Vi kjører videre nordøstover mot Vardø. De mange delvis fraflyttede fiskevær langs veien spiller vemodig sammen med det pene , men karrige landskapet. Snart er vi i Skallelv. Fiskevær med gammel bebyggelse. Befolket av innvandring fra Finnland på 1800 tallet- fortsatt snakkes det her finsk i hjemmene. Skallelva er god lakseelv.
Komagvær - Kramvik - Kiberberg et litt større tettsted med butikk, serveringssted og partisanmuseum. Stedet har vært kjent for sin gode kontakt østover, med pomorhandel, russefiske og partisanvirksomhet. På folkemunne kalt "Lille Moskva". Fra Kibergneset kan en se Varangerfjorden i sør og Vardø og Barentshavet i nord.
Domen 125m.o.h. - Svartnes - Båtsfjord kommune - Hamningberg.
Første del av veien ut ti Hamningberg går over fjellet, langs fuglerike våtmarker. Så var vi nede ved Persfjorden. Her er landskapet mye mer dramatisk og fjellene høyere og brattere. Vi kjører gjennom et goldt og forrevent månelandskap hvor den lagdelte jordskorpa er blitt tvunget på høykant. Mellom de hardere bergartene har det vært løsere bergarter som havet har vasket ut. Nå står klippene der med spisse 10 - 15 m høye tenner som i en gigantisk haikjeft. Mellom klippene ligger en mengde fargerike små rullesteiner, slip og høypolert av breene og havet.
I fjordbunnene er landskapet vennligere. Der munner større elver ut i sandfylte elvedeltaer omgitt av grønne fjellsider. Sandfjord er et eksempel på dette. Bak den enorme sandstranden, full av rein på jakt etter salt når vi var der, har flygesanden pakket seg i opp til 15 m høye sanddyner. Så var vi fremme i Hamningberg.
Komagvær - Kramvik - Kiberberg et litt større tettsted med butikk, serveringssted og partisanmuseum. Stedet har vært kjent for sin gode kontakt østover, med pomorhandel, russefiske og partisanvirksomhet. På folkemunne kalt "Lille Moskva". Fra Kibergneset kan en se Varangerfjorden i sør og Vardø og Barentshavet i nord.
Domen 125m.o.h. - Svartnes - Båtsfjord kommune - Hamningberg.
Første del av veien ut ti Hamningberg går over fjellet, langs fuglerike våtmarker. Så var vi nede ved Persfjorden. Her er landskapet mye mer dramatisk og fjellene høyere og brattere. Vi kjører gjennom et goldt og forrevent månelandskap hvor den lagdelte jordskorpa er blitt tvunget på høykant. Mellom de hardere bergartene har det vært løsere bergarter som havet har vasket ut. Nå står klippene der med spisse 10 - 15 m høye tenner som i en gigantisk haikjeft. Mellom klippene ligger en mengde fargerike små rullesteiner, slip og høypolert av breene og havet.
I fjordbunnene er landskapet vennligere. Der munner større elver ut i sandfylte elvedeltaer omgitt av grønne fjellsider. Sandfjord er et eksempel på dette. Bak den enorme sandstranden, full av rein på jakt etter salt når vi var der, har flygesanden pakket seg i opp til 15 m høye sanddyner. Så var vi fremme i Hamningberg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar