31. Øya Korcula og besøk hos Trine og Svein.

Båten over sundet mellom Orebic og Korcula  kostet 227 kuna . På bryggen stod Svein og ventet på oss. Han kjørte foran og viste vei frem til deres flotte hus på strandpromenaden i Lumbarda. Her hadde Trine laget i stand ertesuppe og smuldrepai som smakte aldeles nydelig . Huset deres var kjempeflott og lå rett ved havet, så det var ikke mange skrittene ned for å få seg en dukkert. I hagen vokser druer, fiken, appelsiner, sitroner og mange flotte blomster og busker. Vi står parkert på strandpromenaden og har nydelig utsikt. Dette er en drømmeplass.

30. På vei til Orebic

Fredag den 23 dro vi fra campingen i Orasac og betalte 970 kuna for 10 netter. Likte oss veldig godt her selv om vi fikk vel mye trim opp fra stranden. De ansatte var veldig hyggelige og hjelpsomme.  Nevio camping i Orebic, hvor vi skulle ta ferge til Korcula og Lumbarda hvor Trine og Svein bor, var neste mål.

Kjørte på vei 8/E65 - Trstene - Kjører oppe i fjellsiden med utsikt mot de mange øyene. Brsecine - lite bebyggelse og fin vei. Veldig pent - Slano - Doli . Tar så av fra hovedveien til Split og inn på 414 som er en mye smalere vei. Zamaslina - Mali Ston og til Ston. Den fem km lange muren bukter seg oppover fjellryggen. Gamlebyen nedenfor er også omgitt av en mur.

Stone var i mange år Dubrovniks nordligste forsvars post og den viktigste byen utenom hovedstaden. Murene som ble oppført i årene 1333- 1506 skulle forsvare byen og republikken mot angrep fra sjøen og forsvare  de verdifulle saltslettene.

I Mali Stone er det østers og blåskjell oppdrett som er den viktigste inntektskilden. Nå kjører vi inn på en enda smalere vei og her dyrkes det massevis av blå druer. Folkene her er i full gang med innhøstningen. Veldig svingete vei - Ponikve - Zaradeze - Putnikovici - Dubrava - Drace og Janjina. Overalt selges vin . Ca. 21 km før Orebic  har det vært en stor brann for ikke alt for lenge siden. Et stort område er svart. Pijavicino - Potomje og så til camping Nevio i Orebic. Her overnattet vi en natt og betalte 174 kuna.  Campingen hadde det flotteste sanitær anlegg vi har sett. Mye finere enn på noe hotell vi har besøkt. Dette var virkelig flott. Selv do tanken ble tømt automatisk . Ikke bare tømt, men spylt og fylt med ny sanitærvæske uten at en var nær tanken.

29. Til øya Korcula på familie besøk.

Den 23/09 reiser  vi fra camping Pod Maslinom  til Trine og Svein på øya Korcula , men det blir en overnatting i Orebic før vi tar fergen over. Gleder oss til det.  Øya de bor på er Sør-Dalmatias største øy på 276 km2. Skriver fra denne øya senere.

28. Dubrovnik .

Dubrovnik er den mest besøkte byen i Kroatia og her traff vi på turister fra alle verdens hjørner. Også norske med den kjente" Bergan" sekken på ryggen. Vi hoppet av bussen etter å ha vært igjennom en tunnel og da var det trapper ned til gamlebyen.

I gamlebyen bor det det ca. 3500 mennesker innenfor murene har jeg lest. Bymuren er forskanset med tre runde og tolv firkantede tårn. Fem bastioner, to utvendige hjørnefestninger og festningen Sv. Ivan. Byggearbeidene holdt på fra 1100 - 1600 tallet. Etter dette er det kostet på gamlebyen p.g.a slitasje- jordskjelv i 1979 og bombardementene i 1991-1992 `da serbiske og Montenegros styrker okkuperte byen. Unesco og eksil kroatere har kostet på gamlebyen ca. to millioner euro. Den fremstod veldig flott restaurert.

Vi vandret ned den flotte , men speilglatte hovedgaten Stradun som var full av arkitektoniske perler i denne barokkbyen. Gaten ble laget på 1100 tallet, da den smale kanalen som skilte Dubrovniks slaviske og romerske bosettinger ble fylt igjen.

Ut fra hovedgaten Stradum går det mange smale smug som var fylt opp av restauranter og små turist butikker. Oppdaget at det var her i smugene en skulle spise eller leske tørsten. Vi satt oss derimot ned på den første store restauranten innenfor murene for fire små øl og de kostet til sammen over 166kr. (kanskje ikke dyrt i forhold til hjemme pris, men dyrt her nede.)

Vandret rundt i gamlebyen , opp og ned trapper, det meste av dagen. Så bar det virkelig opp trapper for å komme til bussen. Det var så mange av de og så varmt at vi lette etter skygge om det så var på trappen til private hus. Tross kjemping med lange trapper og varme var det helt fantastisk og se denne så fint bevarte " Gamlebyen." Dra hit!!

På neste tur til Dubrovnik tok vi bussen helt til endestasjonen, som var nede i havnen ,hvor de store cruisebåtene lå. Her lå også en norsk båt,  Vandret i havnen og opp i det mer moderne sentrum som mest bestod av enorme bankbygg . Her var det ikke mye å se på. Tilbake mot det store frukt og grønnsaks markedet og fant en restaurant for lunch. I havnen fikk vi handlet inn matvarer på et stort konsum før vi igjen tok bussen tilbake til Orasac.

Orasac 16 km nord for Dubrovnik.

Kjørte på M2 E65- Igalo- trange svingete veier og tettbebygd frem til grensen ut av Montenegro. Her ble vi stående omtrent en time i kø før vi ble plukket ut for nærmere kontroll. Hadde over 40 grader i bilen så det var ikke særlig hyggelig venting.  " Svenskene " kjørte greit gjennom. Tolleren spurte om vi hadde noe og fortolle og som sant var sa vi nei. Han dro på smilebåndet og sendte oss gjennom. Så var det tollen inn i Kroatia, heldigvis gikk den raskere. Forstår at tolleren spurte om vi hadde noe og fortolle for prisene på vin m.m. er mye høyere i Kroatia, men smuglet hadde vi ikke.

Gruda - 8/E65 - Cilipi - fin vei  og veldig pent. Zvekovica - Obod - Plat - Soline - Mlini - Kupari - Cibaca - Dubrovnik - Zaton og Orasac. Kjempe pent hele veien etter Montenegro.

Fikk plass på campingen Pod Maslinom i Orasac med nær bussforbindelse til Dubrovnik. Har tatt bussen flere dager og den kostet 30 kn. for oss to en vei. Campingen har mye bedre toalett/dusj anlegg enn vi er vant til og har mange skygge plasser. Den eneste bakdelen er at det er 15 prosent helling på den 300m lange veien ned til stranden så Ingvar fikk  asfalt i buksesmekken på tilbakeveien. Hyggelig betjening og vi blir her frem til den 23/09.

26. Tilbake til den hyggelige camping driveren i Bijela.

Dro fra den flotte sandstranden utenfor Ulcinj og campingen Beach Safari den  11/9 etter å ha betalt 21Euro pr. natt. Kjørte da samme vei  mot Bijela som vi hadde kjørte nedover. Her ble vi på campingen i to dager, nå til en pris av 17 E natten istedenfor 19E vi betalte sist.

Fant nå ut hadde de hadde mange flere frukter og nøtter enn jeg beskrev tidligere fra campingen. Kinesisk eple, avokado, mandler , sitrus og appelsiner m.m. Badet og solte oss i det flotte været før vi satte nesen mot Dubrovnik.

