Gamle sjøkart viser ikke den store lagunen, men som beskrevet under " Aveiro " kom den til etter en forferdelig storm i 1575.
(dekker rundt 65 kvadratkm. og er nesten 50 km lang)
Den går fra Furadouro sør for Aveiros saltpanner og Reserva Natural das Dunas de Sao Jacinto ( naturreservatet Sao Jacinto) til Costa Nova.
Reservatet omfatter strender, sanddyner og skog i tillegg til lagunen og mange fuglearter holder til her bl.a stjertand og hønsehauk.
Vi kjørte ned til Sao Jacinto ( 6/4 ) for å finne en villcamp plass, men overnattet ikke her.
Koset oss med kaker og kaffe og noe som heter "ovos moles " som betyr bløte egg. En konfekt av sukret eggeplomme i sukkerhylster
(smakte som sukret eggeplomme i papir - ble ingen flere kjøp - orginal oppskriften tilskrevet nonner.)
Sao Jacinto hadde en fantastisk strand på vestsiden, mens sentrum lå mot havnen og lagunen.
En del portugisiske bobiler var parkert i sentrum, men vi fant ikke plass.
Veien (N327) stopper i Sao Jacinto så vi kjørte tilbake til Torreira, langs bredden av Rio de Aveiro var det mange som fisket.
Av båtene vi kan se her er moliceiro de mest elegante. Noen få av disse arbeidsbåtene kan fremdeles sees selv om de nå ikke blir brukt til
innsamling av tang. Kjemisk gjødsel har kuttet etterspørselen etter molico.
De har fargerike humoristiske dekorasjoner på den høye buede stevnen.
Det finnes flere campingplasser langs denne veien, men de var stengt.
I Torreira fant vi en villcamp plass rett ved båthavnen . Flere bobiler var her da vi kom.(40.45.447n 8.42.120 w( N327 Vestkyst) )
Koset oss ute i solen med utsikt til båthavnen hvor det yret av liv. Kanskje ekstra mange siden det er påskefri.
I båthavnen ligger små båter i alle regnbuens farger og mange har pyntet opp med blomsterbukett og Jomfru Maria
statue i stevnen da det er påske. De små fiskebåtene med de flotte fargene kom med fangst og noen gikk ut.
På vestsiden av byen er de lange sandstrendene mot Atlanterhavet.
(dekker rundt 65 kvadratkm. og er nesten 50 km lang)
Den går fra Furadouro sør for Aveiros saltpanner og Reserva Natural das Dunas de Sao Jacinto ( naturreservatet Sao Jacinto) til Costa Nova.
Reservatet omfatter strender, sanddyner og skog i tillegg til lagunen og mange fuglearter holder til her bl.a stjertand og hønsehauk.
Vi kjørte ned til Sao Jacinto ( 6/4 ) for å finne en villcamp plass, men overnattet ikke her.
Koset oss med kaker og kaffe og noe som heter "ovos moles " som betyr bløte egg. En konfekt av sukret eggeplomme i sukkerhylster
(smakte som sukret eggeplomme i papir - ble ingen flere kjøp - orginal oppskriften tilskrevet nonner.)
Sao Jacinto hadde en fantastisk strand på vestsiden, mens sentrum lå mot havnen og lagunen.
En del portugisiske bobiler var parkert i sentrum, men vi fant ikke plass.
Veien (N327) stopper i Sao Jacinto så vi kjørte tilbake til Torreira, langs bredden av Rio de Aveiro var det mange som fisket.
Av båtene vi kan se her er moliceiro de mest elegante. Noen få av disse arbeidsbåtene kan fremdeles sees selv om de nå ikke blir brukt til
innsamling av tang. Kjemisk gjødsel har kuttet etterspørselen etter molico.
De har fargerike humoristiske dekorasjoner på den høye buede stevnen.
Det finnes flere campingplasser langs denne veien, men de var stengt.
I Torreira fant vi en villcamp plass rett ved båthavnen . Flere bobiler var her da vi kom.(40.45.447n 8.42.120 w( N327 Vestkyst) )
Koset oss ute i solen med utsikt til båthavnen hvor det yret av liv. Kanskje ekstra mange siden det er påskefri.
I båthavnen ligger små båter i alle regnbuens farger og mange har pyntet opp med blomsterbukett og Jomfru Maria
statue i stevnen da det er påske. De små fiskebåtene med de flotte fargene kom med fangst og noen gikk ut.
På vestsiden av byen er de lange sandstrendene mot Atlanterhavet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar