Vi fortsetter nordover og hjem.

Om  ettermiddagen den 14.04 fortsetter vi nordover. Fra Omaha stranden er det 1246 km til Flensburg i Tyskland.
Kjører fremdeles på veier uten avgift.

Første overnatting hadde vi i Oissel N49.20.247. E1.05.477.  To bobilplasser med vann og tømming mot betaling (ikke E, men brikker) .
Skulle vel egentlig ikke kjørt inn i denne byen da det var forbud for biler over 3.5 tonn og vi forstod hvorfor når vi kom til sentrum

Med en 9 m lang bil bak oss trodde vi at her kom vi til å kjøre oss fast, men Ingvar og Rune fikk oss trygt igjennom. ( mon tro om Agneta
i dette øyeblikket ligger på gulvet med lukkede øyne?)

I stellplass bøker er denne plassen beskrevet med 5 bobilplasser, men det er overdrevet. To biler er det plass til her hvis de andre ikke
er like korte som privatbiler.

Plassen lå flott til rett ved Seinen.

Når vi starter opp igjen den 15.04 er det 1075 km. til Flensburg og vi blir enige ut på dagen om at vi kjører helt frem i dag.
Gjennom resten av Frankrike så inn i Belgia , Nederland ( kl.15.45) og Tyskland .(kl.16.30)  Da det er søndag slipper vi trailere og
veiarbeid og det er derfor vi legger bak oss så mange mil på samme dag.

Skrev på veien nedover at en må betale på motorveien i Tyskland. Dette må jeg få rette på da det bare gjelder biler over 12 tonn.

Kom til Citi Park i Flensburg ved 23.30 tiden og overnattet på bobilparkering utenfor senteret i to dager. N 54.46.365. E 9.23.872.
Sportbutikken ( stort kjøpesenter ) N.54.45.636. E9.26.021. Våknet siste morgenen med snø på bakken.

Den 17/4 drar vi videre til Danmark og shopping på Bilka i Kolding. Skovhavevei N55.30.730. E 9.27.44. ( 29.2 km til Middelfart)
Rett ved oss begynte det å brenne i et gjenvinningsanlegg. Plast liggende utenfor byggningene tok fyr . Gnist fra en vinkel-
sliper var årsaken hørte vi på radioen. Svart røyk veltet utover og brannen var enda ikke slukket da vi la oss kl.24.

Overnatter denne natten i Middelfart på en kjempefin stellplass i en båthavnen. Her er det 7 plasser. Pris 125.- pr. natt, ekstra betaling
for vann, strøm og dusj. De skal lage 7 plasser til. N55.29.561. E9.43.851.
Lidl. N55.29.887. E 9.45.509.

Den 18.04. drar vi til Sverige og Malmø. Kjører til området for shopping her i Malmø. Alle de store kjedene finnes her.
Ikea N.55.33.184. E 12.59.363.

Tar her farvel med våre svenske venner Agneta og Rune. I ca. halvannen måned har vi" campert" sammen. Masse latter og hygge ,
koselige måltider  og fine opplevelser har vi hatt sammen.

Ved 04 tiden den 19.04 kom vi hjem etter en kjempefin tid i utlendighet,  deilig var det å komme hjem til  familien og vår i hagen.

Bobil parkering i Arromanches les Bains.

I sentrum av  Arromanches er det rigget til bobil parkering hvor en kan overnatte. I alt 14 smale plasser med mulighet
for tømming. N 49.20.344. W 0. 37. 522.

Invasjonsstrendene D - dagen, Omaha-stranden - Arromanches.

Vi besøkte Omaha-stranden og Arromanches når vi kom til Normandie.

Sommeren 1943 besluttet Churchill og Roosevelt at Normandie skulle være brohode for frigjøringen
av Frankrike under de to generalene Montgomery og Eisenhower.Etter flere måneders intensive luftangrep
for å ødelegge okkupasjonsstyrkenes kommunikasjonslinjer, satte flåten på mer enn 40000 landgangsfartøyer
av sted fra England om natten den 5 juni 1944. Den 6 juni - D-dagen gjorde flåten landgang.

Amerikanske styrker gjorde landgang på bl.a. Omaha-stranden. Her besøkte vi Omaha-museet og beså mange
minnesmerker fra krigen.

På selve D-dagen tok invasjonsstyrkene Arromanches og begynte å lage en kunstig havn. De satte først 19 gamle
skip på grunn .
Like etterpå ankom det ca. 15 "Phoenix-pontonger" pr dag. De var laget av betong og veide mellom
3000 og 6000 tonn, de var ca 67m lange ,ca 18 m høye og ca 16m brede. De ble slept over kanalen med en
gjennomsnittsfart på 6km i timen. Det var 115 i alt, men bare 40 av dem er igjen i dag.