25. Albania blir nr.8 land på denne turen.

Fikk vår" piratsjåfør" fra i går til å kjøre oss til Albania for 50 Euro.  Byen vi skulle besøke var Shkoder, den fjerde største byen i Albania. Shkoder ligger ved Shodersjøen i det nordvestlige Albania. Den er en av Albanias eldste og mest historiske. Bylivet var veldig hektisk , stor bil tetthet, sykler, gående og t.o.m. en rullestol  hvor gubben tagg penger midt i veibanen. Så en del bølgeblikk hus bak en stor mur i byen ellers så bygnings massen relativt bra ut.

Sjåføren fortalte at her var det ingen kjøre opplæring, her kjøpte de sertifikatet . Godt var det at bobilen stod parkert på campingen. Besøkte den Katolske katedralen St. Stephen`s katolske katedral og den flotte borgen. Noen deler av fortet dateres til 400 år v.chr. Fortet består av tre deler  og vi nøt den flotte utsikten over byen og omgivelsene.

Dagen endte på en flott restaurant ved elven Buna. Her var det også dyrepark hvor de bl.a annet hadde to store brun bjørner og gaupe i bur, blant mange andre. Dyreplageri.!!!!! Maten var god og billig.

24. Bytur til Ulcinj.

Personalet på campingen ordnet med pirat drosje til byen. En koselig fyr kom og hentet oss og tok 5 Euro for turen.

Ulcinj er en kommune og by helt sørøst i Montenegro, på grensen til Albania. Den er en av de eldste byene på Adriaterhavskysten , og en typisk badeby med en flott badebukt. Byen gir en smak av Albania uten at en har krysset grensen. Befolkningen er 61 prosent albansk (68 prosent muslimer) og er et yndet sted for Kosovo ferierende. Dette p.g.a. at den er en mye bedre enn de albanske badebyene har jeg hørt.

De elegante minaretene og moskeene og de travle handlegatene kan minne en om Østen . Her finnes masse hoteller og en fin "Gamle by" oppe på fjellet. Spiste en god og billig middag til 4 Euro pr. pers. og hadde en koselig dag i byen.

23. Våre svenske venner byr på kaffe likør.

En god latter fikk vi da de  åpnet flasken med likør som de hadde kjøpt på Citti  Park i Flensburg.  Fløten i likøren hadde skilt seg og bestod nesten bare av hvite klumper. Det kom forslag om at teskje og tannpirker måtte komme på bordet.  Mye moro fikk vi ut av den flasken, men den ble langt fra tom.

22. 14 km med sandstrand er ikke til å grine av.

Det var det som møtte oss på Beach Safari camping .(5/9-16) Veldig varmt og mye folk på stranden. Vi hadde hatt det  varmt på hele turen  så det eneste vi tenkte på var å parkere i skyggen.  Det fant vi under noen store trær. Uværet kom om kvelden lyn ,torden , vind og pøsende regn. Hadde markisene ute så om natten måtte vi opp for å redde de .

Neste morgen etter å ha tømt lukene for barnåler ( lengden på disse var ca. 15 cm) flyttet vi vekk fra trærne og  ut til strandkanten.  1 m fra bilen begynte stranden med den sorte sanden og det nydelige bade vannet. Kan ikke klage på den utsikten.

Prisen på campingen var 21 E pr. natt.  Dette var en veldig stor camping med både hytter og vogner for utleie. Stor restaurant , strandbar og masse solsenger og parasoller på stranden. En del slitasje på det sanitære anlegget , men varmt vann i dusjen var det i hvert fall.  Vi ble her frem til 11/9 med flere utflukter.

21. På vei mot Albania.

Den 5/9-16 drar vi videre nedover kysten av Montenegro og her er det mange perler. Mange flotte bukter stappfulle av solhungrige folk. Kjører opp i fjellsidene og så ned igjen til neste bukt.

Veidekke er helt elendig, lapp på lapp og mye trafikk.  Kjører fra Bijela -  Kamenari så ferge over bukten til 9 E. Donja Sutvara - Radanovici  og de store byene Budva og Boreti. Når vi ikke er nede ved kysten  kjører vi oppe i fjellsiden med en fantastisk utsikt. Becici - Kamenovo - Przno - Milocer - Rezevici - Petro Vac -  Kufin - Misici - Durmani - Sutomore - Bar - Zaljevo - Bratica og Ulcinj.

Denne strekningen  på ca. 9,4 mil har tatt oss 6 timer med litt mat og drikke pauser og kjempe mye trafikk. Svingete vei og mye bebyggelse. Folk i veibanen og biler som kjører rett ut foran oss.  Det går i 40 - 50 omtrent hele veien.

Ankom Beach Safari camping ca. 5 km sør for Ulcinj og nær grensen til Albania  ganske slitne av all trafikken.

20. Camping Slokovic.

Fem dager ble vi her på campingen i Bijela i nærheten av Herceg Novi helt nede ved  Adriater havet. Jeg stod vel litt over badingen og spaserturene de første dagene etter at jeg skadet foten , men de andre koset seg i det varme vannet." Svenskene" hadde med seg krykker så etter hvert kunne jeg følge med de.

Rundt oss på campingen vokser druer, oliven,  fiken, granatepler og en annen frukt jeg ikke vet navnet på. Har derimot smakt den da noen faste campere fra Bosnia kom bort med smaksprøver  og gode var de.

Driveren  var en veldig hjelpsom og koselig mann som tok seg personlig av alle som befant seg på campingen. Siden turister må betale 0.90 E hver dag under oppholdet i Montenegro ordnet han dette for oss. Også andre camping drivere har gjort dette for oss etter at vi dro fra Camping Zlokovic.

Campingen hadde vel ikke de beste sanitær forhold, men helt greit for oss.

Brannen jeg skrev om sist, den på den andre siden av bukta brant fremdeles da vi dro herfra etter 5 dager.

Strandpromenaden hadde bra spisesteder som ble hyppig benyttet, godt med husmor ferie. Billig  er det også å spise ute her.

19. Uhell under bading.

I går skled jeg i trappen fra bryggen ned i vannet. Runde rør med grønske og rur på så nå sitter jeg med benet høyt og mest sannsynlig brudd i to tær. Er ikke gangbar , sitter i skyggen med benet høyt og tapet. Dette var super kjedelig, benet er så vondt og  hovent at jeg får holde meg i ro noen dager. Fikk tid til å skrive her da og mine reisevenner kom med ovnstekt pizza til lunch så skal ikke klage.

18. Full fyr i åsen over oss.

Det startet en brann i åsen over oss første ettermiddagen vi kom hit.  Den utviklet seg raskt i det tørre landskapet. Montenegro har ingen helikopter til hjelp så det ble en stri tørn i den bratte åsen for brannmennene bare 1 km unna oss. Det røyk fremdeles dagen etter og på nytt begynte det å brenne og det samme skjedde i dag den tredje dagen. I dag derimot fikk de hjelp av fly mest sannsynlig fra Kroatia.

Samtidig som brannen startet her begynte det å brenne i fjellet på andre siden av bukten, tror den har slukket nå.

17. Vi ser havet.

Endelig etter 16 dager ser vi havet. Har jo valgt innlandet i flere land for å få se mest mulig , men det skal bli deilig med et bad i havet.

Kameno - M2 - E65  Kumbor - Denovike og så til camping i Bijela.  Campingen  ligger helt ned til strandpromenaden, så det er kort vei til havet. Vi har folk innpå oss på alle kanter så den er i trangeste laget. Vi kom den 31 august og reiser  mest sannsynlig videre den 5/9. Bijela er en landsby i nærheten av Herceg Novi. Restauranter og barer langs strandpromenaden og mye folk overalt. Rett ved campingen ligger Montenegros største skipsverft.

