søndag 23. desember 2012

Merry Christmas and a happy New Year.

 Feiret jul her hjemme den 22. med Line, Pål og Espen. Den 24 feirer vi og Espen jul hos Pål Henrik, Ingvild, Sander og Siren på Nøtterøy. Gleder oss. Hvit jul med litt nysnø og - 1.7C, det kunne ikke vært penere.

Ønsker dere alle en hyggelig jul og alt godt for det nye året.Stjerne



fredag 9. november 2012

Hjemturen.

Ja, vi har kommet hjem og brukte fire dager på turen. Gjennom Portugal kjørte vi på nasjonalveien, men resten av veien hjem på motorveien. Lange etapper ble det. Første dagen hele 1249 km så 814 km - 815 km - 495 km  så fergen fra Hirtshals til Larvik og hjem. Da vi kom til Hirtshals hadde vi flaks . Det var bare 13 minutter til fergen skulle gå og vi kom uten billetter. Greie ungdommer som jobbet på kaia fikk båten til å vente på oss og vi fikk nyte et godt koldtbord  med ribbe og alt tilbehør.

At vi nå kom hjem ca. en måned tidligere enn beregnet var p.g.a. snø varsel hjemme og at vi var lei Algarvekysten.  Ville egentlig se mer av nord Portugal, men der ble det raskt kaldere og siden vi i år hadde vært i Portugal 6 måneder var tanken på å komme hjem i god tid før jul bra.

Må fortelle at da vi kom ned i begynnelsen av september var alt rundt oss brunsvidd, men nå da vi dro hjemover begynte det å bli grønt etter 10 - 11 dager med en del regnskyll innimellom solskinnet.

Per og Elisabeth oppgraderte GPS`n vår på Madeira og vi fikk da på hjemturen se mer av Paris sentrum enn vi likte. Når vi i tillegg kjørte i mørket ( dårlig merket veier ) og regnvær ble det en heftig sightsing som vi helst kunne klart oss uten, men vi kom oss igjennom den travle trafikken uten skrammer.

Nå gleder vi oss til å treffe familie og venner. Vi har ingen nye planer for reiser i den nærmeste fremtid.( men ingen vet jo det helt sikkert.) Bilen er satt i vinteropplag og klesvasken etter turen er snart ryddet vekk.

"Edens hage."

Når vi tidligere har vært i Portugal har vi sett frukttrærne og mandeltrærne i blomst og med kart, unntak er appelsiner (laranja ), sitroner (limao ) og clementiner som har vært modne. På denne turen var de flotte mandeltrærne som på vinteren er fulle av rosa blomster nå fulle av mandler (amendoas)  som vi kunne plukke. Videre har vi kunnet plukke modne fiken (figos ), granatepler og bær fra jordbærtrær (medronho ). Disse røde bærene som vokser nær Algarve brukes som tilsettningssmak i portugiserenes " hjemmebrent ", men de er også spiselige. ( Har fått med oss en flaske fra Tony som vi kunne smake på til jul.)

Videre har vi i år blitt kjent med en ny frukt (tror den heter alfarrobas ). Den vokser på  trær og hadde i slutten av oktober falt ned på bakken. Frukten er ikke helt ulik en belgfrukt brun-sort i farge, inni belgen er det frø som ikke brukes. Belgen smaker sjokolade og blir brukt bl.a. i kaker. Vi har også hørt at den p.g.a. næringsverdien blir brukt av astronauter.

Oliventrærne står fulle av modne grønne og sorte oliven (azeitonas ), de blir høstet nå i november. Lagt i vann som blir skiftet hver dag og krydret når de er søte nok.

Druene ( ulvas ) ble høstet under oppholdet vårt i Portugal, for å få de raskt modne plukket de av noe av bladene der de skygget for solen. Lærte noe der, vår druestokk hadde i år så masse blader og greiner at druene ikke ble modne.

Masse andre bær og frukter på trærne var å se, men som vi enda ikke har funnet ut om er spiselige.

På Madeira plukket vi blåbær som vokste på mange meter høye busker. De var på samme størrelse som våre blåbær ( ikke de amerikanske ), men litt surere i smak.

Madeira var også full av bananer som vi har skrevet om tidligere. For å få de modne til forskjellige tider tredde de store plastikkposer over noen bananstokker.

onsdag 7. november 2012

Steinkastende ungdom - hærverk om natten.

Etter at vi forlot campingen i Espiche var vi på villcamp resten av tiden i Portugal. Først en natt på stranden  utenfor Carrapateira så 3 netter i Sagres. Lørdag natt er egentlig en dum natt å være på villcamp i by eller landsby da folk fester - ruser seg eller drikker. Siden vi hadde vært ute med våre venner til lunch og drukket vin til måltidet bestemte vi oss alikevel for å bli i landsbyen.

Ble vekket kl.04.30 av at steiner traff bilen vår. Bråvåknet og fløy ut for å se hva som foregikk, naboene våre kom også .  Det franske paret som stod på vår ene side fikk store merker på bilen. På den andre siden stod en østeriker som  fikk merke i et vinduet og et på siden. Vi derimot har ikke sett noen merker på veggene, men 3 merker på den grå kanten nederst på bilen. (Hermann.... håper du kan lakke litt igjen ? )

Franskmannen og Ingvar tok opp jakten på pøblene, men unge gutter løper selvfølgelig raskere enn to pensjonister selv om de til tider falt overende. Da de gikk for å lete etter guttene oppdaget de at de  også hadde revet ned fire trær som de hadde plassert tvers over veien forskjellige plasser.De neste nettene var rolige og etter tre netter i Sagres dro vi tilbake til Portimao.

Internasjonal lunch hos familien Dias.

Den 27/10 bad vi ut våre venner Tony, Lesley og Philip på Lunch. De valgte restauranten i Sagres og det ble et godt valg. Maten var nydelig.

Noen dager senere var vi på avskjeds lunch hos de og da ble det som vanlig et internasjonalt  måltid med gjester fra Tyskland, England, Sveits, Portugal ...... også Norge da. Alltid hyggelig i deres selskap, men trist å ta farvel for nå skulle vi reise fra Sagres .

Rettelse av campingen beskrevet som Orbitur - Luz. Campingen heter Turiscampo og ligger på N125 Espiche - Lagos.

Denne flotte campingen trodde vi da vi skrev på reisesiden at var en Orbitur camp. Tok imidlertid feil, campingen er privat eiet. Kordinatene N 37.06.117. W 8.44.012. var imidlertid riktige.  15 E pr. natt - 2 E for 24 timer nett -  0.50 E for vann. Hit skal vi igjen.

torsdag 25. oktober 2012

Tragedie i Grainho. (Orbitur Luz )

Etter noen dager i Sagres - Carrapateira -  Bordeira og Portimao på "villcamp  " dro vi for å besøke våre " farmer " venner i Grainho. De som holdt oss med appelsiner, hjemmebakte kaker og hjemmelagde pølser i våres. Hadde handlet inn litt forskjellig så vi kunne gi noe tilbake. Parkerte nedenfor gården slik vi stod parkert i våres, men kunne ikke se bilen deres og sauene var borte.Tenkte først at de var på søndagsbesøk hos unger, men da kvelden kom så vi en nabo mate dyrene, det koselige paret var ikke å se.

Etterhvert fikk vi vite at kona døde i august og at  mannen lå svært hardt skadd på Faro sykehus etter nylig å ha kjørt bilen i full fart ned fra gården -  utfor et stup og ned i et dike. Forstod fra andre at han var "mett av dage".  Vi orket ikke å være der så etter å ha pratet med flere og levert ut bilder vi tok der i våres  reiste vi videre til Arade hvor vi gikk lange turer.

Så bar det tilbake til "villcamp" et par dager i Portimao og videre til en  flott orbitur camp i Luz. En nydelig plass med svømmebasseng og nye toalettbygg. Her er det pent.  Har nett i bilen frem til i morgen da vi reiser til Sagres hvor vi har bedt ut våre venner fam. Dias på middag lørdag.

Orbitur Valverde Lagos - Luz. N 37.06.117. W 8.44.012.   15E natten med 6A strøm pluss 2 E pr døgn i nett. En av de bedre campinger vi har sett.

God service hos TAP.

P.g.a. spraying i flyet ble avgangen fra Madeira forsinket og vi hadde bare 20 minutter på oss til flybytte  i Lisboa. Dette løste selskapet flott for oss. Flyet ventet  og vi to ble hentet av bil så fort vi steg ut av flyet fra Madeira og kjørt direkte bort til flyet som skulle frakte oss til Faro. I Faro ventet Tony på oss og vi ble kjørt til Sagres.

Vi ble "gasset. "

Da vi kom oss vel inn i flyet på Madeira gikk flyets cabinpersonale berserk med myggspray. Opp og ned langs midtgangen og sprayet så enkelte hostet og hostet. De sa over høytaleren at det var for vår sikkerhet og at det ikke var helsefarlig. Ingen sa hvorfor dette ble gjort.

Flere av de reisende var veldig syke, men om det var p.g.a denguefeber vites ikke. Kanskje var de helt uvitende om at myggen som gav denguefeber fantes i Funchal.

søndag 14. oktober 2012

Takker for oss fra Madeira.

Den 16.10 flyr vi tilbake til fastlandet. Klokken 07.30 går flyet til Lisboa deretter flyr vi til Faro hvor vi lander kl.10.30. Blir hentet av venner og kjørt til Sagres hvor vi har bilen. Blir da i området i ca. en uke før vi drar videre.

Det har vært 3 flotte uker på Madeira, vi har bodd som grever og blitt behandlet slik også. Ingrid mor/svigermor til huseierene har tatt oss med på bilturer, lunch og middag noe som har vært svært hyggelig.

Rita hushjelpen har holdt huset rent, skiftet sengetøy m.m og gjort det svært enkelt for oss og bo her, dette har vært et liv i luksus.

Så var det den nydelige hunden som vi er blitt så betatt av. Den har fått oss på bena om kvelden for å gå tur og det har vært en glede. Skulle ønske den kunne være med oss videre.

Koselig var det også at Per og Elisabeth kunne være sammen med oss noen dager, det blir antagelig lenge til vi sees igjen.


Hvordan blir det nå å krype inn i den lille bobilen for resten av oppholdet på fastlandet.? Det går nok greit for oss som i Portugal kaller oss selv for" tatere." Selv om det er deilig med litt luksus stortrives vi på veien med stadig nye opplevelser.

Da vi nå antageligvis drar på villcamp har vi ikke nett på en stund, men kan treffes på mob.


Funchal.

Funchal er en flott by å bo i under Madeira oppholdet, og vi har stortrivdes her. I sentrum ligger den koselige havnen hvor 2 - 3 cruisebåter ankommer daglig. Havnen er også stoppested for langturseilere og fiskebåtene holder til her. Vil en på hvalsafari, (Per og Elisabeth hadde 25 hval ved siden av båten da de forlot øya.) fisketur eller til Porto Santo er det gode muligheter for det fra havna.

Langs strandpromenaden er det rikelig mulighet for å "leske sin tørre strupe " eller nyte et måltid og det er også  her taubanen går opp til Monte. Tok den en dag sammen med Per og Elisabeth for så å kjøre "Montesleden" 2 km ned igjen. Den blir styrt av to menn i hvite dresser og stråhatt fra Monte til Livramento på 10 min. Når vi kom opp ombestemte vi oss etter å ha sett andre sette utfor, tok isteden drosje tilbake. Forresten ligger Beatles gamle båt på land i strandpromnaden og brukes som restaurante.
Det er mange parker i Funchal med blomster og trær fra mange verdensdeler.

I gamlebyen som ligger på østsiden er det et yrende liv om formiddagen og kvelden. Tett i tett ligger de små restaurantene. Dørene i gamle byen er kunstferdig malt med forskjellige motiv. Lørdag og søndag er det også et stort marked her med frukt, grønnsaker, blomster, fisk, kjøtt, broderier og flettede kurvarbeider m.m. Damene som selger på markede har på seg folkedrakter, det er koselig og rusle rundt der.

I Funchal finnes det meste en kan forvente seg i en stor by. Skulle vi komme tilbake til Madeira er det i Funchal vi vil bo.

Etter nå å ha vært her i snart 3 uker vil vi ikke anbefale Madeira som reisemål for barnefamilier, men derimot er den en suveren øy for fotturister.

Nydelig fjelltur ,men skrekkblandet avsluttning.

Etter turen på Pico do Arieiro kjørte vi til Faial og videre på kystveien til Porto Moniz  på nordvestspissen  og så bar det oppover til Santa og videre oppover mot høylandet. Et frodig flatt område med panorama utsikt mange steder. Kuer beitet på det grønne gresset langs veien. Kom så inn i området Paul do Serra som er 17km langt og et 6 km bredt myrlent platå. Her fantes en stor vindmølle park. Temperaturen var her nede i 12.5 grader, det var bare deilig da vi ellers sliter med den varme klamme luften. (vi er ikke blitt brune her da vi jakter på skyggen) Vi er oppe i en høyde på 1564 m på det høyeste og skal begynne nedfarten.

Først over en smal rygg, litt bredere enn veien så bar det bratt nedover på en smal svingete vei hogd ut i fjellsiden. Flere steder lå det masse stein og grus i kjørebanen. RASFARE........... JA.   Nedfarten til den dype dalen var ille. Tenk deg godt om før du kjører denne veien, vi gjør det ikke igjen. Tar heller 10 turer i Trollstigen, som vi tidligere likte lite. men en opplevelse rikere er vi blitt.

Det er forresten ikke bare på denne turen vi har kjørt på ekkel vei. Deler av veien mellom Sao Vicente og Porto Moniz er også hugget ut for hånd i de stupbratte fjellsidene.

På tur over skyene.

En kort kjøretur fra Funchal ligger Pico do Arieiro, Madeiras tredje høyeste fjell på 1810 m. Veien opp følger bratte åssider dekket av eukalyptus og laubærtrær, men p.g.a. den store brannen tidligere i år holder de nå på å hogge disse ned . På ca 900 m møtte vi skygrensen og kjørte noen minutter i virvlende tåke før vi kom ut i et sollyst landskap av vulkanske fjell. Man ser skyer i dalene og dramatiske fjellkjeder med sylskarpe topper. På toppen har de bygget et pensjonat slik at fotturister kan overnatte. Veien opp hit var fin selv for oss med høydeskrekk. Men skal en ta en av øyas mest spektakulære fotturer kan en herfra gå den 10 km lange turen til Pico Ruivo 1861m. Den krysser flere smale rygger med bratte stup på begge sider og var derfor ikke et alternativ for oss.( begge har høydeskrekk).

lørdag 13. oktober 2012

Besøk av Per og Elisabeth.

Har hatt koselig besøk av min bror Per og Elisabeth en ukes tid .Da de er spesielt opptatt av mat og vin har vi prøvet ut  i stor skala Madeiras kjøkken. Ikke alt like vellykket må jeg si. Muslinger med konsistens av gummisåle, viner som vi i hvertfall kunne klart oss foruten . Det beste måltidet hadde vi denne uken når Per og Elisabeth trakterte kjøkkenet i vårt hus. Marinerte scampi og laks marinert med dijonsennep og stekte eplebåter. Et herremåltid vi fire også delte med mannskapet på" Time off " også de på vei til kanariøyene . Et besøk i deres store Hansebåt (ca 50 fot )  traktert med tapas og drikke ble det også tid til.

Øya rundt gjorde vi for andre gang med våre gjester. Tror nok Per synes jeg var vel pysete på enkelte veistrekkninger når veien var hogd ut i fjellsiden og bare stupet rett ned. Stupbratt fjellside ned til vannet og overhengende fjell over oss. Det han ikke vet er at vi har kjørt noe mye - mye verre etterpå . Tror at til og med han hadde vært redd på den strekkningen. Skal fortelle om dette senere.

Dagene de var her gikk så fort og nå har de seilt videre.Det blir antagelig en god stund før vi treffes tgjen.Vii ønsker de god tur og mange flotte opplevelser. Takk for besøket.

Sao Vicente.

Sao Vicente ligger mellom kystfjellene ved et elveutløp. Det var også fra havet at nybyggerene gikk i land på midten av 1400 tallet og grunnla de første bosettingene på Nordkysten. En liten  havneplass direkte på stenstranden var i århundreder den eneste adgang til byen.

Vi har nå reist rundt hele Madeira så nær kysten som vi kan komme og raser nedover på nasjonalveien til Funchal. Må legge til at denne turen rundt hele øya har vi i skrivende stund gjort to ganger. Fikk jo besøk av Per og Elisabeth og da brukte vi igjen to dager på turen rundt øya. Veiene her skal vi ta for oss senere.

Sao Jorge - Arco de Sao Jorge - Boa Ventura - Ponta Delgada,

Sao Jorge er en liten landsby som ligger oppe på de høye klippene. Den har et fyrtårn som kan sees fra hele nordkysten. Da vi var der og nøt utsikten fra klippekanten svevde ørner i konkuranse med en paraglider.

I Arco de Sao Jorge har de fått både i pose og sekk. Hus og hager ligger lunt til av høye fjell og er et optimalt dyrkningssted for sydfrukter, vindruer og blomster. På terrassene dyrkes masse malvasia druer til bord og hetvin.

I Boa Ventura ligger de hvite husene spredd på terrasser med druer, bananer og grønnsaker. Landbruket er hovednæring her. De dyrker også piltrær til kurvfletting.

Ponta Delgada har en idiel beliggenhet mellom fjellene på et platå som strekker seg ut i havet. Her dyrker de blomster, druer, appelsiner og subtropiske grønnsaker.

Neste og siste sted på ruten rundt Madeira er Sao Vicente.

Faial.

Faial er et veldig fruktbart sted. Terrassene som er laget oppe i fjellsidene er fylt med vinstokker, sukkerrør, masse forskjellige grønnsaker og frukt. Her finner vi bananer, mango, appelsiner, sitroner, pærer, epler og fiken. De er storprodusenter av fornemme broderier og flettede kurver. Så bærer det videre til Sao Jorge.

Porto Da Cruz.

Hver vår i sukkerrørs sesongen får produsentene på nordkysten laget ny sirup og lagt grunnen for en ny årgang av Aquardente de Cana, som er et godt lagret brennvin sikret med gammeldags forsegling med rød lakk. Dette er et frodig sted med vindruer og blomster.

Turen går videre til Faial.

Denguefeber har brutt ut på Madeira.

Fikk i dag høre av Espen at det har brutt ut denguefeber på Madeira. De portugisiske myndighetene sier at det første tilfellet av sykdommen ble rapportert den 03.10 og det norske folkehelseinstituttet gikk ut med advarsel den 11.10. Dette er en sykdom som smitter gjennom mygg . Myggen er aktiv både dag og natt og tiltrekkes av lys. Tidlig symtomer er litt lik influensa med høy feber, hodepine, verking i muskler og ledd. Kan føre til håravfall , hud og slimhinneblødninger på et senere tidspunkt. Den smitter ikke fra person til person.

Folkehelseinstituttet sier at en bør ha langbukser, sokker og langarmet genser på seg, men vi har ingen av delene med oss hit til Madeira det er jo så varmt. Får satse på at det går bra likevel. Hadde vi ikke fått mailen fra Espen hadde vi vært helt uvitende om dette. Folkene her på Madeira er redd for å miste turister så de sier ingenting . De har slitt etter at mer enn 44 personer i Funchal døde her for 2 år siden p.g.a. flom og så har store deler av øya brent i år.


Canical.

Turen går videre til den gamle hvalfanger byen Canical ca. en halvtimes kjøring fra Funchal. Byen var i sin tid sentrum for Madeiras hvalfangst, som opphørte i juni 1981. Etter dette ble farvannet rundt Madeira erklært som marint pattedyrreservat der det er forbudt å drepe hvaler, delfiner og seler. Per og Elisabeth hadde flere hvaler rundt båten når de seilet herfra for noen dager siden.

Canical er fremdeles  en aktiv fiskerhavn, men nå fisker de tunfisk. Tunfiskbiff spiste forresten Ingvar i går, men tror han kan styre seg. Jeg derimot spiste dypvannsfisken espada som fiskerene fra Camara De Lobos fisker på 800m dyp og den var nydelig.

Vi besøkte et flott museum som viser hvalfangsthistorie. Litt øst for byen ligger det en fln marina og det var her Per og Elisabeth hadde båten under besøket hos oss. Kjører en videre forbi marinaen og opp i høyden har de laget til et flott utsiktspunkt og vandreruter. Her kan en se utrolige klippeformasjoner og over til Porto Santo.

Kjører så videre til Marocost - Cruz da Guarda og Porto Da Cruz på nordkysten.


Machico.

Machico har vært Madeiras nest viktigste by siden de første bosetningene kom hit. Etter legenden ble Machico oppkalt etter Bristol kjøpmannen Robert Machim som rømte med den aristokratiske Anne av Hertford og satte seil mot Portugal. De to elskende kom ut i storm og forliste på Madeira, der de døde av utmattelse og ble begravet. Resten av mannskapet reparerte båten og seilte tilbake til Lisboa, der historien deres inspirerte prins Henrik Sjøfareren til å sende Joao Goncalves Zarco ut for å finne den mystiske skogkledde øya.

Dette er en stor by med en flott sandstrand hvor sanden er hentet i Marokko. Handel og turisme er hovednæringen, men de driver også med fiske og landbruk.

Canico .

Vi har nå startet på ny tur langs kysten av Madeira og starter mot øst. Når vi  kommer tilbake til Funchal har vi vært rundt hele øya. Øst Madeira består av 2 kommuner Santa Cruz og Machico.  Første stoppested er Canico et turiststed med masse hoteller og et flott sted for dykking og sjøsport.

Så videre til Santa Cruz som har et flott badeland, byen ligger rett ved flyplassen. Deretter drar vi til Machico.

mandag 1. oktober 2012

Porto Moniz og videre på nordvest kysten.

Porto Moniz ligger på nordvestspissen av Madeira, men bare 75 km fra Funchal. P.g.a de bratte fjellene føles det som om vi har kjørt kjempe langt for å nå den øde kystlandsbyen.

Porto Moniz er omgitt av et lappeteppe av små åkrer. Åkrene beskytter de med gjerder laget av trelyng og tørkede bregner. Dette gjør de for å beskytte åkrene mot den tunge saltmettede luften som blåser inn fra Atlanterhavet.

Ikke så veldig mye å se her bortsett fra de naturlige klippedammene i tidevannssonen. De er forbundet med betongstier, og her kan en vasse og dyppe seg i det solvarmet vannet mens en blir dusjet av spruten fra bølgene som bryter fra klippene like ved.  Vi kjørte imidlertid videre uten bad.

I nærheten av Ribeira da Janeia var det noen store klippe formasjoner ute i havet, og et stort gjennomgående hull  i fjellet på land som en kunne gå inn i. Klippe formasjonen i vannet lignet mistenkelig  på en kjempestor penis. Mange hadde vært her før. Rullesten stranden var full av varder som besøkende hadde satt opp.

Kjørte så videre på kystveien til Seixal  som er den eneste landsbyen mellom Porto Moniz og Sao Vicente. Den ligger bemerkelsesverdig lunt til tross for atlanterhavsstormene med vinmarker som klamrer seg til terrassene i åssiden og produserer vin.

I Sao Vicente tok vi av fra kystveien og inn på VE4 hovedveien på tvers av øya og var i Funchal før mørkets frembrudd.


Ribeira Brava og videre rundt kysten.

En ny dag på tur . Kjørte i dag hovedveien til  Ribeira Brava, en liten hyggelig ferieby på Madeiras solkyst. Den har en strand av småstein og en fiskehavn som man kommer til gjennom en tunnel øst for hovedbyen.

Sao Bento, som ligger ved hovedplassen, er en av de minst forrandrede kirkene på Madeira. Den har bevart flere trekk fra 1500 tallet. Blant dem er en døpefont i stein og en utsmykket prekestol dekorert med ville dyr som ulver, det flamske maleriet "Jesu fødsel" i sidekapellet og trestatuen av jomfru Maria over hovedalteret. Taket på klokketårnet er nydelig belagt med fliser.

Fortsatte så på små veier til Ponta Sol, Madelena do Mar, Calheta som hadde både strand og båthavn. Jardim do Mar og Paul do Mar. Utsikten fra veien er til tider så skremmende at jeg ikke tør å titte ned. Noen steder ligger veien helt ute på kanten av fjellet og det er lite med autovern bare noen hvitmalte steiner eller små støpte sementblokker. Her er det verre kjøreforhold enn på vestlandet hjemme.

I fjell områdene vi kjører i dag har det tidligere i år vært store branner. Ribeira das Galinhas ,  Amparo , Ponto do Pargo,  Serrado, Ribeira da Vaca, Achadas da Cruz, Santa og til Porto Moniz.

søndag 30. september 2012

Vi kjører videre over fjell og ned til havet på sørsiden av øya.

Stopper i  Estreito de Camara Lobos for en lett lunch. Her skulle vi vært tidliger da de i hele september har vin festival. Så bar det videre til Jardim  de Serra, Fontainhas, Terreios, vi er nå nesten oppe i 1000m.o.h og veiene er smale og fulle av stein og jord etter siste nedbør Videre til Lugar da Serra og stoppet for kald drikke i Sao Paulo.

Når vi satte oss ned på utsiden av en bar i Sao Paulo trakk vi til oss innbyggerene. Flere kom og ville prate med oss og vi spanderte kald drikke på dem alle. Til gjengjeld ristet de ned  epler fra trærne som vi fikk med oss. Hyggelig.

Turen gikk videre til Eira do Mourao, Boa Morte, Sao Joaho før vi var nede ved kysten igjen ved Ribeira Brava. Så bar det tilbake til huset i Funchal og middags laging.

Cabo Girao.

Ti km vest for Camara de Lobos ligger Europas nest høyeste  havklippe Cabo Girao. Den Stakk 589 dramatiske meter over havet. Veien dit var ikke spesielt lystig for en som er høyderedd. Med slike veier er det mange av på denne fjelløyen.

Camara de Lobos.

Den 27/9 satte vi oss i leiebilen og begynte å utforske øya alene. Den første plassen vi stoppet på var den pene fiskelandsbyen som flere ganger ble malt av Winston Churchill som ofte besøkte øya på 1950 tallet. Barer og restauranter er oppkalt etter han, og en plakett markerer hvor han stod med sitt staffeli.

Landsbyen er et av Madeiras viktigste senter for fangst av dolkfisk (peixe espada ) som du kan finne på en hver meny på Madeira. Lange liner agnes med blekksprut for å fange denne uvanlige fisken som holder til på 800 m dyp.

Fiskerene bor i små hus langs havnen og de har et lite kapell rett ved. Kapellet er bygget på 1400 tallet, men ble ombygd i 1723. Det er viet til St. Nikolaus, de sjøfarendes skytshelgen, og dekorert bl.a med livaktige skildringer av drukninger og skibbrudd.

De fargerike båtene blir trukket opp på land, da kysten her kan være tøff og der lå de når vi besøkte stedet.

En bra plass for en bedre fiskemiddag og koselig  var det å  vandre rundt der.

Kurvarbeid i Camacha.

Den andre dagen vi var på Madeira tok Ingrid (svigermoren til vår huseier) oss på sightsing til b.l.a. Camacha. En liten søvnig landsby med en attraksjon. En stor butikk på flere etasjer full av kurvarbeider. Billedrammer,senger, vugger,lenestoler, fat, leker,potteskjulere,lintøykurver m.m. I underetasjen kunne en se kurvmakerene i arbeid mens de bøyde de smidige pilkvistene . I mellometasjen var det utstilt en Noas ark full av dyrepar, men også en galeon med fulle seil som viste noe av ferdighetene til de flinke kurvmakerene.

Luksus i 3 uker.

Uvant og bo så flott når vi er i Portugal.( Med unntak av besøk hos Jorun og Knut da i Tavira ) Har byttet ut bobilen med en stor enebolig som vi nesten går vill i pluss leiebil i tre uker. Bilen  har vi stor fin garasje til. Huset er på tre etasjer, men hushjelpen disponerer litt av underetasjen. Stor flott stue med peis, salong og spisestue. Fire soverom , tre bad , kjøkken og hall. Balkong utenfor alle soverom pluss en velstelt liten  hage med en koselig hund som vi tar med på gåtur. Huset ligger i åssiden opp fra sentrum i Funchal med flott utsikt over byen og havet.

Hushjelpen vasker klær og ser over huset hver dag, men hun får ikke mye å gjøre hos oss da vi selvfølgelig rydder opp selv.Forrige dagen hadde hun laget en nydelig dessert som hun gav oss og frisk frukt blir satt frem. Hun lager middag også hvis vi ønsker det , men det takker vi nei til.

Den 6/9 får vi besøk av Per og Elisabeth her.


Litt om Madeira.

Madeira ligger 608 kilometer fra Marokko og nesten 1000 km fra Lisboa og har i dag 250000 innbyggere. Øya er 19 km bred fra nord til sør og bare 56 km lang fra øst til vest. Madeira og Porto Santo er avmerket på et genuesisk sjøkart fra 1351, men det var først i 1418 at noen gjorde krav på det.

Joao Goncalves Zarco ble blåst ut i Atlanterhavet av voldsomme stormer mens han utforsket kysten av Afrika. Han fant en trygg havn i Porto Santo ( naboøya til Madeira ) og reiste det portugisiske flagget der. Et år etter kom han tilbake dit på en oppdagelsesekspedisjon finansiert av Henrik Sjøfareren. Etter en vinter på Porto Santo satte han tidlig i 1420 seil mot landet innhyllet i tåke i horisonten.
Han oppdaget en vakker øy med tykk skog og mengder med ferskvann. Madeira betyr skog.

I løpet av 7 år hadde øya fått sin første koloni, og de første nybyggerne utnyttet den fruktbare jorden og det varme klimaet til å dyrke sukkerrør noe de fremdeles gjør. Øybeboerne ble rike på "det hvite gullet" og brakte inn slaver til å arbeide på jorden og anlegge de terrasserte åkrene og vanningskanalene (levadas) som ennå klamrer seg til de bratte åssidene. Vi har sett mange av disse levadaene, har forresten en rett ovenfor der vi bor.

Innbyggerene utnytter også i dag enhver jordflekk til å dyrke grønnsaker, frukt som b.l.a. druer og bananer. Her på Madeira passer sangen med denne strofen godt "bananer i lange baner" Selv om vi tidligere har reist i andre tropiske strøk har vi aldri sett så mye bananer. Madeira er en grønn subtropisk øy av vulkansk opprinnelse. Jordsmonnet er dannet av lava og aske og er helt annerledes enn på fastlandet. Her finner du sort sand på badestrender. Turisme er hovednæringen.


onsdag 26. september 2012

Tur til Madeira den 25.09.12.

Flyet  gikk fra Faro kl. 11.15 og vi var heldige som fikk Dave til å kjøre oss dit. Mellomlandet i Lisboa etter 40 min. i luften. Her hadde vi 90 min. venting og flybytte. Heldigvis fikk vi kastet i oss et par pizza biter da vi ikke hadde rukket frokost og var kjempe sultne.

Turen over til Madeira tok 90 min og var 980km lang. Leide oss bil for de tre ukene vi skulle være her til en pris av 700 E. Så la vi ut på veien for å finne huset vi hadde leid. Regnet pøset ned og da vi kom til Funchal forstod vi rask at vi ikke ville finne huset på egenhånd.

Praiet en taxi til å kjøre foran oss og var etter få minutter fremme og ble mottatt av hushjelpen og mor/svigermor til eierene. Hun viste seg å være en elskelig dame som straks tilbød seg å vise oss sentrum. Etter å ha parkert leiebilen i garasjen dro vi ut med henne. Hushjelpen hadde forresten satt frem nydelige blomster til vi kom. Fikk handlet inn mat og besett Funchal.

Ikke nok med dette hun tilbød seg og hente oss kl.11 dagen etter og vise oss en del av øya noe vi takket ja til.

Dagen i dag startet med sol, men skulle utarte seg til det verste regnskyllet vi har sett. Ingrid som vår guide het fortalte også at dette var nytt for henne. Uværet varte ikke lenge, men veien ned fra de bratte fjellsidene flommet over og spruten stod ut av hvert eneste kumlokk og sluk. Jord og stein raste ut i veibanen og for å være ærlig ble vi litt bekymret .Hadde jo fått med oss at 44 døde her i et forferdelig uvær med flom  vinteren for to år siden. Ingrid fikk oss trygt inn i et kjøpesenter hvor vi inntok en god lunch. Får nok litt regn i morgen også, men det får vi tåle. Regn er etter lengtet her på Madeira.

Vel tilbake i huset hadde hushjelpen vasket opp og ryddet og frisk frukt var satt frem til oss .Nå skal vi sette oss ut på en av de mange uteplassene, men det blir vel topp terrassen med et glass Madeira og nyte den fine utsikten. Til orientering så har vi 28 grader.

Feijoada de buzio.

Det var dette vi fikk til lunch hos familien Dias da vi ble invitert isammen med div. fiskere, venner og familien. Retten bestod av gulerøtter, poteter, brune bønner , tomater og for ikke å snakke om innmaten i en konkylie. ( kjempestort snilehus ). Med unntak av konkylien som hadde konsistens  lik en gammel gummisåle var smaken god. Til dessert fikk vi nydelig ostekake.

Familien er så hyggelig og hjelpsom. De har nå skaffet oss bobil parkering under vårt opphold på Madeira. Flyr over den 25 september.

søndag 23. september 2012

Villcamp på Bordeira stranden.

Bordeira stranden ligger rett utenfor sentrum av Carrapateira. N 37.11.561. W 8.54.171. På denne nydelig stranden mellom klippene villcampet vi i 4 netter før vi igjen dro til campingen i Sagres for å gjøre oss klare til Madeira tur.

Gikk tur på stranden og tittet på alle surferene som boltret seg i de store bølgene. Frokost og kald pils på fortausrestaurant i Carrapateira hvor vi kunne søke ly for solen under de store parasollene en stakkars stund. Her satt "eldrerådet" som vanlig og turister fra mange land. (Damen som ikke kan smile serverte der også nå som tidligere år.)

Veien over klippene fra Amado stranden til Bordeira er spektakulær og vi har kjørt den mange ganger før, men nå var veidekke så dårlig at vi nesten anbefaler folk å gå til fots ihvertfall hvis en har bobil.

Slikker sol på Algarvekysten. Portimao.

Frem til den 17.09 har vi holdt hus på campingen i Sagres. Korte turer i omegn for noe mer har vi ikke orket i det varme været. Prisene har økt her i forhold til siste besøk i vinter. Betaler nå 14E natten uten strøm , med koster det 18E selv om vi har "Orbitur kort."

Mandag den 17.09 pakke vi sammen og kjørte til Portimao for å besøke Per og Elisabeth som nå hadde fått besøk av Pia, Håvard og ungene. Bobilparkeringen lå bare 50m fra deres båt med kort vei til stranden. N 37.07.162 W 8.31.795. En kjempefin plass til bare 2.50 E natten. Vannfylling 1.50E ekstra, men den hadde også tømme mulighet. Hit skal vi reise tilbake senere.

Traff familien på stranden hvor ungene koset seg i vannet. Spiste en nydelig lunch på en uterestaurant  og det ble tid til pizza og hyggelig samvær ombord i båten om kvelden. Tok farvel morgenen etter da sjøfarerne dro videre sørover.

Portimao er en av de største byene på Algarvekysten og er kjent for sin naturlige havn noe romerne satte stor pris på da de etablerte seg her ved det brede utløpet til Rio Arade. Sentrum av byen er fra 1700 tallet og ligger rundt Rua Vasco da Gama. Her finnes mange skinn butikker. Byen er ikke spesielt pen , men bare tre km mot sør ligger Praia da Rocha med mange sandbukter og mye turisme.

lørdag 15. september 2012

Besøk hos Per og Elisabeth.

Tirsdag ettermiddag fikk vi telefon fra Per og Elisabeth at de ville seile forbi Sagres. Vi kjørte ut på klippene og fikk tatt bilder av de når de seilet forbi med fulle seil.

Torsdag morgen pakket vi sekken og dro med bussen til Lagos for å besøke Per og Elisabeth. Det ble en trivelig dag med nydelig lunch på byen og surstrømming og hjemmelagde lefser om kvelden. (innkjøpt av våre svenske venner i Åre)

Overnattet til neste dag i båten og igjen ble det spareribs til lunch på den samme restauranten. Den ligger i hovedgaten med front mot gjestehavnen og den sies å ha plass til ca 500. Kan anbefales til alle. Takket for hyggelig opphold  ut på ettermiddagen, men ser frem til å  treffes igjen på Madeira.

Varmen slår i mot oss.

Den etterlengta varmen slo imot oss med full kraft når vi kom ned til Frankrike og her nede på Algarvekysten er det ikke bedre. Vi leter etter skygge da dette er i varmeste laget for oss som kommer fra den kalde og våte sommeren . Når vi er ute og går er det heldigvis ikke langt mellom" vannhullene. " Kveldene derimot er behagelige og vi kan sitte ute til langt på natt.


Fire dagers reise fra Horten til Sagres på Algarvekysten.

Kom til Hirtshals i Danmark ved 11.40 tiden den 7 sept. Stoppet opp ved Citi Park i Flensburg hvor vi skulle handle og overnatte. Ingen av delene lot seg imidlertid  gjennomføre da det her var bygging på gang og ikke plass til vår bobil. Kjørte derfor isteden til Scandinavian Park for handling og deretter til Flensburgs gratis bobilcamp. Utenom sjøutsikt hadde den ingen andre bekvemligheter  å by på. Ligger i Fruerlund N54.48.269. E9.26.612.

Den 8/9 dro vi videre, det er nå 3101 km til Sagres. Mye veiarbeid  i Tyskland , Belgia og Frankrike, tildels saktegående kø spesielt rundt Hamburg.

Kjørte til kl. 20.30 før vi stoppet for litt søvn. Skulle sove 5 timer for så å kjøre igjennom Paris om natten. Søvnen ble ikke veldig lang da den nye alarmen med følere på utsiden av bilen vekket oss 3 ganger da bilene som kjørte forbi kom for nært.

Dro videre kl.02.40 og inntok Paris by night. Lite trafikk så denne gangen gikk det greit.

Bortsett fra en time til på ryggen litt senere og frokost kjørte vi til kl. 17.40 og var nå kommet til Spania- Quintanpalla og det er 1022 km igjen til Sagres.

Mandag den 10/9 kjørte vi videre etter en lang natts søvn og ankom campingen i Sagres ca kl 19.

Det er tydelig at vi oppe i nord har fått regnet denne sommeren for etter vi kjørte inn i Frankrike har alt gress vært brunsvidd. Mais og solsikke åkerene var også helt brune. Hva buskapen lever av vites ikke, gress er det ihvertfall ikke.

Derimot kan vi plukke modne druer og fiken, mandler er det litt tidlig for enda.

tirsdag 4. september 2012

Klar for ny tur til Portugal 07.09.12

Vi er nå i startgropen for ny tur til Portugal. Tar båten fra Larvik til Hirtshals den 7/9 kl 08. Kjører vel sånn ca samme rute som tidligere år, men prøver å unngå Paris. Den 25/9 flyr vi fra Faro på Algarvekysten til Funchal på Madeira hvor vi har leid et hus frem til den 16/10. Skal da også ha leiebil og får på den måten besett hele øya. Håper vi får besøk av Per og Elisabeth da vi har god plass.
Huset er stort med hushjelp og ligger ca. 15 min gange fra havna. Per og Elisabeth har jo startet sin jordomseiling og ventes snart til Algarvekysten.

Det blir ikke skrevet på reisesiden på veien ned da vi ikke har nett; men oppdaterer når vi kommer til Algarve. Vi kan treffes på mobil 90884859 helst sms.

fredag 27. april 2012

Vi fortsetter nordover og hjem.

Om  ettermiddagen den 14.04 fortsetter vi nordover. Fra Omaha stranden er det 1246 km til Flensburg i Tyskland.
Kjører fremdeles på veier uten avgift.

Første overnatting hadde vi i Oissel N49.20.247. E1.05.477.  To bobilplasser med vann og tømming mot betaling (ikke E, men brikker) .
Skulle vel egentlig ikke kjørt inn i denne byen da det var forbud for biler over 3.5 tonn og vi forstod hvorfor når vi kom til sentrum

Med en 9 m lang bil bak oss trodde vi at her kom vi til å kjøre oss fast, men Ingvar og Rune fikk oss trygt igjennom. ( mon tro om Agneta
i dette øyeblikket ligger på gulvet med lukkede øyne?)

I stellplass bøker er denne plassen beskrevet med 5 bobilplasser, men det er overdrevet. To biler er det plass til her hvis de andre ikke
er like korte som privatbiler.

Plassen lå flott til rett ved Seinen.

Når vi starter opp igjen den 15.04 er det 1075 km. til Flensburg og vi blir enige ut på dagen om at vi kjører helt frem i dag.
Gjennom resten av Frankrike så inn i Belgia , Nederland ( kl.15.45) og Tyskland .(kl.16.30)  Da det er søndag slipper vi trailere og
veiarbeid og det er derfor vi legger bak oss så mange mil på samme dag.

Skrev på veien nedover at en må betale på motorveien i Tyskland. Dette må jeg få rette på da det bare gjelder biler over 12 tonn.

Kom til Citi Park i Flensburg ved 23.30 tiden og overnattet på bobilparkering utenfor senteret i to dager. N 54.46.365. E 9.23.872.
Sportbutikken ( stort kjøpesenter ) N.54.45.636. E9.26.021. Våknet siste morgenen med snø på bakken.

Den 17/4 drar vi videre til Danmark og shopping på Bilka i Kolding. Skovhavevei N55.30.730. E 9.27.44. ( 29.2 km til Middelfart)
Rett ved oss begynte det å brenne i et gjenvinningsanlegg. Plast liggende utenfor byggningene tok fyr . Gnist fra en vinkel-
sliper var årsaken hørte vi på radioen. Svart røyk veltet utover og brannen var enda ikke slukket da vi la oss kl.24.

Overnatter denne natten i Middelfart på en kjempefin stellplass i en båthavnen. Her er det 7 plasser. Pris 125.- pr. natt, ekstra betaling
for vann, strøm og dusj. De skal lage 7 plasser til. N55.29.561. E9.43.851.
Lidl. N55.29.887. E 9.45.509.

Den 18.04. drar vi til Sverige og Malmø. Kjører til området for shopping her i Malmø. Alle de store kjedene finnes her.
Ikea N.55.33.184. E 12.59.363.

Tar her farvel med våre svenske venner Agneta og Rune. I ca. halvannen måned har vi" campert" sammen. Masse latter og hygge ,
koselige måltider  og fine opplevelser har vi hatt sammen.

Ved 04 tiden den 19.04 kom vi hjem etter en kjempefin tid i utlendighet,  deilig var det å komme hjem til  familien og vår i hagen.




Bobil parkering i Arromanches les Bains.

I sentrum av  Arromanches er det rigget til bobil parkering hvor en kan overnatte. I alt 14 smale plasser med mulighet
for tømming. N 49.20.344. W 0. 37. 522.

torsdag 26. april 2012

Invasjonsstrendene D - dagen, Omaha-stranden - Arromanches.

Vi besøkte Omaha-stranden og Arromanches når vi kom til Normandie.

Sommeren 1943 besluttet Churchill og Roosevelt at Normandie skulle være brohode for frigjøringen
av Frankrike under de to generalene Montgomery og Eisenhower.Etter flere måneders intensive luftangrep
for å ødelegge okkupasjonsstyrkenes kommunikasjonslinjer, satte flåten på mer enn 40000 landgangsfartøyer
av sted fra England om natten den 5 juni 1944. Den 6 juni - D-dagen gjorde flåten landgang.

Amerikanske styrker gjorde landgang på bl.a. Omaha-stranden. Her besøkte vi Omaha-museet og beså mange
minnesmerker fra krigen.

På selve D-dagen tok invasjonsstyrkene Arromanches og begynte å lage en kunstig havn. De satte først 19 gamle
skip på grunn .
Like etterpå ankom det ca. 15 "Phoenix-pontonger" pr dag. De var laget av betong og veide mellom
3000 og 6000 tonn, de var ca 67m lange ,ca 18 m høye og ca 16m brede. De ble slept over kanalen med en
gjennomsnittsfart på 6km i timen. Det var 115 i alt, men bare 40 av dem er igjen i dag.

Dette dannet en bølgebryter på  ca 11 km. Mens de konstruerte den utvendige bølgebryteren ble det bygget moloer
slik at de lettere kunne losse skipene. Lengden på de 7 moloene var ca 7 km. De var bundet til kysten av flytende veier
i alt 4 stk.

Av og til var det opptil 350 skip på havna. Den 12 juni- bare 6 dager etter D-dagen var det blitt satt i land 220000 menn
og 33ooo kjøretøyer samt 110000 tonn forskjellige varer.
2.5 millioner soldater og 4 millioner tonn med utstyr ble landsatt i Arromanches totalt i løpet  av tre månedene.

Museet i Arromanches var en opplevelse, verdt et besøk. Informasjon til dette reisebrevet har jeg fått der.

Har her bare skrevet om de to invasjonsstedene vi besøkte, mens styrkene gikk i land på flere steder.




På vei til Normandie.

Den 10.04 bestemte vi oss for å sette nesen nordover.
Kjørte motorveien til Guarda hvor vi handlet det vi trengte på turen hjem.
(Lidl N40.32.634. W7.15.534. Sao Vicente) Denne veien har vi kjørt mange ganger før og
hadde ikke mange stopp. Været var også dårlig og dårlig vær fulgte oss helt hjem.

Stoppet i grensebyen Vilar Formoso og spiste middag ute før vi kjørte inn i SPANIA.
Overnattet på en campingplass i Salamanca (N 40.58.500. W 5.36.210.) til 16E .
Har kjørt 33.8 mil første dag og det er 59 mil til Contis i FRANKRIKE:

Contis plage på vestkysten ble andre overnattingssted på veien nord .(N44.05.655. W 1.19.177.)
Stellplass til 7E med vann og tømming. Ekstra for strøm.
Contis er en liten sommerby bak sanddynene.
82,5 km til Arromanches les Bains.( er ikke sikker på om det er på motorvei)

Fra Contis kjørte vi på veier som ikke var avgiftsbelagt i Frankrike. Kjørte igjennom mange fine steder.
Neste overnatting var en koselig plass ved inngangen til en park.
N46.44.877.W0.28.471. La Chapelle - Saint-Laurent. (Gratis)
Nå ser vi syriner og marienøkkelblom i full blomst og solen skinner.
40.5 mil til Arromanches les Bains.

Det fine været varte ikke lenge. Kom frem til Omaha stranden på vestkysten på ettermiddagen
og overnattet ved en tysk kanonstilling. Her var det skiltet forbud for bobiler, men siden campingplassene
var stengt tok vi sjangsen etter å ha pratet med en fransk dame som fortalte at mange overnattet der.






Ovar GPL. - Furadouro

Kjørte gjennom sentrum av Ovar når vi skulle ut til lagunen. Det ble en spennende tur med en ni meter lang bobil bak oss.
Gatene var trange og svingete. Tror kanskje  Agneta i bilen bak oss lå på gulvet for å slippe å se he he.(hun bruker å gjøre det )

Varinas, de hardtarbeidende portugisiske fiskerkonene har navnet sitt fra Var, eller O Var, den lille byen som tidligere skaffet
levebrød fra sjøen eller Ria de Aveiro. Nå har imidlertid industrien kommet hit.

Det lille vi så av byen virket koselig, så kanskje kommer vi tilbake hit.

Gpl - CUCO Autogaz. - N 119 - N 40.53.764. W 8.36.839.

Lidl Ovar N40.53.236.  W8.36.913.

Overnattingen så  noen dager i Furadouro ikke langt fra Ovar. Villcamp plass på en stor parkeringsplass rett ved stranden og
rett nedenfor en stor camping. N 40.52.610. W8.40.405.
Mange portugisiske bobiler her i påsken.
Furadouro er en liten fiskelandsby som også satser på turister.
Gågate med mange restauranter og butikker .

Fikk her stadig vekk besøk av en portugisisk familie som også var på bobil tur.
De var så begeistret for den store bobilen til Rune og Agneta.
Ja det var de ikke alene om, den vekket oppmerksomhet hvor enn vi var.

Sao Jacinto - Torreira- ved Rio De Aveiro og lagunen

Gamle sjøkart viser ikke den store lagunen, men som beskrevet under " Aveiro " kom den til etter en forferdelig storm i 1575.
(dekker rundt 65 kvadratkm. og er nesten 50 km lang)
Den går fra Furadouro sør for Aveiros saltpanner og Reserva Natural das Dunas de Sao Jacinto ( naturreservatet Sao Jacinto) til Costa Nova.
Reservatet omfatter strender, sanddyner og skog i tillegg til lagunen og mange fuglearter holder til her bl.a stjertand og hønsehauk.

Vi kjørte ned til Sao Jacinto ( 6/4 ) for å finne en villcamp plass, men overnattet ikke her.
Koset oss med kaker og kaffe og noe som heter "ovos moles " som betyr bløte egg. En konfekt av sukret eggeplomme i sukkerhylster
(smakte som sukret eggeplomme i papir -  ble ingen flere kjøp - orginal oppskriften tilskrevet nonner.)

Sao Jacinto hadde en fantastisk strand på vestsiden, mens sentrum lå mot havnen og lagunen.
En del portugisiske bobiler var parkert i sentrum, men vi fant ikke plass.

Veien (N327) stopper i Sao Jacinto så vi kjørte tilbake til Torreira, langs  bredden av Rio de Aveiro var det mange som fisket.
Av båtene vi kan se her er moliceiro de mest elegante.  Noen få av disse arbeidsbåtene kan fremdeles sees selv om de nå ikke blir brukt til
innsamling av tang. Kjemisk gjødsel har kuttet etterspørselen etter molico.
De har fargerike humoristiske dekorasjoner på den høye buede stevnen.
Det finnes flere campingplasser langs denne veien, men de var stengt.

I Torreira fant vi en villcamp plass rett ved båthavnen . Flere bobiler var her da vi kom.(40.45.447n 8.42.120 w( N327 Vestkyst) )
Koset oss ute i solen med utsikt til båthavnen hvor det yret av liv. Kanskje ekstra mange siden det er påskefri.
I båthavnen ligger små båter i alle regnbuens farger og mange har pyntet opp med blomsterbukett og Jomfru Maria
statue i stevnen da det er påske. De små fiskebåtene med de flotte fargene kom med fangst og noen gikk ut.
 På vestsiden av byen er de lange sandstrendene mot Atlanterhavet.

