fredag 23. august 2013

1028 mil på veien - hjemme igjen.

På vår flotte tur i nord har vi tilsammen kjørt 1028 mil på 7 uker. Kunne nok lagt opp ruta annerledes , men gjort er gjort og vi har hatt det topp. Vi er så glade for å ha tatt denne turen og vår kunnskap om nordområdene er blitt betydelig bedre.

Vil takke alle vi har blitt kjent med på ruta vår for at dere  har bidratt med informasjon og gjestfrihet slik at  turen har blitt  en viktig begivenhet i livet vårt.

Spesiell takk igjen til Meca Storslett Auto som gjorde det mulig for oss å reise videre nord . Også takk til Motorcar i Karlstad AB som gjorde det mulig for vår 15 år gamle bobil å komme hjem på egne hjul.

En liten hilsen til de rette instanser i nord , spander gjerne litt mer enn" en bøtte" med asfalt på de dårlige veiene deres.

Dine i Gullspång ble reddningen.

Etter at vi fikk fikset bilen  dro vi tilbake igjen til  overnatting i Åmål , så til Dine i Gullspång N58.58.929. E14.05.958. Dette ble reddningen da vi måtte være ute lenger enn vi beregnet. Dusj hver dag, stekeovn til kjøttet vi hadde kjøpt som ikke fikk plass i fryseren vår og hyggelig selskap.

Kom til Dine den 9/8 og om kvelden var det full fart isammen med naboene i blokka. Alle laget litt mat og tok med ut til langbordet. Vi var tilsammen 10 stykker og festen varte til langt på natt. Kjempekoselige naboer Dine har fått i den nye leiligheten sin.

En tur på kafe i Gullspång, en fottur i skogen og en biltur til Mariestad ble det i dagene vi tilbrakte hos Dine. Hun byttet også til en større og finere leilighet mens vi var der.  Den 13/8 kjørte vi hjemover . Takk til Dine og naboene for en hyggelig tid i Gullspång.

Nå bar det hjem til klesvask ,tømming av bilen og hagearbeid.


torsdag 22. august 2013

Motorstopp.

Kjørte til Åmål igjen da vi nesten var tomme for diesel og i Svanskog finnes ikke bensinstasjon. Stoppet på Preem og fylte opp tanken. Når vi da skulle starte bilen igjen var alt dødt. Så der stod vi da ved pumpene og kunne ikke kjøre videre. Etter en stund ble vi skjøvet litt fremover, men stod nå rett ved påfyllings plassen til stasjonen. Ingvar fikk lift til et verksted 5 min før de stengte for dagen. Mekaniker skulle komme ned til oss klokken 08 dagen etter ble resultatet .Eieren av stasjonen samlet om kvelden noen sterke karer og fikk dyttet oss til en tryggere plass på stasjonen. Dette var en pyton dag.

Her overnattet vi da og klokken 08 kom tre stykker fra verkstedet, men de fant ikke feilen. Så var det bare  å ringe etter kranbil og vi ble slept 7 mil til Mekonomen i Karlstad. Klokken 14 begynte de på bilen og klokken 15.30 var den fikset. Vi ble severt kaffe og kjeks på peronalrommet mens  de jobbet med bilen. Regning på 2000 kroner.

Da vi ventet på at de skulle finne feilen kom en mekaniker ut i resepsjonen hvor vi da satt og sa at tenningslåsen var i stykker. Sjefen fortalte  oss da at de ikke kunne få en ny før mandag og i dag var det torsdag. En eldre dame , som også ventet på sin bil,   sa da med en gang. Da blir dere med hjem til meg i helgen. Snille folk finnes visst over alt. Det viste seg at dette ikke var feilen, men en avbrent ledning i en kontakt.

Huset er ikke ledig enda og vi vil hjem.

Overnattet i Mora og reiste så til Åmål  hvor vi fant en plass på odden og stod til dagen etter. Etter handling av kjøttvarer vi skulle ha med hjem kjørte vi til Årjeng Da vi kom dit ringte telefonen og de vi hadde lånt ut huset til ,som skulle reise etter to dager, ville bli en uke til. Vi ble helt fortvila.

Vi hadde 5 kg med molter i kjøleskapet, som vi hadde kjøpt i Åre og de var da frosset i to 2,5 kg poser, men var nå nesten helt tint. Pakkene var så store at de ikke gikk inn i fryseren vår. Da jeg åpnet kjøleskapdøra rant det moltesaft ut på teppet og alt som lå under de var fulle av saft.

Ringte til Fred og Kari ,som har leilighet i Svanskog, og spurte om de hadde plass i fryseren og om noen hadde nøkkel. De ble reddende engler. En kamerat hadde nøkkel og han låste opp for oss da vi kom frem . Moltene var reddet , men vi var bondefanget. Takk Kari og Fred.

Vi føler oss hjemme i Åre.

Det er så rart selv om vi ikke har møtt Agneta og Rune på lenge føles det bestandig som forrige møte var i går. Derfor sier vi at vi føler oss" hjemme" isammen med de.

Fikk noen kjempekoselige dager , med plenklipping he - he  Ingvar syntes det var så morro å sitte på deres plenklipper at vi nesten ikke fikk han av. Tilslutt måtte jeg" lissom besvime" av sult før han hoppet av  klipperen og vi kunne spise.

Ble invitert på kaffe og nydelig hjemmelaget molteis hos eldste sønn og samboer på den andre siden av Storsjøen .Besøkte også Rune`s søster og svoger  på deres strandparadis ikke langt fra Stugun. I Stugun har Agneta og Rune kjøpt seg et nytt hus  som vi tittet på. Der kommer det til å bli koselig. Gid hus og tomteprisene her var slik som i Sverige. 

Etter tre overnattinger og  hyggelig selskap dro vi til Mora og håper at de snart tar turen til Norge.

På vei til Agneta og Rune i Åre.

Dro fra Lofoten i overskyet vær med yr, men det ble sol og flott utpå dagen. Kom da til Kiruna for tredje gang på denne turen og det ble "innlandsvegen" sørover. ( samme vei vi kjørte oppover.)

Overnattet i Jokkmokk på en super villcamp N 66.38.580. E19.49.468. nede ved et vann, nydelig solnedgang kl.23. Kjørt 56 mil i dag og det er 65.4 mil til våre venner.

Stopper i " lappland " et sted jeg ikke husker navnet på og bestiller frokost. Denne kafeen var samtidig vinmonopol, dagligvarebutikk, glassmagasin, garnbutikk, klesbutikk,  post , bank m.m. Alt mulig innenfor fire vegger. God mat hadde de også.

I Moskosel stopper vi på Rallarmuseet med loppis. Kaffe og vafler ute på den gamle jernbanestasjonen i solskinn og to dokker fra loppis.

Neste stopp er Arvidsjaur, en koselig by med uterestauranter og mye folk i gatene.

I  Renvallen besøkte vi " arctic glas " som ble drevet av  ekteparet Uta og Tord Fransson. Mannen  solgte glasset hun sandblåste og serverte kaffe på verandaen. Motivene på glassene var hentet fra nærmiljøet som bjørn, mygg, ( og de var det mange av der ) gaupe og rype m.m. Kjøpte med oss fire snapseglass til våre venner.

Klokken 23 kjørte vi med slukkede lys på bilen inn i hagen til Rune og Agneta og parkerte. Ville ikke forstyrre så sent, men jamen ble vi oppdaget da Rune slapp ut katta.


Elgene ble nærgående i Holandshamn.

Vi stod parkert på tunet hos Annelise og Fred og hadde elg ved bakdøra på bilen flere ganger. De spradet også rundt på tunet og så ikke ut til å bry seg om at vi var i nærheten. Også en rein vandret rundt der. Videre så vi flere ørner i luftig svev over oss når vi gikk tur.

På vei til Annelise og Fred i Lofoten.

Fortsetter sørover - 93 -Siebe - Oskal -  og inn i Finnland 93 - E8/21 Jatuni og mange andre  rare navn i Finnland jeg ikke rakk å skrive ned i det vi kjørte forbi, for finsk kart hadde vi ikke med. Vi kjører etter Gps`n. Så Sverige -  E45 - Øvre Soppero - E10 - Stoppet for natten 5 mil før Kiruna. Har da i dag kjørt 40.7 mil og 29 grader ute.

Neste dag våknet vi til strålende vær  igjen og kjørte til Holands hamn i Lofoten, en alldeles nydelig tur i flott landskap. Koset oss der i 2 dager med god mat og hyggelig selskap før vi takket for oss og kjørte mot  Åre i Sverige og våre gode venner Agneta og Rune.

Kautokeino - Juhls Sølvsmie.

Vi kjører videre mandag den 29/7 på vei -92 - Jergul ( rom til leie og kafe ) - så bar det oppover - Kautokeino Kommune  og Kautokeino.

Kautokeino er Norges største kommune med ca. 3000 innbyggere og  100 000 rein. Om sommeren er reinen på sommerbeite som strekker seg fra Porsangerhalvøya i øst til Lyngen i vest. 70 prosent er samisktalende. 25 prosent er tilknyttet reinnæringen som er hovednæringen i kommunen.

Kautokeno er senter for  utdanning og forskning med bl.a Samisk Høyskole, Reindrift skole, Nordisk Samisk institutt, Urbefolkningssenter,  Vitenskapsbygget m.m. En fin  og åpen by.

Her finnes Thonhotell, motell, camping, matbutikker,  villmarksenter og spisesteder m.m.

Familen Juhls sølvsmie:

Frank og Regina Juhls traff hverandre i Finnmark og har gjennom et langt liv bygget opp et fantastisk hus, mener å ha hørt at de brukte 10 år på hvert rom. De startet med tomme hender i en tid da det ikke fantes veier. Samene så hvor flinke de var med hendene og ville ha de til å lage smykkene sine. Da reiste den ene eller begge to, husker ikke dette helt, til Danmark for å lære sølvsmed yrket.

Parets interesse for samene her hjemme til nomadekulturer i  fjerntliggende land gjenspeiler seg i arkitekturen på det flotte huset og selve utstillingen.
Her var ikke bare utstilt deres sølvsmykker og malerier, men kunsthåndverk fra det fjerne utland selges. Noen av samenes eldre bruksting var også utstilt. En blanding av gammelt og nytt, natur og kultur.  Mens vi rusler rundt spilles klassisk musikk og vi nyter alt sammen.

Det er  deres datter som i dag driver stedet  og jeg tror de har 14 ansatte der . Hun holder på med et mosaikk bilde på veggen ved siden av inngangsdøra. Hit folkens må dere dra hvis dere er nær Kautokeino. Dette er den mest besøkte severdigheten i Finnmark.


Fra Pasvikdalen til Karasjok.

Etter å ha overnattet på campingen til familien Randa bar det mot Karasjok og Finnmarksvidda. Kjørte tibake til Kirkenes på 885 så E6 mot Tana Bru. Tok av rett før Tana Bru på 895 og endte i Polmak Finnland - 970  langs Tana elven - E75 Utsjoki og over til Norge igjen - E6. Leavvajohka - Suppariok - Nedrenes - Seilnes - 92 - Karasjok.

Vi kom til samenes hovedstad Karasjok om kvelden så det nasjonale samiske museum var stengt, men vi så sametinget . Det første sametinget ble åpnet av kong Olav den 5. oktober 1989. Den 2. november 2000 ble den nye sametingsbyggningen offisielt åpnet av kong Harald. Bygget hadde en spesiell arkitektur som i seg selv er en attraksjon. Sametinget har som overordnet mål å legge forholdene til rette for at de samiske folkegruppene i Norge skal kunne sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.

Tallet på rein med tilhørighet i Karasjok er nærmere 50000, men vi så ikke en eneste en her forde de nå er på sommerbeite.De beiter om sommeren  på Magerøy, Porsangerfjorden og Laksefjorden

Vi overnattet på et gammelt kulturhistorik samisk sted ved en elv rett utenfor  Karasjok. Vi gikk ikke oppover elven for å se de forskjellige kulturminnene da myggen var så plagsom, men vi hadde et bålsted med vedlager rett ved bilen og en gamme.

Midt på natten gikk alarmen da mange samer kom til plassen og skulle hente ved til bålet de tente i gammen, men om morgenen når vi stod opp var det bare en same igjen her.

Vi kjører videre mot Kautokeino.

Grensepolitiet i Nyrud og soldater ved Treriksrøysa.

Når vi kjørte rundt i Finnmark og fortalte folk vi møtte at vi skulle til "Treriksrøysa" i Pasvikdalen sa de at vi måtte innom politistasjonen i Nyrud - grensepolitiet. Først skjønte vi ikke hvorfor, men så ble vi fortalt at de gjerne ville ha besøk, da de ikke hadde mye å gjøre og kjedet seg.

Så vi dro til Nyrud  veiens endepunkt, som vi først oppdaget for et par år siden på værkartet på TV. Her lå Nyrud  gård i Øvre Pasvik Nasjonalpark ,som var grensepolitiets stasjon. Ikke noe annet fantes der. Vi kjørte inn på tunet og ble møtt av en hyggelig politimann fra Båtsfjord som tjenestegjorde der i 6 måneder.  Han fortalte at det var rift om jobben . Hadde sett veien inn til Treriksrøysa som var belagt med grov stor pukk og da mener jeg virkelig store steiner. Vi lurte selvfølgelig på om vi kunne kjøre inn de to milene med vår bil. Han sa at "det går nok greit" . Videre ble vi invitert til å grille på tunet, men siden han hadde familien på besøk dro vi tilbake til veien inn til Treriksrøysa.

I begynnelsen av veien var det mulighet for å snu, men vi tenkte at veien må jo bli bedre etterhvert så vi fortsatte. Senere forsvant snu mulighetene og vi måtte bare fortsette de to milene inn. Veidekke ble en kort stund noe bedre med sand som dekke, men så ble det store fordypninger og store steiner som kom opp av grunnen. Det var som å kjøre i et elveleie, kopper og glass skranglet . Jeg måtte ut av bilen for å se om vi gikk nedi hullene, mens Ingvar sneglet seg videre. NB!!! Lave bobiler ikke kjør inn til Treriksrøysa. Vi brukte 90 minutter på turen inn .

Kom frem til veiens ende og hadde nå 6 km å gå opp til Treriksrøysa på den varmeste dagen på turen. For å holde myggen unna tok vi på oss det lette regntøyet, men det ble fryktelig varmt.