Dette dannet en bølgebryter på  ca 11 km. Mens de konstruerte den utvendige bølgebryteren ble det bygget moloer
slik at de lettere kunne losse skipene. Lengden på de 7 moloene var ca 7 km. De var bundet til kysten av flytende veier
i alt 4 stk.

Av og til var det opptil 350 skip på havna. Den 12 juni- bare 6 dager etter D-dagen var det blitt satt i land 220000 menn
og 33ooo kjøretøyer samt 110000 tonn forskjellige varer.
2.5 millioner soldater og 4 millioner tonn med utstyr ble landsatt i Arromanches totalt i løpet  av tre månedene.

Museet i Arromanches var en opplevelse, verdt et besøk. Informasjon til dette reisebrevet har jeg fått der.

Har her bare skrevet om de to invasjonsstedene vi besøkte, mens styrkene gikk i land på flere steder.

På vei til Normandie.

Den 10.04 bestemte vi oss for å sette nesen nordover.
Kjørte motorveien til Guarda hvor vi handlet det vi trengte på turen hjem.
(Lidl N40.32.634. W7.15.534. Sao Vicente) Denne veien har vi kjørt mange ganger før og
hadde ikke mange stopp. Været var også dårlig og dårlig vær fulgte oss helt hjem.

Stoppet i grensebyen Vilar Formoso og spiste middag ute før vi kjørte inn i SPANIA.
Overnattet på en campingplass i Salamanca (N 40.58.500. W 5.36.210.) til 16E .
Har kjørt 33.8 mil første dag og det er 59 mil til Contis i FRANKRIKE:

Contis plage på vestkysten ble andre overnattingssted på veien nord .(N44.05.655. W 1.19.177.)
Stellplass til 7E med vann og tømming. Ekstra for strøm.
Contis er en liten sommerby bak sanddynene.
82,5 km til Arromanches les Bains.( er ikke sikker på om det er på motorvei)

Fra Contis kjørte vi på veier som ikke var avgiftsbelagt i Frankrike. Kjørte igjennom mange fine steder.
Neste overnatting var en koselig plass ved inngangen til en park.
N46.44.877.W0.28.471. La Chapelle - Saint-Laurent. (Gratis)
Nå ser vi syriner og marienøkkelblom i full blomst og solen skinner.
40.5 mil til Arromanches les Bains.

Det fine været varte ikke lenge. Kom frem til Omaha stranden på vestkysten på ettermiddagen
og overnattet ved en tysk kanonstilling. Her var det skiltet forbud for bobiler, men siden campingplassene
var stengt tok vi sjangsen etter å ha pratet med en fransk dame som fortalte at mange overnattet der.

Ovar GPL. - Furadouro

Kjørte gjennom sentrum av Ovar når vi skulle ut til lagunen. Det ble en spennende tur med en ni meter lang bobil bak oss.
Gatene var trange og svingete. Tror kanskje  Agneta i bilen bak oss lå på gulvet for å slippe å se he he.(hun bruker å gjøre det )

Varinas, de hardtarbeidende portugisiske fiskerkonene har navnet sitt fra Var, eller O Var, den lille byen som tidligere skaffet
levebrød fra sjøen eller Ria de Aveiro. Nå har imidlertid industrien kommet hit.

Det lille vi så av byen virket koselig, så kanskje kommer vi tilbake hit.

Gpl - CUCO Autogaz. - N 119 - N 40.53.764. W 8.36.839.

Lidl Ovar N40.53.236.  W8.36.913.

Overnattingen så  noen dager i Furadouro ikke langt fra Ovar. Villcamp plass på en stor parkeringsplass rett ved stranden og
rett nedenfor en stor camping. N 40.52.610. W8.40.405.
Mange portugisiske bobiler her i påsken.
Furadouro er en liten fiskelandsby som også satser på turister.
Gågate med mange restauranter og butikker .

Fikk her stadig vekk besøk av en portugisisk familie som også var på bobil tur.
De var så begeistret for den store bobilen til Rune og Agneta.
Ja det var de ikke alene om, den vekket oppmerksomhet hvor enn vi var.

Sao Jacinto - Torreira- ved Rio De Aveiro og lagunen

Gamle sjøkart viser ikke den store lagunen, men som beskrevet under " Aveiro " kom den til etter en forferdelig storm i 1575.
(dekker rundt 65 kvadratkm. og er nesten 50 km lang)
Den går fra Furadouro sør for Aveiros saltpanner og Reserva Natural das Dunas de Sao Jacinto ( naturreservatet Sao Jacinto) til Costa Nova.
Reservatet omfatter strender, sanddyner og skog i tillegg til lagunen og mange fuglearter holder til her bl.a stjertand og hønsehauk.