"Den gale buss sjåføreren"

Glemte å fortelle om buss sjåføren vi hadde på turen til Aveiro. Turen som tok mer enn en time føltes mye lenger.
Var redde det meste av tiden da sjåføren kjørte som et " svin ". Ikke bare kjørte han fort på de smale veiene,( husene lå helt inntil veien)
men han så nesten ikke fremover.
Derimot hadde han samtaler med en passasjer som satt på et sete på motsatt side og bak han under hele turen.
Tror han var satt sammen litt anderledes enn oss, snudde hodet omtrent 180 grader i ett sett.( litt overdrevet, men ikke langt unna )
Flirte og lo da han nesten tok med seg syklister som var på veien .

Da vi skulle dra fra Aveiro sen ettermiddag regnet vi med at sjåføren  nå hadde fri siden vi kjørte innover kl. 07 om morgenen, men nei.
Den samme sjåføren og passasjeren var på plass, men ikke nok med det flere folk bakover i bussen var også med på samtalene.
Så foruten å snu seg ble speilet flittig brukt for å se de bak og øynene var skjelden på veien.

Var glade da vi om kvelden  gikk ut av bussen i Praia de Mira. En ting skal sjåføren ha - sangen "En buss sjåfør - en buss sjåfør det er en
mann med godt humør" passet bra.

Busstur til Aveiro den 5/7-12

Aveiro den koselige byen med flere kanaler  og yrende liv spesielt langs Canal Central hvor fargerike båter, opprinnelige tangsamlere
-moliceiros- ligger fortøyd. Nå brukes de til å frakte turister rundt i kanalene. Også vi ble med på en slik tur, og var spesielt heldige med
turen da båtføreren underholdt oss med nydelig fadosang innimellom guidens informasjon på tre språk.

Aveiro var i sin tid en viktig havneby og har lang historie. Saltpannene som vi så på kanalturen ble nevnt i grevinne Mumadonas testamente
i 959.
På 1500 tallet var den en betydelig by med rikdom fra salt, og bacalboeiros som fisket etter torsk utenfor Newfoundland.
i 1575 la en forferdelig storm opp en sandbanke som blokkerte havnen og laget den usunne lagunen Ria. Folk fikk feber og rikdommen forsvant
raskt.

Det var først i 1808 at barra nova ble anlagt og igjen forbandt Aveiro med sjøen. Lagunen som er tilbake dekker rundt 65 kvadratkilometer og
er nesten 50 km lang fra Furadouro sør for Aveiros saltpanner og Reserva Natural das Dunas de Sao Jacinto til Costa Nova.

Vi vandret rundt i den koselige byen og besøkte bl.a Mercado do Peixe som er sentrum for auksjonen over nattens fiskefangst.
Klemt inn mellom Canal das Piramides og Canal de Sao Roque ( bobilparkering her) ligger de små hvite husene til fiskerene.

Besøkte Museu de Aveiro som holdt til i et kloster som var fullt av minner etter Santa Joana, datter av Afonso V.
Hun trakk seg tilbake hit i 1472 og døde her i 1490. Hun ble helgen erklært i 1693.
Dette var et flott museum som bør sees.

Det finnes flere fine kirker og universitet , men det fineste stedet i byen synes vi var rundt Canal Central hvor det yret av liv.
Små boder hvor de solgte lokal håndarbeid og lokal kunst m.m.
Koste oss på en uterestaurant her med et stort utvalg av spekemat og ost før vi tok bussen tilbake til Praia de Mira.
Kan anbefale et besøk i Aveiro.











Praia de Mira.

Når vi kjørte fra Quiaios  kom vi på noen grusomme veier. Elendig asfalt - det ristet og bråket noe forferdelig i bilen.
N 109.8 - Ervedal - N 109 - Casal Novo - Camarcao - Castanheiro - Bom Sucesso - Pedros - Tocha - Fonte de Martel - N336-1 - Berlengas
til Praia da Tocha.

Praia da Tocha var et stort turiststed, men som på denne tiden omtrent var folketom.
 
Kjørte videre langs kysten til Praia de Mira på en elendig grusvei uten navn, men det fantes nok en annen vei hvis vi ikke hadde fulgt Gps`n.
Her var det to steder med bobiler på villcamp og to campingplasser.( N40.26.754. W 8.48.234.)

Praia de Mira er en pen fiskelandsby på  vei til å bli et turistmål. Sanddyner og havet på den ene siden og den fredelige lagunen
Barrinha de Mira på den andre siden. Her kan en dra på tur i pedalbåter.

Tidligere trakk okser opp de flotte fiskebåtene i tre med høy stevn og mange farger. Nå derimot bruker de store traktorer både til utsetting og
til å trekke båtene på land etter at de har satt  garnet. Garnet blir senere også vinsjet opp av traktorene.
I alt tre traktorer måtte til for å gjøre denne jobben og mange menn.

Var tilstede en dag da de trakk inn garnet og det var fullt av fisk  Ingvar hjalp til . Det var masse sardiner i garnet og lite stor fisk.
Etterpå ble de sortert og lagt i kasser for salg.

Vi fikk tilbud om å være med fiskerene dagen etter hvis været var bra. Ingvar og jeg stilte opp på stranden kl.06.30, men
der var vi alene. P.g.a. sterk vind dro de ikke ut denne dagen.

Praia de Mira er en koselig fiskelands by, med mange restauranter. Spiste en nydelig middag på en brasiliansk restaurante, men ble litt skuffet
da vi gikk i turistfella og måtte betale mye mer enn oppgitt pris. Bortsett fra dette er Praia de Mira en plass vi vil se igjen.

Her traff vi også våre engelske venner fra Sagres Liz og Phil som skulle være der frem til sommeren.

Ble  på villcamp bak sanddynene frem til den 6/4 , men den 5/4 tok Ingvar og jeg bussen til Aveiro.


 

søndag 1. april 2012

Quiaios.

Den 29/3 dro vi fra Batalha og ut  til vestkysten og den lille landsbyen Quiaios.
Denne dagen kjører vi mye feil da gps`n ikke er oppdatert på de nye veiene i
Portugal.

Gjennom Ponte da Pedra - N109 - Regueira de Pontes - Ortigosa - Varzeas -
Monte Redondo - Santo Aleixo - Guia - Caxaria - Cabeco do Carrico - Matos do Carrico
og til Figueira da Foz.

Siden Quiaios er en så liten plass og mange av butikkene er stengte på denne årstiden
måtte vi handle inn mat i Figueira da Foz .
Lidl N40.10.001 W8.53.006.

Quiaios har en fin strandpromenade og sandstrand så langt en kan se,
men med unntak av en håndfull fiskere er den tom.
Noen portugisere går fremdeles med støvletter og er vinterkledd.
De titter på oss med et flir rundt munnen når vi kommer i shorts og T-skjorte.

Vi sykler noen småturer og koser oss med felles måltider isammen med
"svenskene". Da Agneta har et vondt kne blir det mer mat på oss enn mosjon.
Så  vi får ta oss sammen når vi kommer hjem.

Orbitur driver ikke campingen mer ,  kommunen er nå ny driver og egentlig
åpnet de ikke campingen før 1 april, men vi fikk komme inn alikevel. 10 E natten.

Den 2 april reiser vi videre nordover og har da kanskje ikke nett på en stund.

lørdag 31. mars 2012

Batalha. ( mye info.reisesiden 8/4-10)

Dro fra Fatima den 28/3 til Pederneira - N360 - Valinho de Fatima - Boleiros - Vale Alto på en ille vei
til grottene i Mira de Aire som vi også besøkte for en liten stund siden, men som vi ville vise svenskene.

Videre gjennom sentrum av byen ( ikke spes. pen ) på 243 som hadde bra asfalt, men var veldig svingete.
Alvados - Zambujal de Alcaria - Livramento - Rouxinol - Rio - Alcaida - Porto de Mos som har en fin festning
- N362 - Valbom - Quinta do Pinheiro - Brancas og Batalha.

Her ligger den vakreste byggningen vi har sett i Portugal - et kloster .
Se mer informasjon på reisesiden 8/4-10.

Villcamp plass på N 39.39.681 W 8.49.447.



Fatima.

Den 26/3 forlot vi kysten for å reise til Bathala  isammen med Rune og Agneta.
N242/N242-1 - M. Grande - Embra - Albergaria og så var vi fremme.

Denne dagen var det et stort marked her og vi fikk ikke parkert bilene så måtte dra videre
til Fatima. Bilen til våre venner er 9 m .

Kjørte gjennom Casal do Quinta - Celeiro - N356 - Vale da Seta og Vale de Ourem.

Fatima er jo et veldig kjent pilgrimsmål som jeg har skrevet mye om på reisesiden
den 6/4-10 så gjentar det ikke nå. ( bla tilbake så får dere historien om denne plassen)

Dro hit nå igjen først og fremst for å vise det til våre svenske venner.

Overnattet to netter på den flotte tilrette plassen for bobiler rett utenfor
kirke området. N 39.38.009. W 8.40.273. Fatima bør dere se.

Var ute og spiste middag i byen disse to dagene og for oss fire med drikke var prisen
rundt 30 E.

S. Pedro Moel. Vestkysten.

Den  23.03 dro vi fra våre venner Maria og Manuel i Nazare til S. Pedro Moel også på vestkysten.
En liten turistby med sandstrender så langt en kan se. Fremdeles nesten folketom på hverdager,
men i helgen mysset det av biler og folk.

"Villcampet" på en kjempestor parkeringsplass med utsikt til havet, fyret og den lange sandstranden.
Første natten alene, men de neste to nettene vi var der kom flere biler.
N 39.46.149. W 9.01.710 ( Marina Grande, mellom Avenida Do Farol og Rua Parque De Campisimo Orbitur.)

Den 24.03 kom våre svenske venner tilbake fra Algarve, men overnattet første natten på Orbitur Camping.
Neste dag dukket de opp på stranden hvor vi grillet og gikk tur.

Dette er en kjempefin plass for soling og strandturer, men vi kunne ikke bade da høye bølger slo inn fra havet.

torsdag 22. mars 2012

Fremdeles i Nazare.

I går kveld ba vi våre venner ut på middag  Maria, Manuel og deres lille datter.
De valgte restaurant og middagen kom på 30 E for oss fem med forrett og kaffe etterpå.
Det er jo så billig.

I dag har Ingvar og jeg trålet hele byen og spist ute. Nydelig middag med drikke, dessert
og kaffe etterpå  til en pris på  14 E. Det er vel hva en betaler for to hamburgere hjemme.

Nazare er en koselig landsby med mange trange  smug og en flott strandpromenade.
På stranden satt i dag fisker konene og solgte soltørket fisk, mens andre solte seg.

Ikke så mange turister her enda, men ut over sommeren yrer det av liv her.

Vi takker for oss i morgen den 23/3 og reiser videre nordover langs kysten.
Har da ikke nett på en stund.




tirsdag 20. mars 2012

Nazare.

Den 19/3 dro vi mot Nazare og våre potugisiske venner som drev campingen i Sagres tidligere år,
og som nå driver camping i Nazare.

Siden vi hele tiden unngår motorveier kommer vi forbi mange fine plasser.
Måtte kjøre tilbake til Caldas Da Ranha og så videre til Cabeco da Cruz - Chao da Parada -Salir do Porto
og til Sao Martinho Do Porto . En nydelig liten turistby inne i en buet nesten innelukket bukt
med flott sandstrand. N 242 - Famalicao - Quinta Nova - Nazare.

Kom til Orbitur camping på formiddagen og ble møtt av våre venner.Hyggelig.
De fortalte at senere på dagen skulle det være en prosesjon av relgiøs art.
Den skulle gå fra Sitio til Pederneira, mellom to kirker på hver side av byen.
Vi fulgte prosesjonen hele veien og det tror jeg hele Nazare`s befolkning også
gjorde. Toget var langt og fortauene fulle.

Nazare er en fiske landsby, eller skal vi nå kalle den en turistby, som ligger ved
en praktfull strand i en herlig bukt med bratte klipper.Masse restauranter, men
enda kan en se fiskerkonene med sine spesielle skjørt (7 lag ) tørke fisk på
ståltråd stativer på stranden.
Fra sentrum av landsbyen går det en kabelbane 110 m opp til Sitio.

Har skrevet mer utførlig om Nazare i reisebrev tidligere år. Dette er
en utrolig fin plass ,kom å se selv.!!!!!



Peniche

Etter en natts villcamp i Obidos dro vi mot Peniche den 18/3. Peniche ligger på vest kysten og for å komme dit kjørte vi igjennom
N114 A da Gorda - Amoreira - Serra De Rei - Coimbra  og til Peniche.

Den lille hyggelige byen ligger på en halvøy og er delvis omgitt av murer fra 1500 - tallet.
Fortaleza fra 1500 tallet ligger i vannkanten på sørsiden av byen . Den ble brukt
som fengsel under Salazars diktatur.

Peniche er en koselig by og hit kommer mange turister. Den er kjent for sine fiskerestauranter.