Gikk oppover isammen med tre andre og jeg hadde ryggsekken full av sjokolade , som vi skulle gi til soldatene på vakt der oppe i skogen. Når vi startet på spaserturen visste de selvfølgelig at vi var underveis og hadde kokt kaffe på bålet til oss. Her opp er det ikke mange skrittene til Finnland og Russland. Det ble en koselig stund isammen med de kjekke guttene før vi vendte nesa nedover igjen og ut den grusomme veien. På tilbaketuren dunket vi nedi , men har ikke oppdaget noen skade på bilen.

Personbilen kjørte ut foran oss for å stoppe biler på vei inn da det bare var plass til en bil i bredden. En bil hadde ihvertfall fått beskjed for den hadde kjørt inn i skogen, to andre måtte rygge ut av veien og inn i krattet.




onsdag 21. august 2013

Pasvikdalen.

Våknet tidlig på morgenen til fint , men kaldt vær. Kjørte tilbake mot Kirkenes, fortsatte så på vei 885 de 10 milene inn til Nyrud. Veien her var helt elendig med" vrengt asfalt" vet ikke ellers hvordan jeg skal forklare det. Grusom vei helt frem, men vakker natur. Pasvikdalen strekker seg sørover som en norsk kile mellom Russland og Finland. Her går også grensa mellom østlig og vestlig natur, mellom den russiske taigaen og den arktiske tundraen.

Sør-Varanger har en grense på 196 km mot Russland. Grensen markeres med gule grensestolper på norsk side og røde og grønne tverrstripete stolper på russiske side. Grensestolpene står parvis ovenfor hverandre fra Treriksrøysa  i sør til Grense Jakobselv i nord.

 Dalen huser Norges største bjørnestamme. Den 119 km2 store Øvre Pasvik nasjonalpark ligger helt sør i dalen. Pasvikdalen har en av de få naturlige granbestander nord for Saltfjellet, og den er fredet. En kan fylle diesel , bensin , handle mat og det finnes to campingplasser i dalen. Etter at vi besøkte Treriksrøysa overnattet vi på campingen til familien Randa. Fru Randa fortalte om kvenene, spesielt de kvinnlige som stod med bibelen i den ene hånden og vaskefilla i den andre." De var så renslige at de vasket familien ut av husene."Et koselig driverpar på campingen som vi virkelig satte pris på.

Bjørnelvdalen - Brattli - Rødsand - Svanvik  - 96 høyden , dette er et militært vakttårn hvor en har utsikt over Svanvikvannet til den russiske byen Nikel og Finnenes Kolosjoki, hvor nikkelverket ble satt i gang 1934, med industrirøyk som spres over innbyggerne bare en mil fra vår egen grense. Vi var ikke oppe i tårnet , men så det. - Stenbakk - Skogfoss - Nyrud og Treriksrøysa.


Grense Jakobselv.

Etter Kirkenes kjører vi  på E 105 Elvenes - så over på - 886 - Jarfjordbotn -  Karpbukt -  Jarfjordfjellet 190 m.o.h  Her oppe står det et skilt med Norges eldste fjell, hvordan har de funnet ut det mon tro? - Bjørnstad - Veien går over et særpreget fjellområde med hvite , krokete bjørkestammer og mange fine fiskevann før den tipper nedover til Grense Jakobselv. Dette er en fin smålakselv, men her kan bare norske og russiske statsborgere fiske , på hver sin side. Ikke lett å fiske her da det står privat på skilter overalt. Noen steder er det bare 4-5 meter over til Russland, og elva er så grunn at den som fristes til en utenlandstur, neppe blir våt på knærne. Vi gjorde det ikke for hadde ikke lyst til 5000 kr i bot og et par dager i russisk forvaring.

Videre nedover den trange dalen ligger flere gårdsbruk . Ved elvemunningen vider landskapet seg ut mot enorme sanddyner og ei praktfull strand mot Barentshavet og her stod det bobiler på rekke. Vi fikk ikke plass. Hadde det vært varmere i været kunne vi ha badet her.

Godt synlig på en knaus i fjellsiden ligger kong Oscar den II`s kapell. Historien er som følger. Bøndene i dalen følte seg ille plaget av russiske fiskere som ikke respekterte grensa og som satte garn inne på norsk område. De klaget til myndighetene, som sendte en kapteinløytnant for å vurdere om militære foranstaltninger var nødvendig. Han avviste planer om kanonbåter og befestninger. Isteden ville han bygge en kirke som var godt synlig fra sjøen. Russerene hadde respekt for kirkebygg, mente han, og i 1869 stod kirka ferdig. Navnet fikk den ved Kong Oscar II`s besøk i 1873.

Da vi ikke fikk plass  ved Barentshavet om natten kjørte vi tilbake til et  fiskevann  og campet. Satt og så på ørreten som hoppet høyt over vannflaten om kvelden.

Fra Bugøynes til Kirkenes.

Den 26/7 drar vi fra Bugøynes i Sør Varanger kommune mot Kirkenes. E6 Bugøyfjord tidligere markedsplass for samer, finner og nordmenn.

I Neiden  hadde østsamene i gammel tid sin vår- og sommerboplass. Vintrene tilbrakte de nord for den finske Enaresjøen. Nede ved elva ligger Finnmarks eldste bygning, det gresk-katolske St. Georgskapellet. Det skal ha blitt reist av den hellige munken Trifon på 1500 tallet. Elva Neiden er rangert som Norges sjuende beste lakselv. I Skoltefossen foregår det fra 29 juni til 10 august et tradisjonsrikt kastenotfiske. Den vakre "stavkirken" i bygda var en del av myndighetenes fornorskningspolitikk. Samene skulle oppgi sitt språk, sin relgion og sine skikker. Og barna ble plassert på internatskoler hvor det norske ble hardhendt banket inn.

I 1826 ble de norsk- russiske fellesdistrikter delt. Norge beholdt hele Neiden. Pasvik ble delt etter den nåværende grensen. De siste større kampene i Sør- Varanger under 2. verdenskrig fant sted i Neiden.

Så drar vi videre - Høybuktmoen  og til  Kirkenes . Ruslet rundt i byen for litt småhandling , et måltid og se byen.

Kirkenes ligger like langt øst som Istanbul og Kairo og like langt nord som Point Barrow i Alaska. Byen er administrasjonsbyen i Sør-Varanger kommune. Ca. 6000 innbyggere i området. Gjennom  mer en hundre år har jernmalmen fra AS Sør- Varanger gruver vært grunnlaget for byen . Da gruvene ble nedlagt i 1996 ble det vanskelige tider, men nå er det ny vekst i området, basert på den isfrie havna og på nærheten til Russland.Servicenæringen er likevel den største næringen.

Byen huset store tyske store tyske styrker under krigen og ble derfor ofte bombet av de allierte. Folk flyktet til gruvegangene ved  Bjørnevatn. Tyskerene brant det som var igjen av byen når de trakk seg ut.  Sovjetrusserne frigjorde området i 1944.

Kirkenes er endepunkt  for hurtigruta, og har alt en trenger. Kirkenes- dagene er den første helgen i august. (tors. - sønd. )

tirsdag 20. august 2013

De hyggelige folkene i Bugøynes.

Det var skiltet bobilparkering når vi kjørte inn i bygda, En trang fylling på siden av den flotte stranden. Tilbud: Illeluktende utedo og liten søppelkasse til en pris av 150 kr. Dette var førsteinntrykket av Bugøynes og som skremte unna ihvertfall 10 bobiler på festivaldagen etter at de hadde lest prisen på lappen som hang på veggen dro de rett ut av bygda. Hadde de blitt værende ville festivalen tjent mye mere.
Dette bør de gjøre noe med. Så til det hyggelige.

Vi kom jo dagen før festivalen startet , men teltet og baren var åpen og mange hadde samlet seg der. Vi gikk inn og kjøpte oss et glass vin. Det var ikke lenge før vi kom i prat med den kjente visesangeren fra nord  Werner Larsen og hans Åshild. Kjempekoselige folk som også presenterte oss for andre bl.a en fisker vi tror het Steve Gunnar Kristiansen, han tilbød oss å være med ut  med båt neste dag. Vi kom i prat med mange hyggelige folk den kvelden og følte oss veldig velkommen. Vi sørpå har mye å lære om gjestfrihet av finnmarkingene.

Neste dag var det tett tåke og Ingvar var litt svimmel av krystallsyke så det ble ingen fisketur.  Derimot ordnet Steve Gunnar og en fiskekompis tre kongekrabber til oss pluss et stykke kveite.  Vi kokte krabbene i bilen og frotset et par dager. Kveita ble tilberedet med bacon, poteter, salat og rømme.

Om kvelden var det musikkfestival hvor Werner  med orkester åpnet festivalen. Han var bare helt rå, Ingvar fikk tårer i øynene og jeg "ståpels" av hans flotte stemme.   Etter dette kom et annet orkester jeg ikke husker navnet på, men de var også helt råe. Folk danset og moret seg. Takker Åshild og Werner for at de tok seg så godt av oss og gjorde oppholdet i Bugøynes til en super opplevelse. Takk også til Steve Gunnar for tilbud om båtturer og kongekrabber. Skulle ønske Bugøynes lå nærmere oss så vi  snart kunne reist dit  igjen, så hyggelig var det  der.  Dere er supre.

Fakta om Bugøynes.

Så bar det nedover igjen på E75 fra Vardø til E6 og Varangerbotn. Senter i Nesseby kommune, et sjøsamisk kjerneområde. Fiske, jordbruk, reindrift, servicenæringer og duodji som er samisk husflid. Området  utmerker seg med en rekke spor etter uavbrutt bosetning i 11000 år, så til Karlebotn, Gandvik og Bugøynes.

Da vi kjørte mot Kirkenes fikk vi se et skilt med festival i Bugøynes så vi tok av på den to mil lange sideveien  og det angret vi ikke på. For et herlig lite samfunn, folkene der var så vennlige og snille mot oss.

Først litt fakta om Bugøynes:
Bugøynes ble bygd opp av finske innvandrere, de såkalte kvener, i 1860 årene. På den tiden var det flere finner enn nordmenn i Sør- Varanger. Det var sult og uår som drev dem til Ishavet. Her fant de tidligere innlandsbøndene frodige grønne gressganger og et hav som ikke fryser, selv i de kaldeste vintrer. Fiskerikdommen lærte de seg raskt å utnytte.

Den puritanske læstadianske kristendommen står sterkt i bygda ( spesielt de eldre ) - som ellers i Varanger. Den innebærer nøkterhet og måtehold i ett og alt. De fleste av innbyggerene er av finsk avstamming, og mange er tospråklige.

Stedet slapp unna tyskerenes nedbrenning av Finnmark. Den tyske løytnant Flack gjorde avtale med befolkningen om transport over fjorden mot at han sparte bygda.

Utover på 1980- tallet var det ikke fisk i havet, det var ikke sjarkene fra Bugøynes som tømte havet, men det var de som måtte ta konsekvensene. Fiskebruket gikk på tvangsaksjon i 1989 . Da ble innbyggerene landskjent ved å rykke inn annonser i hovedstadsavisene; om ikke noen hadde bruk for 2-300 finnmarkinger - de ville flytte sørover alle som en. Bygda var til salgs. Slik ble de et symbol for motstanden mot avfolkningspolitikken, og de reddet bygda. I dag er det fisk i havet igjen  og kongekrabben ble først utnyttet av bugøyværingene.  Her ligger også familiebedriften Varanger Vilt/AS.  som har gjort det bra i "Det norske måltid" og selger produktene sine over hele landet. 

Det finnes overnattingsmuligheter i hytter eller rom,  sauna, to matbutikker, post og bank, restaurant, krabbe og sjøfiske, mulighet for vinterbading og masse hyggelige folk for å nevne noe.


Vardøs historie.

Vardø ble tidlig et betydelig fiskevær. Utgravning i tykke kulturlag forteller om bygrunn fra middelalderen. Antagelig 4500 år gammel bosetning. I 1307 vigslet erkebiskop Jørund den første kirken. Omtrent samtidig anla HåkonV Vardøhus, begge deler ledd i kampen mot russiske og karelske herjinger. Festningen har sikret Finnmark for Norge.

Vardø ble kjøpestad i 1789 og er dermed sammen med Hammerfest Nord - Norges eldste by. Byen utviklet seg i det 19. århundre til Norges største fiskevær, livlig handelsforbindelse, pomorhandel med Nord Russland før første verdenskrig. Utsatt for flere sovjet-russiske flyangrep under siste krig. 2/3 av byen ble ødelagt.

Heksenes Vardø.

I Finnmark forsgikk de mest intense hekseforfølgelsene i Europa. Vardøhus  festning var sentrum for inkvisisjonen. Fra 1621 til1692 ble rundt 90 personer funnet skyldig i hekseri og dømt til døden på bålet. Det var særlig kvinner det gikk ut over.

 I følge rettsprotokollene skulle de hatt stevnemøter med djevelen på fjellet Domen, som ligger på fastlandet rett over Bussesundet. Djevelens hule lå under Domen, og midt oppe på fjellet var det et hull som det kom smådjevler ut av. Heksene hadde groteske sexorgier med djevelen, kunne de anklagende fortelle i sine "tilståelser". De drakk øl, danset og fløy i lufta skrevs over kosteskaft. Like ved stod Satan selv og spilte på en rød fiolin.

De som ikke ville tilstå, ble underkastet grusom og langvarig tortur - helt til de brøt sammen og innrømmet hva det skulle være.

Det er bygget  et stort monument på Steilneset som er 124 m langt , 8 m høyt og 4 m bredt til minne om ofrene fra heksebrenningen. Når en går igjennom korridoren  kan en lese navnene til alle ofrene. Utenfor er det satt opp et kunstnerisk rom i glass hvor en stol står med flammer opp av setet. Dette var en spesiell opplevelse,  grusomt å tenke på hva som har skjedd tidligere i landet vårt.

Pomordager og Vernissasje i Vardø.

Kjørte gjennom undervannstunellen inn til  Vardø sent på ettermiddagen og spurte en jente langs veien etter en campingplass." Her "sa hun med trykk på her, og ristet smilende på hodet, men vi fant en fin plass for villcamp på nordsiden av øya. N70.22.806. E31.07.141. Strandgata.  Kvelden tilbragte vi på odden med utsikt til Hurtigruteanløp, fiskebåter som gikk og kom, og store seler som lekte seg i vannet. Måker som prøvde og holde styr på ungene sine som krabbet rundt i fjæresteinene og enda ikke var flyvedyktige. Fint vær, midnattsol og fullmåne, det kunne ikke bli bedre.