16. Norsk politi på vakt.

Hadde lest om en del regler vi måtte forholde oss til når vi krysset  grensen til Montenegro. Kunne ta med 1l sprit og  2l vin. Noe vi hadde i overkant av. Videre måtte vi ha internasjonalt førekort, som vi ikke hadde. Grønt forsikrings kort var også pålagt å ha med. Heller ikke det hadde vi, men fikk mailet et over fra Tryg forsikring i Blagaj og de skrev det ut på campingen.

Ut av Bosnia Hercegovina bad politiet oss om å kjøre til siden for en 1 minutts kontroll. Det var en hyggelig ung franskmann som kom inn i bilen, men lette ingen steder. Derimot sa han at vent 2 minutter så får dere snakke med en norsk politimann.

Det viste seg at utenlandske politi fra EU jobbet her som grensevakter og det kom en koselig fyr fra Lillehammer som ville vise vognkortet vårt til de bosnisk grensevaktene. De fortalte at vi måtte kjøre forsiktig for i Montenegro var det ingen som respekterte trafikkreglene.

Dro så videre til tollstasjonen i Montenegro. Her var det bare pass og grønt kort de ville se og ingen kontroll av bilen.

15. Over mange fjell på elendig veidekke mot Montenegro.

Dro fra Blagaj tidlig om morgenen for å slippe den verste varmen, vi hadde hatt 37 grader de siste dagene uten et vindkast. Lite ante vi om område vi skulle kjøre i. Høyt opp på fjell og ned igjen før vi kjørte opp igjen    ( med varmeapparatet på for at motoren ikke skulle koke ) og like varmt her som i lavlandet.

"Svenskene" kjørte foran og valgte først en vei med forbud for biler over 3,5 tonn, så smalt ble det når vi møtte biler, men pent var det her.  M-17.3 Hodbina - Rotimlja - M17.3 /m-6 Masline - Poptati  massevis av druestokker langs veien. Stolac - M6 - Zegulja og opp på fjellet på en elendig smal vei og alle rasteplasser fulle av søppel.  Kotelic - opp og ned av fjell til vi kom til Strujici hvor det flatet ut til en kjempestor slette. Her ble det dyrket enorme mengder med frukt og grønnsaker som vi kunne kjøpe fra boder langs veien. Galicici - Velicani -  Dubljani - Dracevo - Drijenjani - Tulje - Zakovo - Dobromani - Stavro Slano  og så kom vi snart til tollen ut av Bosnia Hercegovina. Fjellene vi har kjørt over i dag er ikke dekket av grønt som tidligere , men steinete og rasfare flere steder.

14. Mostar et gufs fra fortiden, men også en perle.

Verten på campingen i Blagaj kjørte oss frem og tilbake til Mostar 10 km unna  for 15 Euro.

Få byer var så mye i media under krigen på Balkan. Å vandre gjennom gatene er et gufs fra en krigsherjet fortid. Masse kulehull i bygninger og utbombede ruiner minner alle på de grusomme hendelsene. Den Bosniske - Hercegovinske  byen er inntyllet i en vond fortid, men med en bro som leder an i en god fremtid.

Broen Stari Most er buet 21 meter over bakken, og var tidligere verdens største. Den ble bygget på 1500 tallet av tyrkerne og går over elven Neretva. I 1993 ble den bombet av kroatiske styrker, men bygget opp igjen i 2004.

Gamle byen Carsija er et "must" på listen hva en må se i Mostar.  Når en vandrer på de såpe glatte steinbelagte gatene ( beklager , men damer med høye heler bør holde seg unna gamlebyen ) mellom de naturstein bygde husene blir en i godt humør. Noen vil kalle butikkene "jalla butikker", men her florerer det av håndverks butikker hvor en kan kjøpe alt fra vakre smykker til skredder sydde klesplagg for en rimelig penge. Gode restauranter og kafeer langs elvebredden. Maten vi spiste til lunch skulle komme etter 15 min, men tok 50 min . Hva gjør vel det når den smakte nydelig, var billig og vi har all verdens tid.

Gamlebyen står på Unesco`s liste over verdensarv. Dra hit!.