Vi villcampet en natt her:N 39.21.538. W 9.22.644. isammen med flere andre.


















Internasjonal sjokoladefestival i Obidos.

Ble fortalt om sjokoladefestivalen i Mira De Aire så utpå dagen de 17/3 dro vi dit.

N243 Minde - Casais Robustos - Moilas Vende - N 365.4 - Alcanena (stor by ) N 361
- S. Pedro - ( en grusom vei som var skiltet at den var smal, men det ujevne veidekke sa
de ikke noe om ) - Amiais de Cima - Alcanede - Vale do Carro - Varzea - Fraguas - Repolho -
Rio Major ( stor by) - Freiria IC2/N1 - Alto da Serra - Mata de Baixo - Venda da Costa - Almofala -
Santa Marta - N 114.1 - Caldas da Rainha ( ganske stor by ) - Obidos.

Obidos en nydelig fjellby med hvikalkede  hus omsluttet av krenelerte murer fra 1300 tallet.
Da kong Dinis giftet seg med Isabel av Aragon i 1282 fikk hun Obidos i bryllupsgave.
På den tiden var Obidos en viktig havn, men på 1500-tallet hadde elven mudret igjen.

Byen domineres av borgen som ble ombygd av Afonso Henriques etter at han erobret byen fra
maurerne i 1148.

Sjokoladefestival var det innenfor murene når vi var der og det myldret av folk.
Både unge og gamle "gaflet" i seg. Vi stod vel i kø 45 min for å komme inn
og gikk ut igjen sikkert som de eneste som ikke hadde spist sjokolade. Det var
nok å se på alle de andre.

Dette er en plass verdt å besøke, men helst når den er festival fri.

Grottene i Mira de Aire.

Den 17.03 besøkte vi de spektakulære grottene i Mira de Aire. De ble oppdaget i 1947 og er de største og eneste
som har blitt filmet.

Fra 1971  til 1974 jobbet de med å gjøre grottene sikre for publikum og i august 1974 ble de åpnet.

Grottene er 11000 m lange og vi fikk gå 600 m og 110 med dypt. Under grottene går det en elv.
 Temperaturen var 17 grader der inne.

Det var et fantastisk skue med vannfontener og lys. Må sees!!!!!

Inngangsbiletten kostet 7 E og før en gikk inn ble det vist film.

N39.32.422. W 8.42.211.

De ligger 15 km fra Fatima
            115 km fra Lisboa
              45 km fra Tomar
              70 km fra Obidos



Estremadura og Ribatejo.

Etter Abrantes kjørte vi ut av Alentejo området og inn i Estremadura og Ribatejo som ligger
mellom Tejo og kysten.

I Ribatejo ( Tejos bredder ) har den store elvesletten fruktbar jord til dyrking av jordbruks
produkter og beiteland.

Estremadura har bølgende åser som stuper ned til forrevne klipper og sandstrender.

På vei nordover .

Vi har tatt farvel med Agneta og Rune for nå den 15/3  og  setter kursen nordover i Portugal.
Vil de neste dagene pløye litt ukjent land og er klar for nye opplevelser.

Overnattet første natten på Barragem Maranhao og den 16/3 var grotten i Mira De Aire målet.

Veiene denne dagen har for det meste vært fine og landskapet vakkert. Mimosa trær i full blomst
og gul blomstrende busker under de store korkeikene.

Store områder med kveg og sau på beite og enorme olivenlunder.Masse blomster i hagene
og trær fulle av appelsiner.

Kjørte til Avis så videre på N 370 - N 244 til den store byen Ponta de Sor. ( Blå elefant for propan
på veien mot Barreiras) Så Barreiras hvor det nesten var storkereir i hver mast. De ligger nå i reiret.

Stoppet i Rosmaninhal hvor vi kjøpte appelsiner av en gammel dame 1E for full bærepose.

Videre gjennom Longomel - Escusa - Tom - Vale de Arco - Monte Novo - Monte Velho - Vale
de Gavioes - Sao Bartolomeu - N118 - Gaviao en lite hvit by oppe på en høyde.

Så til Casa Branca hvor vi hadde en kafferast på den lokale baren.
En selger troppet opp og Ingvar handlet en La Cost T-skjorte( sikkert made in China )
til 10 E.

Fant nå ut at vi ikke kunne komme inn til Barragem De Belver da bilen var over 3.5 t.

Turen går så til Alvega N358 - A23/IP6/E806 og Abrantes. N2 Alferrarede - N3 - Rio de Moinhos
Hvor vi spiste en nydelig middag, kanskje den beste noen gang her nede.
(N 39.28.756. W8.14.871.)

Amoreira,  - A23/IP6/E808 (betalingsvei med kamera) - Videla - N243 - Moitas Venda og oppover i høyden
til Casais Robeistos - Minde og Mira De Air hvor vi villcampet i bakgate over grottene.




Mina do S. Domingos.

Kjører på N256 gjennom den store byen Reguengos de Monsaraz 16 km fra Monsaraz og omgitt av vinmarkeder.

Til Mourao som har kjempestore skorsteiner på de små husene og en 1300 talls borg.

N385/R385 - oliventrær mil etter mil så forbi Safara  - N260 - !P8 og inn på en vei uten navn.
Denne veien burde kalles "rist løs". Var redd for å ødelegge bilen så ille var veien
og det varte helt frem til Mina do S. Domingos.

Her har vi også vært tidligere , det var her engelskmennene drev kobbergruver fra 1858 til 1965 da malmåren var tom.
Engelskmennene drev gruven med hensynsløse metoder og stuet gruvearbeiderene og deres familier inn på
ett rom uten vindu.

Det finnes en liten innsjø hvor det bygget amfi, kunstig sandstrand, restaurant og mange bobilplasser.
Et nydelig området hvor vi og svenskene fikk de to siste plassene den dagen.

Ble her i 3 dager og hadde bl.a 30 grader i skyggen.( la termometeret ute på forskjermen på bilen i solen, men da det passerte
60 grader tok vi det vekk slik at det ikke skulle bli ødelagt.)

N37.40.325. W7.30.261

Villcamp ved Alqueva dammen .

Fra den 10/3 til den 12/3 overnattet vi i båthavnen til Monsaraz ved Alqueva-dammen isammen
med Rune og Agneta.

Innsøen ble kunstig fyllt opp for mange år siden og er Portugals største,

Her tok vi en båttur med en liten turistbåt utover den store innsjøen . Turen kostet 10 E pr stk.
Koste oss i solen gikk turer og Rune prøvet fiskelykken , men godt vi hadde annen mat for fisk ble det ikke
på han. Andre derimot fikk abbor på snøret, og vi så en båt som tok opp garn med ihvertfall 21
store fisker som vi kunne telle.

Neste reisemål er Mina do S. Domingos.

Monsaraz.

Vi er nå i Monsaraz for tredje gang, den lille befestede middelalderbyen nær grensen til Spania.
Denne byen har tidligere opplevd urolige tider. Den ble gjenerobret fra maurerne i 1167 og gitt til
tempelridderene. Da byen ligger mot spanskegrensen ble den stadig angrepet derfra og
i 1381 ble den  angrepet av troppene til jarlen av Cambridge.

Hovedgaten heter Rua Direita og går opp til borgen. Borgen ble bygget av Afonso 3 og Dinis på 1200 tallet.
Husene i hovedgaten er fra 1600-1700-tallet og har våpenskjold på veggene.

Det finnes flere serveringssteder, men bare en liten nærbutikk pluss noen få  butikker som selger
brukskunst til turister.

Tett oppunder muren er det laget til bobilplasser og når kvelden kommer tennes de mange lampene
som lyser opp borgbyen . Her kan en sitte under mandeltrærne og nyte utsikten til Portugals største
innsjø.

Kom hit den 9/3 og ble her en natt før vi villcampet nede ved innsjøen.

torsdag 8. mars 2012

Campingliv i Evora

Tre dager blir det på Orbitur camping N38.33.450. W7.55.566. før vi forlater Evora.Prisen er i år 13.66 E Drar ut igjen på villcamp isammen med Agneta og Rune den 9/3
Den 16/3 må de være i Faro og blir der nede en uke, mens vi reiser nordover. Vi treffes imidlertid igjen senere.

Hyggelig har det vært å treffe våre gode venner igjen. Felles måltider og mye latter.

Vi reiser da i morgen sammen til Monsaraz  for et par dager. Hvor vi drar videre er ikke bestemt enda.

Har da ikke nett på en stund.
Til orientering har vi nå  27.1 grader i skyggen kl 15.30  og i solen 38.

Evora

Har skrevet mye om Evora på reisesiden tidligere år så kanskje blir det litt gjentagelser, men det får så være.
Evora er en befested by som reiser seg fra Alentejo-sletten.Den fikk betydning under romerne og blomstret i hele
middelalderen som senter for lærdom og kunst.Den var en populær residens for portugisiske konger.

Evora mistet sin gunst etter Spanias anektering av  Portugal i 1580 og enda mer da jesuittuniversitetet stengte
på 1700 tallet. I dag fyller studentene igjen byens gater isammen med turister som kommer for å utforske de
historiske severdighetene som finnes her.

Romersk Tempel: Det sies at dette tempelet var viet gudinnen Diana og ble reist på 100 - 200 tallet e.kr.

Convento dos Loios : Et kloster fra 1400 tallet som nå er en posada.
Os Loios: Klosterets kirke har azulejos ( malte fliser ) fra 1700 tallet

Praca do Giraldo: På denne plassen står en stor fontene av marmor fra 1571, Dens forgjenger tok imot det
førte vannet fra byens akvedukt.

Aqueduto da Aqua de Prata: Dette er Evoras akvedukt som ble bygget  mellom 1531 og 1537. Mye av den ble ødelagt
under krigen med Spania på 1600 tallet, men fremdeles er det 9 km bevart.

Sao Francisco: Kirken med kapellet Capela dos Ossos fra 1600- tallet . Dette er et makabret  kapell av knokler
fra 5000 munker. Over inngangen henger et skilt som sier:" Vi knokler som er her venter på dine."

Kunne nevnt mye mer om Evora , men ta turen dit selv.
Evora er av Unesco satt på listen over verdens kulturarv..

Praia Carvalhal og til Evora.

Den 2/3 kom vi til den nydelig lille stranden Praia do Carvalhal hvor vi villcampet  2 netter.
N37.30.000 W 8.47.394. Slanget oss ut på stranden og testet badevannet for første gang.
Ikke akkurat varmt, men det holdt vel 15 grader.

Om morgenen den 4/3 dro vi mot Evora hvor vi skulle møte våre svenske venner Rune og Agneta.
Passerte Zambujeira do Mar - Sardanito - N 393-1  - N 393/R 393    - N390 / R 390 til Brunheiras.
Her var det loppetorg, men ikke noe fristet oss.
I området vi kjører i nå er det store flokker med kveg .

Turen går videre over høye topper til Cercal så mot Barragem Campilas.N37.50.430. W 8.37.204.
Ingen bobiler her, men plass til flere .( Den ligger på høyde med Porto Covo )

Kjørte så videre til S.Domingos - N261/R261 til Barragem da Fonte Serne på CM 1075
N 37.52.788. W 8.29.847.
Mange fine plasser å stå på solrikt og pent.
Portugiserene fisket her og vi laget oss lunch.
Dette er en plass vi kan reise tilbake til senere.

Fortsatte turen til Foros do Locario - Freguesia de Bicos. I dette området var det enorme mengder med kork trær,
mer enn vi har sett noe annet sted, og masse kveg på beite.
 I
Turen fortsatte på CM 1075-1  - N262 - Alvalade - N261/R261 - Mimosa - ICI/N262 - N121 -
Canhestros - Ferreira - N2/r2 - Odivelas - R257/N257 - Alvito - Viana do Alentejo -
N254/R254 til Aguiar og så til camping i Evora N38.33.450. W7.55.566.

onsdag 7. mars 2012

Fiskerestaurant i Azenha do Mar - Alentejo.

Vi er i Alentejo og tok av fra N - 120 mot den lille fisklandsbyen Azenha do Mar som klamrer seg på klippene ut mot havet.
N 37.27.882. W 8.47.753.
Kjører nå inn mellom enorme drivhus fulle av modne jordbær og kilometer etter kilometer med  jorder med grønnsaker
og frukttrær.

Det nærmer seg lunch og det er grunnen til at vi kjørte hit. Fiskerestauranten på klippekanten  er viden kjent for sin gode mat
og er bestandig full av folk. Vi har også tidligere spist her, men måtte da vente ute i gangen en time da alle bord var fulle.
Lunchen kom på 14 E for oss to og var en full middag med vin, cola og kaffe til .
Dette er et spisested vi kan anbefale på det sterkeste.

Villcamp på Amoreira . Vestkysten.

Dro fra Sagres den 27.02.12 oppover vestkysten som vi hadde gjort mange ganger tidligere.
Mimosa trærne stod i full blomst langs veien og duftet nydelig.

Amoreira (Rogil ) var målet for første " villcamp ". N 37.20.989. W 8.50.388. Avkjørsel litt nord for Aljezur
og 7 km inn på en humpete asfaltert vei.
Stor grusplass rett før sanddynene med plass til mange bobiler og flott sandstrand.
En liten restaurante på stranden og her var det søppelkasser.

Ble her frem til den 2/3 og gikk mange lange turer over åsene og inn over de store flate slettene.
Her så vi et villsvin som sprang over veien rett foran oss.
Det hadde tydeligvis unngått kuler fra portugiserenes våpen og det er godt gjort.
Her jakter de mye og det er lite vilt  å se.

lørdag 25. februar 2012

På vei til Sagres.

Dro fra Grainho den 24.02 mot Sagres.
Har ikke hatt dekning på mobilen og ikke fantes det internett så vi savner litt kontakt med omverdenen.

Kjørte N397 til Cachopo - N 124/R124 - Catraia  hvor mimosa trærne stod i full blomst. Veldig mange svinger på veien og kupert terreng.
Feiteira - Monte Novos - N 2 / R124 - R124 / EN 124  - N396 - Corte Garcia - ER 396 / EN 396 - Porto Nobre - Penedes - Pontao de Vale -
Loule og til Boliqueime hvor vi fyllte propan.

Vi var nå nede på N 125 på Algarvekysten og kjørte langs kysten til Sagres.
Her på campingen var våre venner Jim og Barbara kommet og vi hadde en hyggelig ettermiddag isammen.

Nå har taterene fått vasket klær og gjort rent i bilen så vi er mandag klar for ny villcamp hvor enn det måtte bli.
Har da ikke nett, men regner med mobildekning.



























Grainho med sitt flotte turområde.

Selv om Grainho bare ligger noen få mil fra Tavira hadde vi frostnetter der hver natt
etter at vi kom tilbake. Bakken var hvit - rimet hver morgen vi stod opp.
Ikke mer enn fem grader inni bilen.
Da gjaldt det å få på seg klærne i en fart, men kl.08.30 skinte solen og varmen kom.
Frostnettene gjorde at appelsinene på trærne ble søtere fortalte bøndene oss så noe var det godt for.

Mange flotte turer har vi nå hatt i dette området både til fots og med sykkel.
Den lengste sykkelturen var til Cachopo på N 397 ni km unna.
Ikke at det høres så langt ut, men 8 km var i oppoverbakke over fjell.
Så tilbaketuren gikk ganske radig.

Cachopo er en liten koselig landsby med noen få spisesteder og minimercado .
Vi inntok vår lunch på en restaurant og når de fikk rede på at vi kom fra Norge var det bare bacalao de pratet om .
Blide og hyggelig var de alle sammen.

Fotturene våre har vært lange, opp på de høyeste toppene i Grainho området og langs den nesten tørrlagte elven.
Tørr og tørr, måtte ta av oss på bena for å vasse fire ganger for å komme frem.
Vann fullt av alger og kloakk kanskje, hvem vet?
En fantastisk utsikt fra toppene, i et tynt befolket område.
Grilling av pølser langs elvebredden, kan en bedre ha det.

Så var det våre nye" bestevenner" da bøndene som fortsatte og fore oss med frukt og kaker.
Tror vi har mye å lære av portugiserene, de er så vennlige og åpne mot folk fra andre land.
Overalt blir vi godt tatt i mot.
Grainho vil vi tilbake til.



Tavira og noen dager i luksus.

Rett før vi dro fra Grainho kom bøndene igjen med en kjempebag med appelsiner,
hjemmelaget pølse og 24 egg som vi skulle ta med oss til familiebesøk hos Jorun og Knut i Tavira .

Tavira, den pene byen som er full av historiske kirker og fine herskapshus med filigransbalkonger,
ligger langs begge sider av elven Gilao med en romersk bro.
Denne broen var en del av den romerske veien mellom  Castro Marim og Faro.
Den beste utsikten over byen er fra murene på den mauriske borgen i det gamle arabiske kvarteret , som vi beså for to år siden.
Tavira en nå en turistby og her yrer det av liv.

Møtte Jorun og Knut tilfeldig mellom Tavira og Grainho da de var ute på biltur.
Trodde nesten ikke mine egne øyne når de parkerte utenfor kafeen vi satt på.
Etter en god lunch fulgte vi med de tilbake til Tavira.

De hadde en flott leilighet med tre soverom, to bad, stue og kjøkken.
To ballkonger og en stor takterasse på 90 kvadratmeter med badestamp.
Ikke rart vi nesten ikke ville dra videre.

Besøkte Fuseta, Alcotim, Mertola, Tavira og Estoi de dagene vi var sammen.
Hadde mange hyggelige måltider ute og i leiligheten,  det ble rene luksusferien for oss "tatere".

Den 19.02 takket vi for oss  og det hyggelige selskapet disse dagene. Reiste så tilbake til Grainho og våre nye venner der.




lørdag 18. februar 2012

På tur nord for Tavira.

Reisesiden 10.02.-13.02.12.
Etter at vi hadde stoppet ved villcamp plassen hos «River Linda « kjørte vi bare noen km videre til vil vi tok av fra  N 397. Det var på tide å finne en overnattings plass.
En smal dårlig vei et par km inn i en dal og så kom vi til den lille landsbyen Grainho. (N 37. 18. 608.  W 7.46.077.)
Landsby og landsby ….. vet egentlig ikke hva det skal kalles når en ikke kan handle verken vått eller tørt  der. Ingen butikker eller offentlige bygninger    bare en klynge med hus som lå oppetter en ås, men pent var det der.
Ikke   gjorde det noe om vi ikke fikk handlet, for etter et par timer kom bøndene med hjemmelaget pølse, egg, appelsiner, sitroner og hjemmebrent (hjemmebrenten har vi senere  tilbudt Jorun og Knut, men flasken er like full.)
Penger ville de ikke ha, men en av Ragnhild Osvold`s  vesker som vi hadde med gav vi bort til dama på nabogården . Hun gikk med to stokker og siden vesken kunne henge på skulderen passet den jo kjempe fint og hun ble svært glad.
Ble der i tre dager og gikk turer rundt i området.

Reisebrev 10.02.12
Reiste fra Loule på N 270 / R 270 med Pomarao som mål,  noe vi imidlertid forandret underveis. Kjørte gjennom Poco Novo – Fonte Apra – Fonte do Bispo – Rupert – Prego – Cruze do Areal – Barranco da Nora – Fregunsia de Santiago .

Landskapet rundt oss var veldig kupert, høye fjell og dype daler hvor appelsin og sitron trærne stod fulle av frukt. Fra noen fjelltopper kunne vi se ned til havet.

Videre på N397 etter at vi hadde kjørt noen km på smale brolagte veier uten navn. Her måtte vi bl.a over en bro som ikke var bredere enn bilen og uten rekkverk.
Else lukket øynene og hadde mest lyst til å hoppe ut av bilen.
Vale do Junca – Vale da Murta – Portela da Corcha – Alcaria do Cume – Monte da Ribeira.

Fin villcamp plass med mange bobiler langs elve bredden hos «River Linda «
N 37,17.922. W 7.45.100., men vi stoppet ikke her.

Fiat verksted i Loule.

Folkene på verkstedet i  Loule  N 37. 08. 225. W 8. 00. 379. startet på bilen vår kl.8.30.
De skulle bytte registerreim og dynamoreim og jobben ble gjort på noen få timer.
Prisen ble 299 E og det var 45 E mindre enn vi betalte på samme sted for 4 år siden og
langt billigere enn vi hadde betalt i Norge.

Om ettermiddagen dro vi opp i landet, men hørte da en ny lyd i bilen.
Vi er vant med mange lyder som kanarifugler , skramling av glass m.m., men denne var ny.
Snudde og kjørte tilbake og siden det var sent på dagen  ryddet de på nytt plass til oss for overnatting
og  vi  fikk  strøm  tilkoblet  bilen da det var ventet en kald natt.

Feilen var en liten justering på diesel  pumpa og vi dro videre den 10.02 etter et par timers jobb uten å betale noe ekstra.

Appelsiner eller sex your choice.

Den 08.02.12 reiste vi fra Sagres etter en flott lunch hos fam. Dias med venner. Målet vårt for turen var Fiat verkstedet i Loule.
Kjørte nedover på den travle N 125. Nesten all trafikk langs Algarvekysten går på denne veien, da jo motorveien er avgiftsbelagt.

Langs veien stod folk tett i tett for å selge appelsiner i kasser eller nett.
Ikke bare appelsiner var tilsalgs, her og der stod det prostituerte og bøy seg frem for de reisende.
Lite klær hadde de på seg og kaldt var det.
Trist å havne i den situasjonen.

Fikk heldigvis Ingvar lettvindt med meg til tross for fristelsene og kom til Loule om kvelden hvor verkstedet hadde ryddet overnattings plass til oss.

GPL stasjon på denne veien er på N 37.07.694. W8.09.567. (nær Boliqueime)

mandag 6. februar 2012

Vi er nå uten nett en tid fremover.

Fire ekstra i matfatet.

Må nok desverre skuffe våre fire katte venner nå da vi drar videre onsdag.
De som står på trappa når vi kommer oss på beina om morgenen og når vi spiser middag.
Vi har foret dem hele tiden her og håper at noen andre fortsetter etter at vi drar.
De kom til oss med en gang vi hadde etablert oss, så de har nok blitt foret av andre på plassen vår før vi kom hit.

søndag 5. februar 2012

Jorun og Knut kommer.

Den 11.02 kommer de ned til Tavira og vi er invitert på besøk.
Gleder oss til å treffe de.

Fiat verksted i Loule - Pomarao.

Den 9.2 har vi bestilt time for å bytte registerreim og dynamoreim hos Fiat.
Det er fire år siden de ble byttet sist så da gjør vi det i Portugal for å spare penger.
Timelønnen er jo en litt annen her enn hjemme.

Etter at vi har vært på verkstedet reiser vi på villcamp.
Til Pomarao som ligger ved elven Guadiana nær Spania, 
nørd- øst for Loule.






Luncher hos familien Dias i fiskerhavna.

Mange luncher og hyggelig samvær har det blitt hos familen Dias og deres venner .
Har nå vært  drøye 5 uker i Sagres og vi har møttes ofte.
Vi er heldige som har blitt kjent med de.

Nå nærmer det seg imidlertid avreisen fra Sagres.
Siste lunch blir onsdag den 8.2.
Kanskje får vi besøk av noen av de i Norge? Hadde vært hyggelig.
Reiser da videre til Loule og blir uten nett en stund .

Kald vind fra Sibir.

Vi har hatt noen dager med svært kald vind her. Våre venner Phil og Liz har kommet tilbake fra villcamp for å få tilgang på elektrisitet.
De fortalte at blomstene de hadde utenfor vogna på Bordeira plage rett ved Carrapateira frøs om natten.
Så kaldt har det ikke vært her , men en 7-8 grader om kvelden har vi hatt.
P.g.a. vinden har vi måttet fyre med propan for å få det levelig inne etter at sola har gått ned.
Det skal visst bli bedre over helgen.

Alentejo - Porto Covo.

Den 2/2 var vi på biltur til Porto Covo. Når vi kjører fra Algarve og inn i Alentejo blir gårdene og de dyrkede områdene større. Noen av disse gårdene blir drevet av kooperativer
Portugals medlemskap i EU økte takten i investeringene  og moderniseringen i Alentejo.
Jordeiendomsforholdene har alltid vært omstridtt her, og kommunismen har stått sterkt - innbyggerne i Alentejo var ivrige tilhengere av revolusjonen i 1974.

Nellikrevolusjonen var et  ublodig kupp hvor Marcelo Caetanos regime ble styrtet av MFA ( De væpnede styrkers bevegelse, en gruppe misfornøyde venstre orienterte offiserer i hæren.)

12 mil er det fra Sagres til Porto Covo og denne gangen kjørte vi rett dit og  ikke innom de flotte små landsbyene langs kysten .
Disse har vi besøkt mange ganger tidligere.

Porto Covo blir større og større for hver gang vi er der.
De koselige små hvitmalte husene med blå kanter rundt vinduer og dører blir overskygget av store moderne eneboliger og blokker.
Trist synes vi det er, og selv om mange nye hus har kommet opp er gatene nesten folketomme.
Regner med at de nye husene tilhører turister som ikke vil komme dit før senere på året.

"Villcampere" virker det  som de ikke vil ha så mange av der.
Den store plassen som var tilgjengelig første året vi var her og stengt en periode andre året har nå krøpet ned til noen få plasser.
Rart de ikke skjønner at vi legger igjen mange penger i en nesten folketom landsby på denne tiden.
Handler i lokalbutikken og spiser ute på kafeer.

"Villcamperene " står nå nærmere Sines. Oppe på klippene langs strandveien EM554.
Her er en av plassene: N 37.51.973.  W8.47.533.
Billig camping i nærheten finnes på IC4/N 120-4 hvor du tar av på veien ved N 37.54.505. W 8.46.599. Så ligger campingen rett bak sanddynene.

Tilbake i Sagres etter mørkets frembrudd.
























mandag 30. januar 2012

Torre de Aspa.

På to hjul langs klippene til Torre de Aspa (som vi også har vært på tidliger år) og obelisken 156 m.o.h.
En fantastisk utsikt fra ytterst på klippekanten hvor vi inntok vår medbragte lunch.
Hit kan du faktisk kjøre med bil , men helst en firehjulstrekker.

Kunne se oppover langs vestkysten og de mange flotte strendene som ligger som perler på en snor.
Mange av disse har vi besøkt tidligere med bil.

Syklet så videre til Vila do Bispo hvor vi inntok en etterlengtet kald pils på en uteservering i sammen med landsbyens "eldre råd".
Deretter gikk turen tilbake til Sagres en strekning på 9 km.
Har syklet i underkant av 30 km på denne turen. Veiene har over lange strekker vært dårlige skogsbilveier så  vi vil  nok kjenne det  i "rumpa" i flere dager.

Ut på tur aldri sur.

Vært på mange fotturer i områdene rundt Sagres med sekk på ryggen , steder vi etterhvert er godt kjent på.
Det er vel snart ikke en vei eller sti vi ikke har gått langs.
Treffer ikke på mange likesinnende, men av og til gjetere som passer på de store flokkene med dyr.
Hundrevis av sauer eller gjeiter har de med seg og de blir flyttet rundt over store områder hver dag.
Dette er vel for at de ikke skal utarme beite.
Her en dag så vi en sau som fødte der ute i det fri.
Alt vel med mor og barn.

Vi er heldige som får anledning til å være så mye ute på vinterstid  i det flotte været.

Politiet jakter "villcampere."

Ute på den store parkeringsplassen foran Ponta de Sagres har det stått mange bobiler parkert.
Nå har imidlertid poletiet ryddet opp, som de gjør en gang imellom.
60 E i bot til de som hadde stått mer enn to dager og penger inn til statskassa.

Våre bekjente Phil og Liz slapp bot, men er nå på flyttefot rundt omkring.

Ingen av de som måtte flytte kom inn på campingplassen hvor det nå ikke er mange bilene igjen.

De vil ikke betale 15 E natten som nå er prisen hvis du ikke har orbitur medlemskort.
Skrev tidligere at vi skulle betale 10 E, men må ha misforstått.
Betalte nemlig for et par dager siden og prisen er rundt 12.60 E

onsdag 25. januar 2012

Gratulere med huskjøp.

Gratulere så mye med huskjøp Line og Pål.
Gleder oss til å innta gjesterommet så snart vi er hjemme. he-he
Nei da ta det med ro, vi satser bare på en måned i første omgang.
Lykke til med flytting synd vi ikke er hjemme slik at vi kan hjelpe dere.

tirsdag 24. januar 2012

Piknic på Bordeira Praia.

Dro med bilen til Carrapateira og spiste frokost hos "damen som ikke kan smile".
7-8 E for frokost  for oss begge og fire kaffe, og nok til å vare til sent på ettermiddagen er billig.

Langs veien i dag så vi at mimosa trærne begynner å blomstre. Eukalyptustrærne har blomstret siden vi kom ned til Algarve.

Mini pinseliljer står også i full blomst og lavendel er på gang.
Mandeltrærne står med sine rosa og hvite blomster.
Og fiken trærne begynner å få grønne blader.
En flott tid på Algarve kysten.

Sol og atter sol. Har hatt sol fra skyfri himmel med unntak av to dager med litt regn
etter at vi kom ned.
Det vil bli skikkelig vannmangel her hvis dette fortsetter.
At alt her er så grønt skyldes vel dugget om natten.
En mye tørrere januar enn vi har hatt på de andre turene våre.

God mat ble det også på stranden foruten en lang fottur.
Og i skumringen dro vi tilbake til Sagres.

Lunch hos familien Dias i morgen og jeg har laget Jorun`s ostekake for å ta med.

fredag 20. januar 2012

Avgifter på veiene.

I løpet av det siste året har de avgifts belagt de fleste motorveiene i Portugal.
Når vi kjørte nedover mot Algarve kysten lurte vi på hvorfor vi traff så få biler.
Nå vet vi hvorfor. Til dels høye avgifter må vi betale.
Den høyeste til nå var 58 E da vi nærmet oss Algarve.

Langs Algarve kysten blir du filmet og du må betale på posthuset innen noen få dager.
N 125, som også går langs Algarvekysten, er en enfelts vei og gratis.
Her derimot må du smøre deg med en god posjon tålmodighet og ha god tid.
Portugiserene boikotter nemlig motorveiene etter hva vi har hørt og derfor blir det køkjøring.
Alle restauranter og bensinstasjoner langs motorveiene er tomme for folk.

Når vi snakker om avgifter må vi også ta med oss Tyskland.
Her har vi trodd det var gratis, men det er det ikke.
Jo eldre bil du har jo dyrere blir det.
Betalingsautomater finnes på rasteplassene.
Hvor dyrt det er vet vi ikke, da vi ikke overnattet i Tyskland og snek oss unna betalingen.
Kjørte bare rett igjennom uten å betale og ble ikke stoppet.
En norsk trailersjåfør gjorde oss oppmerksom på betalingen og fortalte at vi sikkert hadde måttet betale over 1000kr.

Ble forresten stoppet av tollere på en rasteplass i Frankrike. De tittet lenge på skiltene og lurte på hva den røde lappen var for noe.
Måtte levere papirene på bilen, men før det ba jeg de vise oss deres identifikasjonspapirer.
De smilte og kom med de.
Da vi forklarte at bilen var kjøpt i Norge for 14 år siden og at vi hadde betalt veiavgift lot de oss gå.
De trodde at bilen var kjøpt i Frankrike for denne turen.
Når vi var klare til å dra videre vinket og smilte de til oss, det er vel ikke ofte noen ber de om å vise sine papirer.

Camper Serv.

Ut med hermetikken. De fikset kjøleskapet vårt på Camper Serv  tirsdag den 17.01. til en pris av 140 E.
To mann jobbet i to og en halv time.

Vi fikk ny brenner til propan og nytt varme element til 220 Volt.

Adressen er Camper Serv
Quatro-Estradas.
8100 - 287 Loule
Telefon: 00351 289 093 373
            00351 916 581 141
Mail: info@camperserv.com
       www.camperserv.com

"This is the captain speaking.......

We are now ready to take off. Please fasten your seatbelt" er hva vi ventet å høre under en kjøretur hjem fra Spania med vår gode venn Phil fra campingen i Sagres den 16.01.

Dro med han for å finne et campingsenter i Loule som kunne reparere vårt kjøleskap.
Fikk time der dagen etterpå.

Siden vi nå var så nærme Spania ville Phil dra dit på handletur og det gjorde vi.

Det er ca 17 mil fra Spania til Sagres. Drøye tre mil av disse er en felts vei gjennom små tettsteder.
Mange trafikklys, rundkjøringer og masse veiarbeid.

Turen hjem tok 98 minutter totalt.
Ja, vi festet sikkerhetsbeltene og ventet på å høre kapteinen over høytaleren.

Campingen fremdeles åpen.

Vi bor på campingen i Sagres enda.
Ingenting er bestemt om fremtidig drift.
Etter at vi kjøpte Orbitur medlemskap (10 E),
betaler vi 10 E pr. natt.

fredag 13. januar 2012

Mye hermetikk i fremover.

Ikke fordi vi liker det, men kjøleskapet har streiket.
Det er et 14 års gammelt elektrolux skap og  virker nå bare på propan .
Da det ikke er fullt av camping forhandlere her så er vi litt i beita.
Propan forhandlere er det langt mellom også.
Er det noen som kan komme med noen tips om feilen?
En sikring har vi funnet og den ser ut til å virke.
Lys på panelet og i skapet har vi.
Våre fremtidige middager har havnet i søppla.
Endelig ser jeg en mulighet til å gå ned i vekt.
Grønnsaker holder seg jo litt over tid eller?

Blir vi kastet ut?

Ikke kastet ut p.g.a. dårlig oppførsel, men at campingen kanskje stenger.
Kontrakten mellom Orbitur som leietaker og grunneier er gått ut.
Orbitur vil kjøpe grunnen, mens grunneier sier nei.
Der står det i dag og ingen vet noe mer. Ikke en gang de som er ansatte her.
Ingen campere får fornyet sin kontrakt med campingen, som alle må ha angående betaling.
De har imidlertid lovet å gi oss beskjed to dager før utkastelse.
Kjempe trist hvis plassen blir lagt ned. Datoen er den 15.01 hvis de ikke kommer til enighet.

mandag 9. januar 2012

Reisebrev 09.01.12 Carrapateira og området rundt Aljezur.

For å komme oss ut av den steikende solen vi har hatt etter at vi kom ned her dro vi på biltur. Først for å spise frokost i den lille landsbyen Carrapateira. Her har vi vært mange ganger tidligere og spiser en solid "brunch" med 4 kopper kaffe latte for tilsammen 8 Euro. Damen bak disken " som ikke kan smile " ser ut til å gå igjen, men hva annet kan en drive med her ute på landet.

Kjørte så til den lille landsbyen Aljezur som ligger nedenfor en maurisk borg fra 900 tallet. Selve borgen ligger nesten i ruiner, det var bare en sisterne og noen tårn som var hele. Egentlig ikke så mye å besøke , men det var en fin tur igjennom den gamle bydelen og flott utsikt fra toppen.

Fra Aljezur kjørte vi ut til kysten og til Amoreira Praia.  Her fant vi en flott villcampplass gjemt bak sanddynene, som tok av for vinden fra havet. Den ligger på N37.20.997. W 8.50.393 og veien stoppet ved en restaurante på stranden med mange lunch gjester. Her vil vi campe senere og det var plass til mange biler.

Reiste så  videre til Mt. Clerigo en liten landsby i sanddynene. N 37.20.383. W 8.51.214. Her er det en fin restaurant for lunch-middag som vi har besøkt tidligere. Den gangen kom vi nesten ikke frem på veien pga sand.

Fortsatte langs kysten til Arrifana stranden. Langs denne ruten var det mye "kaksehus", men også mange byggeprosjekter som så ut til å ha stanset helt opp.Portugal er vel inne i nedgangs tider som resten av Europa . Snudde så og kjørte tilbake til Sagres, en koselig biltur var over.

torsdag 5. januar 2012

Syndere i sommersol

Sagres i sommersol m venner og fam DiazTuren ned tok oss to og en halv dag, da har vi kortet inn kjøreturen med 24 timer fra tidligere år. Reiseruten gikk innom Paris for siste gang. Kjørte mitt på natten for å slippe all trafikken, men på den tiden myldret det av vogntog. Ikke spesielt morsomt.
Nytt år feiret vi hos familien Dias med mye god mat og godt drikke. I alt ble vi 15 stk, fire tyskere og resten portugisere. Kjempe hyggelig selskap til langt på natt. En annen dag spiste vi lunch hos våre venner også, de er så snille med oss
Truffet igjen våre venner fra England har vi også, Phil og Liz, som holder til i syden hele året.
Utenom disse sosiale treffene med venner har vi vært på lange fotturer i det nydelige været vi har hatt fra dag en. Ikke en sky på himmelen og varmt i sola, men kalde netter.

onsdag 4. januar 2012

Godt nytt år!

Godt nytt år til alle våre lesere!
Nyttårsforsett:
Dere kan snart følge oss på Facebook og Twitter istedet for på en slik gammel og utdatert nettside som vi hadde på reise.siden.as!
Vi har nå skaffet oss blogg og kommer til å oppdatere kontinuerlig med iPhone 5.0 som vi begge også har skaffet oss.  Nå sitter Ingvar i førersete og jeg i sofaen, mens vi chatter med hverandre.
Utover det kuuuuler vi'n på stranda hvor vi surfer og kiter med de andre ungdommene. I mellomtiden kan dere sende oss hotte og kjærlige kommentarer til nyhetsoppdateringene dere finner på bloggen her.

PS.
Mens folka på campingen er ut å trener sitter vi å trener på hvordan vi kan klippe og lime i word. ctrl + c og ctrl + v  .... ja vi KAN DET.

Peace @ Love.

Vel framme i Sagres

Vel framme i Sagres - nyttårsaften hos fam Diaz.
Et lite glass portvin hos våre venner fam. Dias. Kom akkurat ut av butikken med full vogn for 420 kr. Skal til de og feire nyttår i morgen med 12 portugisere. Koselig. Kom hit i går kl 23. Sol fra skyfri himmel og elveblest.