Dagen etter ruslet vi rundt , frokost i byen som krydde av folk. Vernissasje i et gammelt tømmer bygg eid av museet. Vara ordfører med tale for de fremmøtte og de fire kunstnere som hadde utstilling. To russere, en amerikaner og ei fra østlandet. Høye glass og russisk musikk. Veldig koselig at vi kunne være med på dette.

Boder med forskjellige varer stod rundt omkring og et stort restaurant telt. Her koset vi oss med baccalao og godt drikke. Det samme russiske orkesteret som var på vernissasje spilte opp og laget show. Ikke bare spilte de på vanlige instrumenter, men sag,  tresleiver og mange ting vi aldri hadde sett før. Dette var gøy og de var kjempeflinke.

Så også her mange fraflyttede hus, men etter at vi hadde snakket med en ung mann forstod vi at optimismen nå var tilbake i Vardø.Folk som hadde flyttet ut begynte å komme tilbake og kunne finne jobb.

Hamningberg en nydelig plass.

Da vi kjørte inn her så vi en stor parkeringsplass med mange andre bobiler og campingvogner hvor vi overnattet til neste dag N70.32.487. E30.36.202. På vestsiden av Hamningberg ned mot Syltefjorden stod det også mange bobiler.

Hamningberg er nå fraflyttet, men har sin gamle bebyggelse som  blir bebodd om sommeren. Russebodene i tømmer langs sjøen, skriver seg fra pomorhandelens tid, slutten av 1700 tallet til 1 verdenskrig. Fiskeværbebyggelsen i ulike stilarter og byggetyper har impulser fra Russland.

Tidligere hadde Hamningberg stor eksport av tørrfisk til Russland og Europa. Allerede på 1500 tallet nevnes stedet i forbindelse med oppkreving av skatt for den katolske kirke.

Under en orkan i 1894 berget vår første redningsskøyte, " Colin Archer " , 36 mennesker fra døden i brottene ved Hamningberg. Minnestein fra dette.

Oppe i fjellet finnes bevarte tyske festningsanlegg. Hamningberg kapell er fra 1949.

Her er det mulighet for å leie rom, og når vi var der hadde de kafe i et stort telt. Vi vandret rundt i det nedlagte fiskeværet isammen med reinen og fisket litt fra moloen. En sei ble resultatet. Reis innom her hvis dere er i nærheten, det vil dere ikke angre.

I morgen tirsdag den 23/7 starter " pomordagene " i Vardø så da drar vi dit på ettermiddagen.

Videre langs Varangerfjorden og Barentshavet mot Hamningberg.

Vi kjører videre nordøstover mot Vardø. De mange delvis fraflyttede fiskevær langs veien spiller vemodig sammen med det pene  , men karrige  landskapet.  Snart er vi i Skallelv. Fiskevær med gammel bebyggelse. Befolket av innvandring fra Finnland på 1800 tallet- fortsatt snakkes det her finsk i hjemmene. Skallelva er god lakseelv.

Komagvær - Kramvik - Kiberberg et litt større tettsted med butikk, serveringssted og partisanmuseum. Stedet har vært kjent for sin gode kontakt østover, med pomorhandel, russefiske og partisanvirksomhet. På folkemunne kalt "Lille Moskva". Fra Kibergneset kan en se Varangerfjorden i sør og Vardø og Barentshavet i nord.

Domen 125m.o.h. - Svartnes - Båtsfjord kommune - Hamningberg.
Første del av veien ut ti Hamningberg går over fjellet, langs fuglerike våtmarker. Så var vi nede ved Persfjorden. Her er landskapet mye mer dramatisk og fjellene høyere og brattere. Vi kjører gjennom et goldt og forrevent månelandskap hvor den lagdelte jordskorpa er blitt tvunget på høykant. Mellom de hardere  bergartene har det vært løsere bergarter som havet har vasket ut. Nå står klippene der med spisse 10 - 15 m høye tenner som i en gigantisk haikjeft. Mellom klippene ligger en mengde fargerike små rullesteiner, slip og høypolert av breene og havet.

I fjordbunnene er landskapet vennligere. Der munner større elver ut  i sandfylte elvedeltaer omgitt av grønne fjellsider. Sandfjord er et eksempel på dette. Bak den enorme sandstranden, full av rein på jakt etter salt når vi var der,  har flygesanden pakket seg i opp til 15 m høye sanddyner. Så var vi fremme i Hamningberg.

Ekkerøy.

Kjører  fra Vadsø E75 - Salttjern - Ekkerøy  som er landfast via et  smalt eid med en fantastisk "sydenstrand". Øya har vært bebodd siden vikingtid. Den lyng - og gresskledde øya stiger slakt mot sør hvor den ender i et 50 m høyt stup, kalt Sandflåget. Her ligger Nord Europas største fuglefjell med  ca. 50 forskjellige arter.

På klare dager kan en fra toppen av fuglefjellet se helt til den russiske "Fiskerhalvøya". Gammel værbebyggelse, kafe og sommeråpen restaurant. Museum og mulighet for overnatting.

Ekkerøy var en strategisk viktig stilling for okkupantene under 2. verdenskrig med utsikt over hele Varangerfjorden og deler av Russland. Mange kanonstillinger og bunkere vitner om dette . Det er også funnet en kvinnegrav, ca 900 år gammel.

mandag 19. august 2013

Vadsø

Fra Båtsfjord bar det rett tilbake til Tana Bru. Skiippagurra - E 75 - Nesseby kommune her var det masse syk bjørk, de stod der uten blader og helt sorte - Vestre Jakobselv  fiskevær befolket av innvandere fra Finnland, god lakselv og camping. - Vadsø.

Vadsø ligger vel beskyttet på nordsiden av Varangerfjorden i le av Vadsøya, hvor det allerede i 16 århundre var et fiskevær med kirke. I løpet av det 17.århundre flyttet øyboerne til fastlandet. Stor innvandring av finner og kvener på 1800 tallet. Vadsø ble kalt kvenens hovedstad i Norge. i 1875 var 62 prosent av befolkningen finsktalende. Et sentrum for pomorhandelen i 19. og 20. århundre.

5 km fra Vadsø ligger flyplassen og like under der ligger tufteområde fra yngre steinalder. På veien mot Kiby en rekke tufter og graver samt rester av tyske befestninger, likeså øst for Kiby.

Vadsø er hovedstaden i Finnmark fylke. Næringslivet er preget av servicenæring, jordbruk og fiske. Mange overnattings muligheter og mye å se på.

Båtsfjord.

Våknet til bedre vær og ikke så kaldt som gårsdagen. Vi er nå på Varangerhalvøya og på vei til Båtsfjord (31km) - 890 - 891 - Båtfjord kommune - Båtsfjord fjellet 358 m.o.h. Slakke runde fjell langs veien med  rødlig farge. Fjellene langs Berlevåg veien var mye spissere.

Båtsfjord fiskevær fikk bare små skader under krigen. Etter den tyske tilbaketrekkningen fungerte  Båtsfjord som forsyningsbase for  det befridde Finnmark. Her er fangstanlegg og boplasser  fra steialderen registrert. Her finnes flere fiskeribedrifter samt nysatsing på turisme. I Båtsfjord kirke finnes Nord Europas største glassmaleri av Jardar Lunde.

Vi la merke til stripene i fjellveggen. Bergmassen av sandstein er dannet lagvis under vann, skråstillingen skyldes bevegelser i jordskorpen. De geologiske forholdene er gunstige for plantelivet.

