48. På vei hjem.

Kjører hjemover på motorvei og nyter de flotte høstfargene langs veien. Etter at vi var ferdig med Østerrike måtte vi levere tilbake Go-Box`n. og da hadde vi 20 E til gode. Den ble levert i Tyskland og vi mener det var på en Total bensinstasjon. Overnattet på" trailer stop" steder oppover og betalte 10 E for 24 timer. På disse plassene kunne vi dusje og spise.

Siste stop på turen ble i Flensburg . Her sa vi farvel til Agneta og Rune og takket for selskapet på denne flotte turen. De skulle tilbake til Kiel og ta fergen til Gøteborg. Vi derimot ombestemte oss og kjørte til København og broene til Malmø istedenfor å vente hele dagen på ferge fra Hirtshals.

En flott tur gjennom 10 land er over. 6613 km med nye opplevelser og minner for livet. Gleder meg allerede til neste tur, men nå er det tid for omgang med familie og venner.

47. Vi skal besøke en familiebedrift Frantoi Redoro som produserer olivenolje og vin i Grezzana.

Drar fra Punta Sabbioni etter 2 dager mot Grezzana N45,51866 E11,02040. Adressen er: Via Guglielmo Marconi 30 Grezzana. Mailadresse :info@redoro.it

Firmaet ble konstituert i 1895 av Regina og Isidoro som navnet Redoro er avledet av. Lidenskapen og hemmeligheten  å produsere Redoro 100prosent italiensk exstra Virgin olivenolje har blitt overlevert fra far til sønn i over 100 år.

De tok godt imot oss og ristet brød som de dynket med forskjellige oljer for at vi skulle få smake . Inviterte oss inn i produksjons lokalene for at vi selv skulle få se hvordan de gjorde det.

Vi handlet olje, oliven, vin og noen gave pakninger til ungene. Det ble en flott dag. Om ettermiddagen dro vi til Gardasjøen hvor vi overnattet på   Le Palme Camping til 18E natten. ( acsi boken.)

46. Venezia får terningskast 6.

Vi ruslet rundt hele dagen, så Sukkenes bro - massevis av andre broer og kanaler. Tittet på alt de hadde produsert i glass , håndarbeid og smykker. For ikke å snakke om de spesielle godteriene. Agneta spanderte søtsaker som smakte himmelsk. Spiste nylaget pasta carbonara og god pizza med nydelig italiensk rødvin til. Gikk oss vill og fikk da sett steder vi holdt på å gå forbi. Spennende arkitektur på de gamle bygningene. Dette er en flott by som alle burde besøke. Er veldig glad for at vi tok turen hit.

45. Venezias kjente plass Markusplassen.

Da vi kom til Venezias kjente plass Markusplassen " Piazza San Marco " ble vi imponert av den flotte Markus kirken, det ruvende klokketårnet Campanile og den gotiske fasaden til Dogepalasset. Foruten store folkemengder oppdaget vi duene som omtrent var like mange. De var helt tamme og satt rundt på hodet eller skuldre til folk som matet de.

Byggingen av Dogepalasset "Palazzo Ducale"  ble påbegynt på 800 tallet, men det ble gjentatte ganger ødelagt av brann . Først rundt 1340 begynte byggningen å få sin nåværende form med venetiansk marmor og kalkstein fra Istra. Mellom 1400 - 1424 ble palassets fasader til. Ombygging på 1440 tallet og igjen etter en brann i 1483 og to branner på 1500 tallet. 1 mai 1797 beleiret Napoleon Venezia og deler av palasset ble igjen ødelagt. I 1874 etter at Venezia igjen var blitt en del av Italia utførte man igjen en ny restaurering. Dogepalasset ble gjort til museum  i 1923.