Vi kjørte ned til Sao Jacinto ( 6/4 ) for å finne en villcamp plass, men overnattet ikke her.
Koset oss med kaker og kaffe og noe som heter "ovos moles " som betyr bløte egg. En konfekt av sukret eggeplomme i sukkerhylster
(smakte som sukret eggeplomme i papir -  ble ingen flere kjøp - orginal oppskriften tilskrevet nonner.)

Sao Jacinto hadde en fantastisk strand på vestsiden, mens sentrum lå mot havnen og lagunen.
En del portugisiske bobiler var parkert i sentrum, men vi fant ikke plass.

Veien (N327) stopper i Sao Jacinto så vi kjørte tilbake til Torreira, langs  bredden av Rio de Aveiro var det mange som fisket.
Av båtene vi kan se her er moliceiro de mest elegante.  Noen få av disse arbeidsbåtene kan fremdeles sees selv om de nå ikke blir brukt til
innsamling av tang. Kjemisk gjødsel har kuttet etterspørselen etter molico.
De har fargerike humoristiske dekorasjoner på den høye buede stevnen.
Det finnes flere campingplasser langs denne veien, men de var stengt.

I Torreira fant vi en villcamp plass rett ved båthavnen . Flere bobiler var her da vi kom.(40.45.447n 8.42.120 w( N327 Vestkyst) )
Koset oss ute i solen med utsikt til båthavnen hvor det yret av liv. Kanskje ekstra mange siden det er påskefri.
I båthavnen ligger små båter i alle regnbuens farger og mange har pyntet opp med blomsterbukett og Jomfru Maria
statue i stevnen da det er påske. De små fiskebåtene med de flotte fargene kom med fangst og noen gikk ut.
 På vestsiden av byen er de lange sandstrendene mot Atlanterhavet.

"Den gale buss sjåføreren"

Glemte å fortelle om buss sjåføren vi hadde på turen til Aveiro. Turen som tok mer enn en time føltes mye lenger.
Var redde det meste av tiden da sjåføren kjørte som et " svin ". Ikke bare kjørte han fort på de smale veiene,( husene lå helt inntil veien)
men han så nesten ikke fremover.
Derimot hadde han samtaler med en passasjer som satt på et sete på motsatt side og bak han under hele turen.
Tror han var satt sammen litt anderledes enn oss, snudde hodet omtrent 180 grader i ett sett.( litt overdrevet, men ikke langt unna )
Flirte og lo da han nesten tok med seg syklister som var på veien .

Da vi skulle dra fra Aveiro sen ettermiddag regnet vi med at sjåføren  nå hadde fri siden vi kjørte innover kl. 07 om morgenen, men nei.
Den samme sjåføren og passasjeren var på plass, men ikke nok med det flere folk bakover i bussen var også med på samtalene.
Så foruten å snu seg ble speilet flittig brukt for å se de bak og øynene var skjelden på veien.

Var glade da vi om kvelden  gikk ut av bussen i Praia de Mira. En ting skal sjåføren ha - sangen "En buss sjåfør - en buss sjåfør det er en
mann med godt humør" passet bra.

Busstur til Aveiro den 5/7-12

Aveiro den koselige byen med flere kanaler  og yrende liv spesielt langs Canal Central hvor fargerike båter, opprinnelige tangsamlere
-moliceiros- ligger fortøyd. Nå brukes de til å frakte turister rundt i kanalene. Også vi ble med på en slik tur, og var spesielt heldige med
turen da båtføreren underholdt oss med nydelig fadosang innimellom guidens informasjon på tre språk.

Aveiro var i sin tid en viktig havneby og har lang historie. Saltpannene som vi så på kanalturen ble nevnt i grevinne Mumadonas testamente
i 959.
På 1500 tallet var den en betydelig by med rikdom fra salt, og bacalboeiros som fisket etter torsk utenfor Newfoundland.
i 1575 la en forferdelig storm opp en sandbanke som blokkerte havnen og laget den usunne lagunen Ria. Folk fikk feber og rikdommen forsvant
raskt.

Det var først i 1808 at barra nova ble anlagt og igjen forbandt Aveiro med sjøen. Lagunen som er tilbake dekker rundt 65 kvadratkilometer og
er nesten 50 km lang fra Furadouro sør for Aveiros saltpanner og Reserva Natural das Dunas de Sao Jacinto til Costa Nova.

Vi vandret rundt i den koselige byen og besøkte bl.a Mercado do Peixe som er sentrum for auksjonen over nattens fiskefangst.
Klemt inn mellom Canal das Piramides og Canal de Sao Roque ( bobilparkering her) ligger de små hvite husene til fiskerene.

Besøkte Museu de Aveiro som holdt til i et kloster som var fullt av minner etter Santa Joana, datter av Afonso V.
Hun trakk seg tilbake hit i 1472 og døde her i 1490. Hun ble helgen erklært i 1693.
Dette var et flott museum som bør sees.

Det finnes flere fine kirker og universitet , men det fineste stedet i byen synes vi var rundt Canal Central hvor det yret av liv.
Små boder hvor de solgte lokal håndarbeid og lokal kunst m.m.
Koste oss på en uterestaurant her med et stort utvalg av spekemat og ost før vi tok bussen tilbake til Praia de Mira.
Kan anbefale et besøk i Aveiro.

Praia de Mira.

Når vi kjørte fra Quiaios  kom vi på noen grusomme veier. Elendig asfalt - det ristet og bråket noe forferdelig i bilen.
N 109.8 - Ervedal - N 109 - Casal Novo - Camarcao - Castanheiro - Bom Sucesso - Pedros - Tocha - Fonte de Martel - N336-1 - Berlengas
til Praia da Tocha.

Praia da Tocha var et stort turiststed, men som på denne tiden omtrent var folketom.
 
Kjørte videre langs kysten til Praia de Mira på en elendig grusvei uten navn, men det fantes nok en annen vei hvis vi ikke hadde fulgt Gps`n.
Her var det to steder med bobiler på villcamp og to campingplasser.( N40.26.754. W 8.48.234.)

Praia de Mira er en pen fiskelandsby på  vei til å bli et turistmål. Sanddyner og havet på den ene siden og den fredelige lagunen
Barrinha de Mira på den andre siden. Her kan en dra på tur i pedalbåter.

Tidligere trakk okser opp de flotte fiskebåtene i tre med høy stevn og mange farger. Nå derimot bruker de store traktorer både til utsetting og
til å trekke båtene på land etter at de har satt  garnet. Garnet blir senere også vinsjet opp av traktorene.
I alt tre traktorer måtte til for å gjøre denne jobben og mange menn.

Var tilstede en dag da de trakk inn garnet og det var fullt av fisk  Ingvar hjalp til . Det var masse sardiner i garnet og lite stor fisk.
Etterpå ble de sortert og lagt i kasser for salg.

Vi fikk tilbud om å være med fiskerene dagen etter hvis været var bra. Ingvar og jeg stilte opp på stranden kl.06.30, men
der var vi alene. P.g.a. sterk vind dro de ikke ut denne dagen.

Praia de Mira er en koselig fiskelands by, med mange restauranter. Spiste en nydelig middag på en brasiliansk restaurante, men ble litt skuffet
da vi gikk i turistfella og måtte betale mye mer enn oppgitt pris. Bortsett fra dette er Praia de Mira en plass vi vil se igjen.

Her traff vi også våre engelske venner fra Sagres Liz og Phil som skulle være der frem til sommeren.

Ble  på villcamp bak sanddynene frem til den 6/4 , men den 5/4 tok Ingvar og jeg bussen til Aveiro.


 

Quiaios.

Den 29/3 dro vi fra Batalha og ut  til vestkysten og den lille landsbyen Quiaios.
Denne dagen kjører vi mye feil da gps`n ikke er oppdatert på de nye veiene i
Portugal.

Gjennom Ponte da Pedra - N109 - Regueira de Pontes - Ortigosa - Varzeas -
Monte Redondo - Santo Aleixo - Guia - Caxaria - Cabeco do Carrico - Matos do Carrico
og til Figueira da Foz.

Siden Quiaios er en så liten plass og mange av butikkene er stengte på denne årstiden
måtte vi handle inn mat i Figueira da Foz .
Lidl N40.10.001 W8.53.006.

Quiaios har en fin strandpromenade og sandstrand så langt en kan se,
men med unntak av en håndfull fiskere er den tom.
Noen portugisere går fremdeles med støvletter og er vinterkledd.
De titter på oss med et flir rundt munnen når vi kommer i shorts og T-skjorte.

Vi sykler noen småturer og koser oss med felles måltider isammen med
"svenskene". Da Agneta har et vondt kne blir det mer mat på oss enn mosjon.
Så  vi får ta oss sammen når vi kommer hjem.

Orbitur driver ikke campingen mer ,  kommunen er nå ny driver og egentlig
åpnet de ikke campingen før 1 april, men vi fikk komme inn alikevel. 10 E natten.

Den 2 april reiser vi videre nordover og har da kanskje ikke nett på en stund.