Dette var en levende plass uten mange fraflyttede hus, pent var det her.

Kjørte så mot Syltefjorden , men snudde etter en stund p.g.a. dårlig grusvei.

Fra Mehamn til Berlevåg.

Forlater Torstein og June i regn og tåke med Tana bru på Gps`n 17.7 mil .  Steinete landskap med noen grønne vidder  og mange små vann over fjellviddene mot Isfjord. - 98 - isfjordfjellet - Skadjajavri - Gamvik kommune med flott ny vei - Tana kommune  hvor veien ble dårlig - Suorsjohka - Torhop et lite fiskevær - Smalfjord - Seida og Tana Bru.   Selv om mange fiskevær har fraflyttede hus i dårlig stand er det utrolig pent her oppe i nord.

Så bar det opp på andre siden av Tana elv. - 890 - Luoftjok - Midtre Fingervatn - Sandnes - Birke strand -
Austertana - Kongsfjordfjellet 325 m.o.h. - Berlevåg kommune - Gednje - Buetjern - Kongsfjorddalen  med en del hytter, Kongsfjordelva er en populær laks og sjørøye fiskeplass.  - Kongsfjord  lite fiskevær innerst i Kongsfjorden.  - Sandfjorden - Kjølnes - Berlevåg. Det har vært veldig pent langs 890.

Besøkte Kongsfjord landhandel og cafe. Det ligger i handelshuset etablert av Sevaldus Guldbrandsen i 1884. Tørrfiskprodusent, dampskipsekspedisjon, statens Mel-lager, petrolium stasjon for shell, post , telegraf, landhandel og bakeri.
Koset oss med kaffe og vafler . Denne plassen må oppleves.

Berlevåg er et tradisjonelt fiskevær som er blitt berømt i Norge gjennom filmen "Heftig og begeistret". Moderne havn , fiskeindustri, verkstedindustri med både service og produksjon. Bilverksted, Kunsthåndværk, Hurtigruteanløp, Lufthavn m.m Årlig sommerfestival fra midten av juli.

Overnattet på en fin villcamp plass utenfor Berlevåg hvor vi iaktok en ørn som fløy over oss jaget av mange måker. Til slutt så vi den fløy mot fjellet med en måke i klørne. Sånn er livet.

søndag 18. august 2013

Mehamn og Gamvik.

Mehamn fiskevær  var en plass jeg ville se da min bror Per hadde jobbet der som lærer for ca. 40 år siden og hadde fortalt mye derifra.  Mehamn er sentrum i Gamvik kommune og ligger på Nordkinnhalvøya.. Kjørte rett inn mot kaia og stoppet første mann vi så ved  en fiskehjell som hang full av torskehoder og fisk. Ingvar rullet ned vinduet og spurte hva de brukte torskehodene til. Det viste seg at mannen var en tidligere arbeidskolega av meg , Torstein Kleven, en trønder bosatt i Mehamn i mange år. Vi ble invitert inn og kunne parkere bilen i hagen deres over natten.  Før vi dro videre neste dag fikk vi kaffe og lefser.  Til å ta med oss videre mere lefser og hjemmelaget fiskekaker som smakte helt nydelig. Takk Torstein og June for hyggelig selskap og god service, Forresten torskehodene blir foredlet til proteiner. Hurtigruta var også her under vårt besøk.

Gamvik:  Turen til Gamvik ble litt trist, da vi fant så mange fraflyttede hus som ikke ble holdt vedlike i det lille fiskeværet. Dro ut til Slettnes fyr som er verdens nordligste fyr . Der hadde de en utstilling av  fyr langs norske kysten hvor fotografen er en kjenning av oss , Rune Larsen fra Vear nå bosatt i Risør. Området rundt fyret bugnet av molter. På veien tilbake til Mehamn kom vi nesten ikke frem p.g.a. rein i veien, de er noen staselige dyr.

Dyrfjord med sjarmerende barn.

Etter Kjøllefjord dro vi på 884 til Kifjord og så på vei uten navn til Dyrfjord. Et bitte lite charmerende fiskevær med få innbyggere,  men kjempekoselige. To unger 6-7 år ropte til oss i bilen at de hadde kafe og bruktbutikk så vi måtte komme inn. Det var ikke lett å finne parkering, men siden fiskebruket var konkurs fikk vi parkert der. Mener å huske at det bare var en vei der og kafeen virket som en rundkjøring.

Vi ble leiet inn av hvert vårt barn" skikkelig innkastere" og servert nydelige vafler og kaffe av noen litt eldre barn . Inne satt  unge voksne og koset seg . Et veldig hyggelig møte, men trist at de nå er er uten fiskebruket sitt og dermed uten jobb.  Håper noen nye eiere melder seg raskt.

På vei fra Honningsvåg til Kjøllefjord.

For 300år siden ble Finnmarks første by foreslått plassert her, men befolkningsgrunnlaget var for lite. Fra slutten av 1800 tallet vokste Honningsvåg raskt til en liten by. Kommunen kan vise tilbake til 10 000 år gammel bosetning. De første innbyggerene var jegere og fiskere. I middelalderen startet kommersielt fiske for eksport til katolske land og på 1700 tallet pomorhandel.

I dag  er de viktigste næringsveiene fiske, turisme og service. Honningsvåg har en av fylkets største fiskerihavn og Norges fjerde største  turistskipshavn.  Hurtigruta går fast dit og var der også når vi besøkte Honningsvåg. Ingen pen by etter vår mening.

Dro fra Honningsvåg ned til E6 igjen og ny vei for oss. Kistrand - Ytre Billefjord ( nå ser vi trær igjen ) - Indre Billefjord - Stabbursnes  og Lakselv.

LAKSELV: er sentrum i Porsanger kommune. En kommune som er trekulturell og trespråklig, samisk, norsk og kvænsk. Her finner en alt en kan trenge. 

Børselv - Børselvfjellet - Lebesby kommune - Kunes (har camping) - Adamselv - Landersfjord ( elendig vei) - Friarfjord - Ifjord - Lebesby hvor vi fikk motorstopp, men heldigvis start etter en stund. Villcampet her.  Karlak - Bekkarfjord ( veldig pent hadde vi bare ikke hatt regn og tåke ) - Nordkynvegen 346m.o.h. - 888 . Torskefjorddalen  (Her var det veldig fin vei over fjellet. Det ser ut som månelandskap ) - Hopseidet - vei uten navn - Gamvik kommune - Kobbvika - Iversfjord ( ei lita bygd med korn på hesjer) Innerst på veien lå Skjånes et lite fiskevær med noen få hus og coop. Lebesby kommune. Så tilbake til 888 - Gamvik kommune - 894 - Lebesby kommune (ravn i fjellet ) - Oksevåg  og Kjøllefjord.

KJØLLEFJORD: er sentrum i Lebensby kommune og ligger på Nordkinnhalvøya med Laksefjorden på utsiden, En ganske pen plass med bobilparkering på kaia N70.56.937. E 27.19.906. !00 kr uten strøm 200kr med strøm. Musikkfestival i månedskifte juni - juli. Aker Seafood holder til der. Har det meste en trenger.

Mer om Gjesvær.