Kjøpmenn fra Venezia hadde anskaffet relikvier man antok kom fra Markus. Som en del av Doge palasset ble det anlagt en midlertidig kirke i 828. Den ble i 833 erstattet av en ny kirke på stedet hvor dagens Markus kirke står. I 976 brant den under et opprør. I 978 og 1063 ble den gjenreist. Altertavlen ,Pala dÒro, er Markuskirkens kanskje aller mest kjente gjenstand. Den stammer fra 1105 og er laget i Konstantinopel. Kirken har fem kupler . Store deler av kirken er dekorert med mosaikker i hvelv og kupler. Her finnes fortellinger fra det gamle og nye testamentet. På fasaden rett over hovedinngangen er det fire hestestatuer, de kom til Venezia som krigsutbytte i 1204. Napoleon tok dem i 1797, men kirken fikk de tilbake i 1815.

Det finnes mange restauranter rundt på Markusplassen, men etter å ha tittet på menyen og prislisten fant vi et annet sted for vår lunch. Prisene var skyhøye. Midt ute på Markusplassen blant duer og folk fosset vannet opp av slukene. Forstod da hvorfor de hadde satt opp hevede plattformer slik at en ikke skulle bli våt på bena under dager med høyvann.

44. Venezia et "must "

Venezia er hovedstaden i den italienske landsdelen Veneto og har ca. 63000 innbyggere. Byen ligger innerst i Adriaterhavet. Byen oppstod trolig over tid som følge av at befolkningen flyktet fra Nord Italia da de ble plaget av invasjoner fra gotere og senere hunnerne. Venezia fikk bystatus 25 mars 421.

Byen har over 40 kanaler, den mest kjente er hovedgaten Canal Grande. Kanalen som slynger seg igjennom byen er omkranset av mange kirker og mer enn 200 palasser. De øvrige kanalene, i alt 180, er langt smalere. Mer enn 400 broer binder byen sammen. Den mest kjente er "Ponte di Rialto " som var tettpakket av folk da vi krysset den. Kvarterene mellom kanalene er oppdelt i trange gater bare for fotgjengere. Trafikken ellers besørges av gondoler og motorbåter.

I de senere år har det vist seg at hele byen er i ferd med å synke i havet og vi så nå at vannet mange steder nådde langt opp på  murene til husene.

43. Italia - på vei til Punta Sabbioni og Venezia.

5514 - A4 Kjører forbi Prosecco, her blir det sikkert laget mye god musserende vin. Gorizia - nå var det deilig med rett motorvei. Flatt jordbruksområde med masse druestokker og annen frukt og grønnsaker. SS14 - Var - SP42 og til Punta Sabbioni og stellplassen på strandpromenaden til 23 E natten. Fra denne byen går det ferge til Venezia som vi skal besøke i morgen. Stellplassen  "Dante Alighieri" har bra dusj og sanitæranlegg. vaskemaskin og ligger nær fergekaia

42. På vei mot Italia gjennom Slovenia.

Vi er nå kommet hjem til fyr på peisen, tømming og rengjøring av bilen , klesvask  og gjøre bilen klar for vinter lagring. Siden jeg pådro meg en ille forkjølelse i Tyskland på vei hjem ble det innearbeid på meg og skrive ferdig  om turen vår på reisesiden.

Kjørte jo gjennom Slovenia på veien nedover til Zagreb og nå er vi tilbake i det landet for en liten stund. 7/E61 - Racice -  Skogsområde med elendig veidekke. Obrov -  pen landsby - Gradisce - Materija - Tublje - grønne sletter og skog. Hrpelje - Kozina - Pesek - Vi har nå kommet til grensen til Italia. Det har vært veldig pent her vi har kjørt i Slovenia, men veidekke dårlig og veien svingete.

41. Vi får ikke skrevet mer på reisesiden før vi kommer hjem. Har vært i Venezia, på Redoro i Grezzana hvor de lager og selger oliven olje og vin . Nå er vi ved Gardasjøen. Reiser i morgen videre på motorvei mot Hirtshals og så ferge til Larvik..

