å bruke kort når vi skal betale. Euro går bra alle steder.

3. Det kunne lett gått galt på motorveien.

Vi kjører mot Zagreb i Kroatia gjennom Østerrike og Slovenia, hele tiden på motorveien. Et sted på veien hvor de hadde veiarbeid kjørte en bil forbi oss i veldig høy hastighet i den smale filen. Vi hørte og kjente at han kom borti bilen vår og bare gasset på videre. Når vi senere stoppet for en pause var vi spente på hvordan bilen så ut. Kunne ikke tro hva vi så . Ikke et eneste merke. Mest sannsynlig var det speilet hans som traff oss.

2. Lubeck.

Ut på motorveien mot Lubeck . Da vi denne gangen ikke kjørte i helgen var motorveien full av trailere og privatbiler, men det gikk greit. Lubeck er kjent tilbake til Karl den stores tid og oppstod som den slaviske byen Liubice langs en gammel handelsrute som gikk fra Nordsjøen mot Elben og Trave. Hansa byen Lubeck er nord tysk havneby i delstaten Schleswig-Holstein nordøst for Hamburg.

Gamlebyen ligger på et høydedrag mellom elvene Wakenitz og Trave  som knytter den til Østersjøen ved Travemunde 15 km lenger nord.

Lubeck blir kalt byen med de 7 tårn etter kirke tårnene som dominerer silhuetten av gamle byen. Vi var oppe i ett av tårnene og hadde en fantastisk utsikt over byen.

Hansabyen Lubeck ble i 1987 oppført på Unescos verdensarv liste. Denne byen er verdt et besøk.

Vi overnattet på en parkeringsplass i sentrum beregnet på bobiler N59.54.829`  E10.44.324` . Etter en nydelig frokost på en uterestaurant og sightsing i byen dro vi igjen ut på motorveien.

1. Gode venner.

Hadde avtalt å møte Agneta og Rune, våre svenske venner , i Flensburg. Dit kom vi søndag den 14 klokken 23 om kvelden .  Tok ferge fra Langesund til Hirtshals og så bar det ut på motorveien uten stopp før Flensburg. Det er alltid hyggelig å møte " svenskene " som vi kaller de.  Overnattet på bobil parkeringen på Citti park. Siden " svenskene " skulle være våre reise venner og hadde kjørt ruten mot Kroatia tidligere hang vi oss på.

På biltur gjennom Europa.

Har ikke vært spesielt flink til å skrive om turene vi har hatt de siste årene. Som den flotte seilturen eller turen til Portugal tidligere i år. Får prøve å være litt flinkere nå på vår biltur gjennom Europa.

2016