Gjesvær er eneste stedsnavn i Finnmark kjent fra vikingtiden, nevnt av Snorre. Gjesvær ligger vernet mot Nordishavet av Norges  nordligste skjærgård. med over 100 øyer og holmer. Har verdens nordligste bjerkeskog.Gjesværstappen, naturreservat med tre store fuglefjell. Største enkeltkoloni av lundefugl, ca 36oooo hekkende par.
Mordet ved Gjesvær:
I Olav den Helliges saga fortelles  det om kamp og drap ved Gjesvær der Tore Hund fra Bjarkøy setter  spydet Selsbane i Karle fra Langøy mens han kveder: "Her skal du få kjenne en bjarkøying, Karle, og spydet Selsbane tenker jeg også du skulle kjenne." Uenigheten  gjaldt deling av varer kjøpt fra et marked i Kvitsjøen.

Kongekrabbe i Gjesvær.

Dro fra Nordkapp  og innom verdens nordligste fiskevær og Norges nordligste bebyggelse  Skarsvåg. Da vi kom dit tidlig om morgenen var det ikke mye liv der med unntak av rein som ruslet rundt husene. Her finnes spisested, camping, og mulighet for overnatting.

Neste stopp ble Gjesvær også et lite koselig fiskevær. Veien dit gikk gjennom et   " månelandskap " med mye stein , unntak av små vann og elver.  Kom raskt ned til fiskehavnen og fikk parkert på den smale veien ovenfor. Spurte en mann som kom syklende om vi kunne kjøpe kongekrabbe." Spør broren min i båten der "sa fyren og det gjorde vi.

Fikk kjøpt en stor kongekrabbe for 200 kr, fiskeren sa med et glimt i øyet " pleier å ta 150 kr, men siden dere er sørfra blir det 200". Videre fortalte han hvordan den skulle tilberedes. Da vi  hadde lite vann i bilen spurte vi om vannfylling. Kameraten sa " bare kjør bort til fotballbanen så ser dere et hus med en grønn bil og en motorsykkel i hagen der kan dere fylle". " Dere kan overnatte hvor dere vil." Vi takket og dro for å finne vann.

Fant huset og banket på , ut kom datteren . Ei kjempekoselig jente som  hjalp oss med vann og villcamp plass,  i tillegg fikk vi med oss tørrfisk. Da var det bare å ta seg en tur innom den eneste butikken "Matkroken" og handle inn til krabbe måltidet , nydelig ble det.

På butikken ble vi spandert på wienerbrød da vi skulle ta oss en kaffetår etter en tur i skjærgården, som bugnet av molter. Plukket så vi hadde til dessert i flere dager.

Herfra arrangeres båtturer til fuglefjell og rorbu utleie.

Tenk om vi sørpå kunne være like gjestmilde som folkene her oppe i nord. Er dere på disse kanter så ikke hopp over Gjesvær.



Porsanger Halvøya - Nordkapp.

Når vi i dag kjører videre har vi 218 km til Nordkapp. Ser mange ravner rundt oss. Vi kjører ned til E6 over Hatter 233m.o.h. - Porsanger kommune og over til -  E69 - Olderfjord - Smørfjord - Nordkapp kommune  - Sarnespollen - Sarnes - Karmøyvær og til Nordkapp i strålende vær.

Vi kunne ikke vært heldigere med været. Det ble meldt overskyet og litt vind, men ble solskinn og vindstille.  490 kr måtte vi betale for å komme inn på platået 307 m over Nordishavet. Vi ble ikke alene, om kvelden så vi 21 store turistbusser og over 100 bobiler samt mange motorsykkler  og sykler. Folk fra mange land, norske var i fåtall.

Norkapp fikk navn av den engelske sjøfarer Richard Chancellor, som i 1553 lette etter Nordøstpassasjen. Her finner en minnestein over kong Oscar II besøk i 1873. Byste over Louis Philippe av Orleans, senere fransk konge, som besøkte Nordkapp i 1795. Minneplakat for senkingen av det tyske slagskipet ""Scharnhorst" utenfor Nordkapp i 1943 og mye mer.

Vi satt oss ned i restauranten og bestilte en tallerken med nord-norske delikatesser med en liten snaps til. Kongekrabbe, reinsdyrkjøtt, kaviar, kveite, hvalkjøtt m.m. -  nydelig var det. Folk rundt oss satt ute til langt på natt og nøt den flott midnattsolen, Emoji  vi overnattet og kjørte videre neste formiddag.

lørdag 17. august 2013

På vei mot Hammerfest.

Vi kjører E6 fra Alta utpå dagen  og det er så pent overalt med vann, elver, dvergbjørk, men langs Stokkedalsveien forsvant trærne.
Sennalandet - Kvalsund kommune over høyfjellet med samer. Skaidi (Samisk for neset hvor elvene møtes ) med vintercamp og hoteller  så over på riksvei 94. Kvalsund og brua ( 741m ) over til Kvaløya ( 330 km 2 ). Akkarfjord og Rypefjord  en naturlig havn .

Hadde sol hele dagen ,  men når vi nærmet oss Hammerfest ble det mørkt. Den store hvite isbjørn statuen ønsket oss velkommen, her oppe på platået var det god utsikt til byen. Hammerfest er kalt for verdens nordligste by og er kjent for å ha den beste isfri havnen i de norlige farevann. Her finnes flere fiskeforedlingsbedrifter. De senere år har energi og petrolium også blitt viktig og bra for byen. For å være ærlig var ikke Hammerfest særlig pen. Masse gamle fraflyttede ustelte hus i sentrum, men mye nybygging i området mot Forsøl når det gjelder bolighus og butikker.  Tre festivaler blir avholdt her i året, men vi gikk glipp av de.
Historie:
Hammerfest fikk byrettigheter i 1789 og er dermed Nord- Norges eldste by  sammen med Vardø. I 1809 ble byen trukket inn i napoleonskrigene, og byen ble plyndret og herjet av engelske krigsskip. Pomorhandel , ishavsfangst og fiske skapte vekst. Byen har flere ganger blitt hardt rammet av orkaner og under 2 verdenskrig ble byen fullstendig rasert og nedbrent.

Forsøl.
Et lite fiskevær rett nord for Hammerfest, men veldig pent. Ikke mange fastboende, tror de fleste brukte husene som feriehus.Dette blir det nok forrandring på etterhvert som Hammerfest utvider sine bygranser. Snakket med en mann her ute og han hadde bodd 12 år i Våle og lurte på om de hadde samme ordfører enda , en han hadde vært fornøyd med.
Slo oss til for natten på en fin vildcamp plass helt ute i fjæresteinene . Langebuktveien N70.43.138. E23.49.173. og dro for å fiske, men etter en stund kom regnet. En sei ble fangsten.
Reinen som tilhører Kautokeino samene gresset rundt oss.

Kåfjord og Alta.

Stadig vekk har vi store reinsdyr flokker i veien, og de er ikke akkurat raske med å komme seg ut av veibanen. Mer skummelt er det når en og en kommer i raskt tempo springende over veien. Vi kjører forsiktig og titter til høyre og venstre.

Når vi nærmer oss Alta er fjellene mye lavere og rundere i fasongen, fant en fin villcamp plass  i underkant av 3 mil før Alta. E6 Kråkenesveien Alta N 69.58.297. E 23.06.592. med utsikt over Altafjorden. Det er mange plasser på begge sider av E6.

KÅFJORD.

Kåfjord var skjulested under krigen for det tyske slagskipet "Tirpitz" på 44000 tonn. Det opererte mot konvoiene til Sovjetsamveldet sammen med "Schamhorst" og tre kryssere. Norske spioner rapporterte bevegelsene fra radiosendere i Alta sentrum og tyskerene klarte ikke å ødelegge transportveiene. "Tirpitz" ble senket av fly 12.11.44 i Tromsø.

Da kobberverket var i drift 1826 - 78 hadde Kåfjord like mange innbyggere som Hammerfest, en tid Finnmarks største sted. Fra slutten av 1880 årene til 1909 ble gruvene drevet av AS Sulitjelma.

ALTA.
Alta viste seg å være mye bredere og flatere enn andre steder på denne turen. Noen sa til oss at alt skulle være " så stort" i Alta.  Det stemte når det gjaldt Thon hotell og kjøpesenter hvor vi spiste en nydelig lunch. I Alta kan en få alt en trenger og vi hadde bestilt to nye dekk. Disse var spesial laget for bobil og vi merket stor forskjell på de dårlige veiene. Det finnes også LPG stasjon her.

Alta utmerker seg som et frodig område. En gang kalt Finnmarks Italia, kornet ble ikke modent på noe nordligere sted på kloden. I Alta dyrkes det også mye jordbær noe vi ble overrasket over når vi er så langt nord.

I 1973 ble fornminnene " Hjemmeluft " oppdaget. Feltet ligger i bunn av Altafjorden ca 1,5 km fra sentrum og består av ca. 3000 ristninger fordelt på 85 felt, og syv fortidsboplasser  fra 2000-5000 år før vår tid. Feltet er det største veideristningsfeltet nord for Italia og er på Unesco`s lise over World Heritage.

Altaelva er en fin elv for laksefiskere.
 


fredag 16. august 2013

Med bobil gjennom gruva til Øksfjord.

Kjørte så videre fra Storslett den 15/7. E 6 -  Kvænangen kommune - Finnmark fylke - Alta kommune så en avstikker ut mot Øksfjord på 882. Passerte Sopnes - Tappeluft - Loppa kommune - Øksfjordbotn - Storvik og så til tunnelen.

En grusom tunnel på 4.5 km med et kjørefelt og noen få møteplasser og ikke lys.  Når du kom fra solskinnet på utsiden og inn i denne tunnelen så du ingen ting og her kom store kjølevogner med fisk.

Senere fortalte Ingvar en mann i Alta  om denne tunnelen  og tilfeldigvis var han fra Øksfjord." Tunnel "sa gubben "vi har ingen tunnel i Øksfjord". Ingvar svarte da som sant var "vi kjørte jo den i går " Da fortalte gubben med glimt i øye " tunnel, nei vi kaller den for gruva vår." Det beskriver standaren .

Så fort vi kom ut av "gruva " så vi at dette var et grusomt ras område og på baksiden av husene i Øksfjord var det satt opp store rassikringer i form av stålbjelker og wire.

Øksfjord er et handelssted fra 1818 og har Lopphavet rett utenfor. Her finnes hurtigrute og fiskerihavn .Øksfjordjøkulen er Norges 9 største isbre.

Myggen kom som jagerfly i Reisa dalen.

Ikke bare var de store, men de var mange. Fremdeles ventet vi på timen på bilverksted så vi dro for å se Reisa nasjonalpark og Tørrfosstunet. Her møtes kvensk, samisk og finsk kultur. Kjørte veien inn fra Storslett så langt den gikk og litt lenger. Den siste biten inn  til Saraelv ble mer lik en litt bred sti med greiner  fra trærne som pisket mot langsiden på bilen. Vel fremme  på den åpne plassen ved elven var det tid for å ta bena fatt,  men dengang ei. Etter å ha rullet vinduet litt ned for prat med en fisker hadde vi nok. Bilen full av illsinte  (STORE) mygg og Ingvar som slo vilt rundt seg.

Hadde jo hørt om myggen som senket en pram på vidda da de boret seg gjennom  bordgangen så ut ville vi ikke. Trist var det for i nasjonalparken  finnes et av Norges viktigste hekkeområder for rovfugl. I tillegg finnes det mye laks i elven samt bjørn, ulv, gaupe, jerv, og fjellrev i parken . Store fosser og rik flora.


Skjervøy - Storvik i Troms fylke.

Vi dro fra Storslett og ut til Skjærvøy langs Reisafjorden på 866 mens vi ventet på verksted time. Havet utenfor heter Kvænangen. Vei over Hamneidet gjennom  tunneler under Maursundet og gjennom Kågentunnelen og så en lang bro over Skattørsundet.

Ble helt overrasket da vi kom frem og fant Nord-Troms største tettsted med masse hus og butikker, filetfabrikk, rekeprodukter og skipsverft. Gammelt handelssted hvor den legendariske Skjervøykongen regjerte i sin tid. Her var det fint. Masse molter langs veien, men vi kan ikke ta vare på de i bilen.

Så ble det en  tur til Storvik som også ligger langs Reisafjorden med sin flotte sandstrand  og skiferfjell. Tidligere  var det aktivt skiferbrudd der. Besøkte gårdsysteriet Vildenvang til Ruth Uhlving og Magne Henriksen  hvor ystersken opprinnelig kom fra Åsgårdstrand hvor foreldrene  drev Grand hotell. Kjøpte kjempegod hvit geitost.

Geitosten deres fikk gull og bronse på Landsutstillingen for gårdsost 2011. Gull til ost lagret i 11 måneder som vi kjøpte og bronse til ost lagret i fem måneder. Osten som fikk gull ble også kåret til Årets ost blant alle de 111 produsentene på Landsutstillingen. Ikke verst det.

Meca - Storslett Auto AS ble vår reddning.

Etter tre dagers venting på Lias uten at noen ville reparere bilen vår  dro vi den 215 km lange veien den 11/7 til Meca I Storslett. Lians - dårlig service.Emoji

Har lurt de siste dagene på om vi måtte vende nesa hjemover, men tok sjangsen og fortsatte nord i dårlig vær.

LPG i Målselv N69.05.436. E18.35.195. - Balsfjord kommune , etter Nordkjosbotten  tar vi inn på E6/E8 Nordlysveien. Storfjord kommune -  E6 - Skibotn en nydelig plass - Kåfjord Kommune . Rasutsatt vei langs kysten med stupbratte fjell ned mot veien, men veldig pent. Olderdalen - Nordmannsvik - Nordreisa kommune - Rotsund - Sørkjosen - Langslett -  Storslett.

Kom sent på dagen til Meca, og en av eierene ( så dumt vi ikke vet navnet ) stupte inn i bilen med måleapparat. Fant feilen, men hadde ikke ledningen vi trengte. Denne ble bestilt og vi fikk strøm slik at vi ikke trengte å fryse om natten. Vi avtalte at vi kunne se oss om i området og at bilen skulle bli fikset mandag.  Fyren hadde pappa- permisjon, men tok seg likevel tid til å hjelpe oss.  Dumt for han som hjalp oss, men glede for besteforeldre som ble barnepassere  og oss.

Kjørte tilbake til Meca (mob. 40346056 - telef.77770900 ) søndag ettermiddag, det var da kommet nysnø på toppen nær oss 1312m.o.h. Bilen ble fikset mandag formiddag av den koselige eieren. Tusen takk for god service og liten regning. (1300 kr. ) Dere var kjempegreie mot  oss og gjorde det mulig med tur videre nord.Emoji