40. På vei i Kroatia mot Italia og Venezia.

Nå kjører vi kystveien mot Punta Sabbioni i Italia. Ladin Porat - Baric Draga få hus mot vannet, høye fjell på oversiden av veien. Saric Draga - Devcic Draga - svingete vei hele tiden. Dette er ikke ruten for de som lett blir bilsyke. Krizac - Lukovo Sugarje  og den lille koselige plassen Porat som ligger i en vik. Hele tiden blir vi varslet om rasfare fra det porøse fjellet. Rudelic Draga kjører nå oppe i fjellsiden og her er det lite hus - så ned til vannet igjen.

 

Titter ut på øyene som ligger ganske nær land, de ser ut som månelandskap uten vegetasjon . Lite hus er det her vi nå kjører slalåm før vi kommer til  landsbyen Karlobag som faktisk har hus på begge sider av veien. Kjører så helt nede i vannkanten - Ribarica - Cesarica, så bærer det oppover igjen. Det er som å kjøre i en gedigen steinrøys. Noen enkle hus her og der, men ganske øde. Zivi Bunari - Vlaka - Azic Lokva - Seline. Litt mer vegetasjon nå - Raca - nede ved havet igjen. Sv.Juraj tett bebygd landsby - Kalic opp og ned - Senj her er det flatt og tett bebygd. Oliven  er nå klar for innhøstning og vi ser at folk er i gang med dette.

Bunica - Sibinj - Klenovica - Povile -  Novi Venodolski og så til Crikvenica hvor regner øser ned. Så ille at slukene ikke klarer å holde det unna veien. Vi føler at vi omtrent kjører i en elv. Vi må stoppe og finner et sted hvor det fantes en veiskulder. Litt bekymret for vannplaning da privatbilen fortsetter å kjøre altfor fort. Det lyner og tordner rett over oss. Det verste regnet varte en times tid så er det bare å kjøre videre.

Etter Jadranovo kjører vi inn på motorvei A7, så ved Sapjane 8/E61. Her var det pent og rett før grensen til Slovenia solgte de trøfler , olivenolje , snaps og ost langs veien.

39. Møtte svenskene på camp Igor.

Det var ettermiddag da vi forlot verkstedet og kjørte derfor motorvei Ai mot  Starigrad hvor Agneta og Rune hadde ventet på oss. Høye fjell i bakgrunnen, men vi kjørte det meste av de 14.5 milen på flate sletter.

Camping Igor er en familie drevet liten camping helt nede ved vannet. De sier at det er fullt her om sommeren, men  i slutten av september og oktober er det god plass. Familien er veldig hyggelig. Adressen er Dr. Franje Tudmana 165 20244 Starigrad. Vet ikke enda hva vi skal betale her, men tror det er rundt 100 kuna natten nå utenfor sesong.

Gikk en tur i formiddag og stoppet for lunch på restaurant rett borti gaten her. Spiste en nydelig lunch, med mer  mat på  tallerkenen enn vi kunne få i oss. Etter lunch og kaffe kom den eldre driveren ut med fire glass med sprit laget på plommer og honning. Den var nydelig og vi kjøpte med oss en flaske  for 60 kuna.

Vi har bestemt oss for å droppe Pula på denne turen da det er så sent på året, men reiser herfra i morgen mot Venezia i Italia . Dette blir en tur på ca. 50 mil og over til land nr. 9 på vår reise.

Sitter nå ute under fullmånen og ser på flaggermusene som holder det innsekts fritt rundt oss  og båter som langsomt glir forbi i det de lystrer etter blekksprut bare et steinkast unna. Varmt som en god norsk sommerkveld vi er heldige.

38. En stor takk til guttene på Top Auto Put Bana 8.

Vi visste at det var tid for å bytte clutch på bilen snart og bestemte oss for å få det gjort i Kroatia. Trist å bli stående langs veien i Nord Europa som kanskje snart får snø. Fikk time på et flott verksted i Split - Pazdigradska 2, Hr Split, men det viste seg at de ikke kunne løfte bilen opp da vår vanntank var i veien.  Toni Igel som jobbet der brukte imidlertid hele formiddagen på å finne et annet verksted som kunne hjelpe oss raskt. Vi fikk med oss ny clutch til 1702 kuna.

Samme dag dro vi ut fra den flotte campingen Stobrec - Split og betalte i alt 628 kuna for 6 dager. Reiste mot Top Automotive - Put Bana 8, 21 204 Dugopolje, Hrvatska.  N43.35.056. E 16.33.580.

Iveco verkstedet lå i fjellene og nå så vi snø på toppene.  Kjørte litt feil med fant jo stedet til slutt. Her skulle vi snakke med Denis Vidovic som gav oss time dagen etter klokken 07 og vi kunne overnatte på utsiden.

Natten ble kald og lang uten strøm og service batteriet vårt streiket i løpet av kvelden.  På natten hadde vi 9 grader i bilen og 4 grader ute.

Arbeidsfolkene var klare klokken 07 og bilen forsvant inn på verkstedet, mens vi gikk til nærmeste tettsted 1.5 - 2 km unna. Dette var også et industri område og det eneste vi fant som var åpent så tidlig var et hotell. Varm kaffe gjorde susen. Klokken 10 åpnet den eneste restauranten vi så og det ble pizza til frokost så tilbake til verkstedet. Vi fikk sitte inne  og klokken 15.30 sa de at bilen var klar etter at Denis hadde prøvekjørt den.

Ikke bare satte de inn ny clutch, men nytt service batteri var på plass. Regningen kom på 3013.48 kuna så det får vi være fornøyd med. Igjen tusen takk for at dere hjalp oss så raskt. Ingvar føler han kjører ny bil nå.

37. Split - havn.

På havnepromenaden Riva "mysser " det av folk. Alle restaurantene langs promenaden er stapp fulle og på promenaden går vi i kø. Det er lørdag og mange har nok fri fra jobben. Dessuten mange mennesker fra cruise båtene og fergene som frakter hit folk fra øyene. Promenaden går parallelt med murene rundt gamle byen.

Her ser vi folk fra alle verdens hjørner. Påkledninger er veldig forskjellig, japanere med lange bukser, tykke jakker, hansker og noen med lue. Noen av de har t.o.m. støvletter med saueskinn i. Kommer de rett fra Norge tro? Helt sikkert er det at vi ikke priser det flotte været likt. Vi går derimot med shorts og T- skjorte (typisk solhungrige turister) og synes det er deilig og varmt.

Split er innfallsporten til Dalmatias skjærgård så i havnen ligger mange ferger som frakter folk til og fra de mange øyene. Videre utover ligger det masse seil og motor båter.

Lunch hadde vi på en restaurant langs Riva og prisene var høyere enn andre steder vi har vært i Kroatia, men god mat.

36. Split - gamlebyen.

Dro innover til Split med bussen  (15 kuna ) i nydelig vær.  Det første vi så var et enormt frukt , grønnsak, klær , fisk og "jalla" marked utenfor muren til gamlebyen.  Når frukt og grønnsaksmarkedet pakket sammen dukket det opp loppetorv på de samme bordene.

Split er Kroatias nest største by og ble dannet rundt keiseren Diokletians mer enn 1700 år gamle palass. Før palasset ble bygget var det bare spredt bebyggelse her. Da keiseren trakk seg tilbake i år 305, fortsatte Split å vokse innenfor murene opp gjennom middelalderen.

Opp gjennom tiden styrte mange forskjellige ledere og palasset forfalt. På 600 tallet kom det mange som var på flukt til Split,  de hadde forlatt den antikke nabobebyggelsen Salona.  De forskanset seg bak murene i Split . På 1000-tallet slukte det ungarske - kroatiske kongedømmet Split og på 1800 tallet ble Split  innlemmet i det østerrikske - ungarske riket.

Byen  fikk et skipsverft og mer utnytting av havnen og industrialiseringen skjøt fart også etter 2 verdenskrig og mange kom hit for å jobbe.

I 1990 årene  kom mange kroatiske flyktninger hit fra Hercegovina.

