Pasvikdalen.

Våknet tidlig på morgenen til fint , men kaldt vær. Kjørte tilbake mot Kirkenes, fortsatte så på vei 885 de 10 milene inn til Nyrud. Veien her var helt elendig med" vrengt asfalt" vet ikke ellers hvordan jeg skal forklare det. Grusom vei helt frem, men vakker natur. Pasvikdalen strekker seg sørover som en norsk kile mellom Russland og Finland. Her går også grensa mellom østlig og vestlig natur, mellom den russiske taigaen og den arktiske tundraen.

Sør-Varanger har en grense på 196 km mot Russland. Grensen markeres med gule grensestolper på norsk side og røde og grønne tverrstripete stolper på russiske side. Grensestolpene står parvis ovenfor hverandre fra Treriksrøysa  i sør til Grense Jakobselv i nord.

 Dalen huser Norges største bjørnestamme. Den 119 km2 store Øvre Pasvik nasjonalpark ligger helt sør i dalen. Pasvikdalen har en av de få naturlige granbestander nord for Saltfjellet, og den er fredet. En kan fylle diesel , bensin , handle mat og det finnes to campingplasser i dalen. Etter at vi besøkte Treriksrøysa overnattet vi på campingen til familien Randa. Fru Randa fortalte om kvenene, spesielt de kvinnlige som stod med bibelen i den ene hånden og vaskefilla i den andre." De var så renslige at de vasket familien ut av husene."Et koselig driverpar på campingen som vi virkelig satte pris på.

Bjørnelvdalen - Brattli - Rødsand - Svanvik  - 96 høyden , dette er et militært vakttårn hvor en har utsikt over Svanvikvannet til den russiske byen Nikel og Finnenes Kolosjoki, hvor nikkelverket ble satt i gang 1934, med industrirøyk som spres over innbyggerne bare en mil fra vår egen grense. Vi var ikke oppe i tårnet , men så det. - Stenbakk - Skogfoss - Nyrud og Treriksrøysa.