I gamlebyen bor det ca. 3000 mennesker innenfor murene. Her er et levende samfunn som klesvasken over hodene våre viser når vi går i de trange smugene. Masse restauranter, kaffebarer og kafeer. Det myldrer av turister her inne bak murene, noen sikkert fra de mange cruise båtene som ligger i havnen.

Diokletians palass er det eneste romerske palasset som ble sentrum i en middelalderby, og som fortsatt er en del av byen i dag. Alt her står på Unesco`s liste over verdens kulturarv. Dette må dere se!!!!

35. Reiser mot Split.

Drar fra camping Viter etter 6 døgn der, det meste av tiden i pent vær. Badet mye og ligget på oppblåst madrass ute på vannet. Helt nydelig. Betalte 858 kuna - ca. 1080 kr. Har vært veldig fornøyd med campingen og plassen.

Reiser videre mot Camping Split i Storbrec - 1145 i acsi boken . Plassen ligger 5 km sør for Split og 11,8 mil  fra Zaostrog. Kjører på vei 8 en veldig fin vei, men med mye svinger. Mala Duba - Igrane - kjører i fjellsiden med nydelig utsikt og landsbyer under oss. Mandel - oliven - granatepler og fiken trær langs hele ruten. Drasnice - Podgora - Tucepi og Makarska som begge de to siste er ganske store byer. Promajna - Baska Voda - Brela stygg kjøring av flere biler for å komme forbi oss og "svenskene" på den svingete veien. Varsling for ras er det her også, godt at vi bare har dusk regn.

Pisak - Marusici - Mimice - Medici - Ruskamen - Mala Luka og så stopp i den store byen Omis. Det var her "svenskene" var mens de hadde besøk hjemmefra. Fikk handlet inn en ny kokeplate og litt mat. Vi kjører nå helt nede ved vannet og veldig tett bebyggelse. Sumpetar - Suhi Potok - Krilo - Bajnice og til Split for å handle på Lidl.

Sitter nå i regnværet og skriver på reisesiden. Campingen er kjempefin og i går testet vi restauranten her som hadde nydelig pizza. På sommeren har de aktiviteter for barn og flott strand rundt campingen. I morgen er det meldt pent vær og vi reiser inn til gamlebyen i Split.

34. På vei til camping Viter i Zaostrog.

Kjører på 414 tilbake til kystveien mellom Dubrovnik og Split. Handler inn melon og grønnsaker i en bod langs veien. Med korte mellomrom dukker fareskilter med påtegnet villsvin opp. ( Her skulle du vært på jakt Knut.) På Korcula så vi også fareskilt med hare på. Når vi kom til Stone fikk vi virkelig se den lange muren opp på fjellet og når vi kom ut på vei 8 fikk vi se baksiden av fjellet og de 5 km. murene der.

Så kjører vi en liten bit i Bosnia H. og det gikk greit gjennom tollen. Skulle nok ha handlet litt der da det er billigere enn i Kroatia. Vi er nå på vei E65. -Neum - feriesteder oppe i fjellsiden og nede ved sjøen. Ser ut som nybygging.

Vi er tilbake i Kroatia på vei 8/E65. - Klek - koselig vik med sandstrand mellom fjellene. Nydelig ved Duboka - Komarna her blir fjellene mindre grønne. Narona - Opzen her blir det helt flatt mellom fjellene og et enormt landbruks område hvor de dyrker frukt og grønnsaker. Langs hele veien står det boder som selger det som er produsert  her. Vi stopper og tar med oss hvitløk, fiken og aprikoser. Rogotin - Ploce - Bacina -vei 8 - Gradac - turistplasser hele veien - Brist  - Podaca og i Zaostrog.

De første vi så på campingen var Rune og Agneta og nå har vi lagt oss til på camping Viter med sjøutsikt. Bare en strandpromenade skiller oss fra stranden. Bortover langs veien er det fullt opp av restauranter, kaffebarer og isbarer. Mange er stengt for året, men nok er åpne så vi ikke sulter her. I dag regner det så jeg har brukt dagen til en 6 km fot tur for å få tatt ut litt penger og kom tilbake uten en tørr tråd på kroppen. Venter nå på at våre venner skal si at middagen er ferdig for det er deres tur i dag til å lage middag. Neste reisemål er Split. Tror vi betaler 19 Euro første natten og deretter 17 Euro her.

33. 6 dager hos Trine og Svein på Korcula.

Går litt i surr med nr. på reisebrevene, men vi er nå kommet til 33. (Det ble visst 2 med 31) Vi ble på øya i 6 dager og Trine og Svein var et hyggelig vertskap. De kjørte oss rundt på øya og vi fikk sett hvor flott den var. Over fjell og ned til idylliske bukter  med litt bebyggelse , restauranter og båthavn. Ikke rart de kastet anker for godt her og ble øyboere etter mange år i seilbåten.

Zrnovo - Putnat - Cara - Smokvica og stoppet for lunch i Vela Luka. De fortalte at det lønnet seg å spørre etter dagens meny. Dagens denne søndagen  var en nydelig soppsuppe til forrett, kylling med innlagt skinke og ost, pasta og perfekt kokte grønnsaker. Desserten var pannekake med syltetøy. Til dette hadde vi en flaske rødvin og alt  til en billig penge. Etter lunch kjørte vi videre til Blato - Prizba  og tilbake til Lumbarda.

En annen dag dro vi til sentrum av Lumbarda for å spise lunch. På denne turen kjørte vi bl.a. rundt i en rundkjøring med en kirke i midten. Så flere strender med sand  og nydelig natur. Noen små dyr fløy over veien foran oss, på størrelse med ekorn, og de var importert til øya for å ta slanger. Heldigvis traff vi ikke på noen slanger i live, men så en liten påkjørt på veien  nær Dubrovnik.

Vi badet nesten hver dag i det krystallklare vannet og bobilen var parkert på strandpromenaden nedenfor huset deres.

En dag laget Trine i stand et skikkelig fest måltid med retten " Peka ". Svine og lammekjøtt lagt i en form med poteter og forskjellige grønnsaker. Dette ble satt inn i utepeisen med et stort lokk over og oppå lokket masse glør. Retten stod der ca. 3 timer og smakte himmelsk. God rødvin ble servert til og kjøttet var saftig og veldig mørt. Kan vi prøve dette hjemme i bålpannen tro? Får kjøpe med oss et slikt stort lokk.

Takker for oss etter 6 dager i hyggelig selskap og kjører fredag den 30/9-16 mot camping Viter i Zaostrog for å treffe våre reise venner "svenskene  " igjen.

31. Øya Korcula og Korcula by.

Etter sigende er det her eventyreren  Marco Polo ble født, selv om noen benekter dette bl.a. i Venezia og Genova. Dette hindrer ikke kroatiske øyboere og oppkalle mye etter mannen som gjorde Kina kjent. Et museum der skal være oppdagerens barndomshjem.

Svein kjørte oss inn til byen Korcula og vi ruslet rundt i gamlebyen og på utsiden av muren, hvor det var mange salgsboder og restauranter. En tur i den mer moderne delen av byen og båthavnen ble det også tid til før vi tok bussen tilbake til Lumbarda.

Øya er grønn og fruktbar, kledd i pinjeskoger og omringet av krystall klart hav. Korcula ble bebodd allerede sent i steinalderen Rundt år 500 f.Kr. etablerte grekerne en koloni her og kalte den Korkyra Melaina. Fra 35 f.Kr. var øya en del av det romerske imperiet, og fra da og frem til begynnelsen av 1900-tallet var øya under skiftende herskere.

Har skrevet tidligere at Korcula er  Sør-Dalmatias største øy ca. 276 km2 og har ca. 17000 innbyggere. De lever hovedsakelig av å dyrke druer, et slag grekere hadde med seg, frukt og grønnsaker. Litt mindre industri som  skipsbygging, fiskebasert hermetikk, stein og marmorbrudd.