torsdag 25. oktober 2012

Tragedie i Grainho. (Orbitur Luz )

Etter noen dager i Sagres - Carrapateira -  Bordeira og Portimao på "villcamp  " dro vi for å besøke våre " farmer " venner i Grainho. De som holdt oss med appelsiner, hjemmebakte kaker og hjemmelagde pølser i våres. Hadde handlet inn litt forskjellig så vi kunne gi noe tilbake. Parkerte nedenfor gården slik vi stod parkert i våres, men kunne ikke se bilen deres og sauene var borte.Tenkte først at de var på søndagsbesøk hos unger, men da kvelden kom så vi en nabo mate dyrene, det koselige paret var ikke å se.

Etterhvert fikk vi vite at kona døde i august og at  mannen lå svært hardt skadd på Faro sykehus etter nylig å ha kjørt bilen i full fart ned fra gården -  utfor et stup og ned i et dike. Forstod fra andre at han var "mett av dage".  Vi orket ikke å være der så etter å ha pratet med flere og levert ut bilder vi tok der i våres  reiste vi videre til Arade hvor vi gikk lange turer.

Så bar det tilbake til "villcamp" et par dager i Portimao og videre til en  flott orbitur camp i Luz. En nydelig plass med svømmebasseng og nye toalettbygg. Her er det pent.  Har nett i bilen frem til i morgen da vi reiser til Sagres hvor vi har bedt ut våre venner fam. Dias på middag lørdag.

Orbitur Valverde Lagos - Luz. N 37.06.117. W 8.44.012.   15E natten med 6A strøm pluss 2 E pr døgn i nett. En av de bedre campinger vi har sett.

God service hos TAP.

P.g.a. spraying i flyet ble avgangen fra Madeira forsinket og vi hadde bare 20 minutter på oss til flybytte  i Lisboa. Dette løste selskapet flott for oss. Flyet ventet  og vi to ble hentet av bil så fort vi steg ut av flyet fra Madeira og kjørt direkte bort til flyet som skulle frakte oss til Faro. I Faro ventet Tony på oss og vi ble kjørt til Sagres.

Vi ble "gasset. "

Da vi kom oss vel inn i flyet på Madeira gikk flyets cabinpersonale berserk med myggspray. Opp og ned langs midtgangen og sprayet så enkelte hostet og hostet. De sa over høytaleren at det var for vår sikkerhet og at det ikke var helsefarlig. Ingen sa hvorfor dette ble gjort.

Flere av de reisende var veldig syke, men om det var p.g.a denguefeber vites ikke. Kanskje var de helt uvitende om at myggen som gav denguefeber fantes i Funchal.

søndag 14. oktober 2012

Takker for oss fra Madeira.

Den 16.10 flyr vi tilbake til fastlandet. Klokken 07.30 går flyet til Lisboa deretter flyr vi til Faro hvor vi lander kl.10.30. Blir hentet av venner og kjørt til Sagres hvor vi har bilen. Blir da i området i ca. en uke før vi drar videre.

Det har vært 3 flotte uker på Madeira, vi har bodd som grever og blitt behandlet slik også. Ingrid mor/svigermor til huseierene har tatt oss med på bilturer, lunch og middag noe som har vært svært hyggelig.

Rita hushjelpen har holdt huset rent, skiftet sengetøy m.m og gjort det svært enkelt for oss og bo her, dette har vært et liv i luksus.

Så var det den nydelige hunden som vi er blitt så betatt av. Den har fått oss på bena om kvelden for å gå tur og det har vært en glede. Skulle ønske den kunne være med oss videre.

Koselig var det også at Per og Elisabeth kunne være sammen med oss noen dager, det blir antagelig lenge til vi sees igjen.


Hvordan blir det nå å krype inn i den lille bobilen for resten av oppholdet på fastlandet.? Det går nok greit for oss som i Portugal kaller oss selv for" tatere." Selv om det er deilig med litt luksus stortrives vi på veien med stadig nye opplevelser.

Da vi nå antageligvis drar på villcamp har vi ikke nett på en stund, men kan treffes på mob.


Funchal.

Funchal er en flott by å bo i under Madeira oppholdet, og vi har stortrivdes her. I sentrum ligger den koselige havnen hvor 2 - 3 cruisebåter ankommer daglig. Havnen er også stoppested for langturseilere og fiskebåtene holder til her. Vil en på hvalsafari, (Per og Elisabeth hadde 25 hval ved siden av båten da de forlot øya.) fisketur eller til Porto Santo er det gode muligheter for det fra havna.

Langs strandpromenaden er det rikelig mulighet for å "leske sin tørre strupe " eller nyte et måltid og det er også  her taubanen går opp til Monte. Tok den en dag sammen med Per og Elisabeth for så å kjøre "Montesleden" 2 km ned igjen. Den blir styrt av to menn i hvite dresser og stråhatt fra Monte til Livramento på 10 min. Når vi kom opp ombestemte vi oss etter å ha sett andre sette utfor, tok isteden drosje tilbake. Forresten ligger Beatles gamle båt på land i strandpromnaden og brukes som restaurante.
Det er mange parker i Funchal med blomster og trær fra mange verdensdeler.

I gamlebyen som ligger på østsiden er det et yrende liv om formiddagen og kvelden. Tett i tett ligger de små restaurantene. Dørene i gamle byen er kunstferdig malt med forskjellige motiv. Lørdag og søndag er det også et stort marked her med frukt, grønnsaker, blomster, fisk, kjøtt, broderier og flettede kurvarbeider m.m. Damene som selger på markede har på seg folkedrakter, det er koselig og rusle rundt der.

I Funchal finnes det meste en kan forvente seg i en stor by. Skulle vi komme tilbake til Madeira er det i Funchal vi vil bo.

Etter nå å ha vært her i snart 3 uker vil vi ikke anbefale Madeira som reisemål for barnefamilier, men derimot er den en suveren øy for fotturister.

Nydelig fjelltur ,men skrekkblandet avsluttning.

Etter turen på Pico do Arieiro kjørte vi til Faial og videre på kystveien til Porto Moniz  på nordvestspissen  og så bar det oppover til Santa og videre oppover mot høylandet. Et frodig flatt område med panorama utsikt mange steder. Kuer beitet på det grønne gresset langs veien. Kom så inn i området Paul do Serra som er 17km langt og et 6 km bredt myrlent platå. Her fantes en stor vindmølle park. Temperaturen var her nede i 12.5 grader, det var bare deilig da vi ellers sliter med den varme klamme luften. (vi er ikke blitt brune her da vi jakter på skyggen) Vi er oppe i en høyde på 1564 m på det høyeste og skal begynne nedfarten.

Først over en smal rygg, litt bredere enn veien så bar det bratt nedover på en smal svingete vei hogd ut i fjellsiden. Flere steder lå det masse stein og grus i kjørebanen. RASFARE........... JA.   Nedfarten til den dype dalen var ille. Tenk deg godt om før du kjører denne veien, vi gjør det ikke igjen. Tar heller 10 turer i Trollstigen, som vi tidligere likte lite. men en opplevelse rikere er vi blitt.

Det er forresten ikke bare på denne turen vi har kjørt på ekkel vei. Deler av veien mellom Sao Vicente og Porto Moniz er også hugget ut for hånd i de stupbratte fjellsidene.

På tur over skyene.

En kort kjøretur fra Funchal ligger Pico do Arieiro, Madeiras tredje høyeste fjell på 1810 m. Veien opp følger bratte åssider dekket av eukalyptus og laubærtrær, men p.g.a. den store brannen tidligere i år holder de nå på å hogge disse ned . På ca 900 m møtte vi skygrensen og kjørte noen minutter i virvlende tåke før vi kom ut i et sollyst landskap av vulkanske fjell. Man ser skyer i dalene og dramatiske fjellkjeder med sylskarpe topper. På toppen har de bygget et pensjonat slik at fotturister kan overnatte. Veien opp hit var fin selv for oss med høydeskrekk. Men skal en ta en av øyas mest spektakulære fotturer kan en herfra gå den 10 km lange turen til Pico Ruivo 1861m. Den krysser flere smale rygger med bratte stup på begge sider og var derfor ikke et alternativ for oss.( begge har høydeskrekk).

lørdag 13. oktober 2012

Besøk av Per og Elisabeth.

Har hatt koselig besøk av min bror Per og Elisabeth en ukes tid .Da de er spesielt opptatt av mat og vin har vi prøvet ut  i stor skala Madeiras kjøkken. Ikke alt like vellykket må jeg si. Muslinger med konsistens av gummisåle, viner som vi i hvertfall kunne klart oss foruten . Det beste måltidet hadde vi denne uken når Per og Elisabeth trakterte kjøkkenet i vårt hus. Marinerte scampi og laks marinert med dijonsennep og stekte eplebåter. Et herremåltid vi fire også delte med mannskapet på" Time off " også de på vei til kanariøyene . Et besøk i deres store Hansebåt (ca 50 fot )  traktert med tapas og drikke ble det også tid til.

Øya rundt gjorde vi for andre gang med våre gjester. Tror nok Per synes jeg var vel pysete på enkelte veistrekkninger når veien var hogd ut i fjellsiden og bare stupet rett ned. Stupbratt fjellside ned til vannet og overhengende fjell over oss. Det han ikke vet er at vi har kjørt noe mye - mye verre etterpå . Tror at til og med han hadde vært redd på den strekkningen. Skal fortelle om dette senere.

Dagene de var her gikk så fort og nå har de seilt videre.Det blir antagelig en god stund før vi treffes tgjen.Vii ønsker de god tur og mange flotte opplevelser. Takk for besøket.

Sao Vicente.

Sao Vicente ligger mellom kystfjellene ved et elveutløp. Det var også fra havet at nybyggerene gikk i land på midten av 1400 tallet og grunnla de første bosettingene på Nordkysten. En liten  havneplass direkte på stenstranden var i århundreder den eneste adgang til byen.

Vi har nå reist rundt hele Madeira så nær kysten som vi kan komme og raser nedover på nasjonalveien til Funchal. Må legge til at denne turen rundt hele øya har vi i skrivende stund gjort to ganger. Fikk jo besøk av Per og Elisabeth og da brukte vi igjen to dager på turen rundt øya. Veiene her skal vi ta for oss senere.

Sao Jorge - Arco de Sao Jorge - Boa Ventura - Ponta Delgada,

Sao Jorge er en liten landsby som ligger oppe på de høye klippene. Den har et fyrtårn som kan sees fra hele nordkysten. Da vi var der og nøt utsikten fra klippekanten svevde ørner i konkuranse med en paraglider.

I Arco de Sao Jorge har de fått både i pose og sekk. Hus og hager ligger lunt til av høye fjell og er et optimalt dyrkningssted for sydfrukter, vindruer og blomster. På terrassene dyrkes masse malvasia druer til bord og hetvin.

I Boa Ventura ligger de hvite husene spredd på terrasser med druer, bananer og grønnsaker. Landbruket er hovednæring her. De dyrker også piltrær til kurvfletting.

Ponta Delgada har en idiel beliggenhet mellom fjellene på et platå som strekker seg ut i havet. Her dyrker de blomster, druer, appelsiner og subtropiske grønnsaker.

Neste og siste sted på ruten rundt Madeira er Sao Vicente.

Faial.

Faial er et veldig fruktbart sted. Terrassene som er laget oppe i fjellsidene er fylt med vinstokker, sukkerrør, masse forskjellige grønnsaker og frukt. Her finner vi bananer, mango, appelsiner, sitroner, pærer, epler og fiken. De er storprodusenter av fornemme broderier og flettede kurver. Så bærer det videre til Sao Jorge.

Porto Da Cruz.

Hver vår i sukkerrørs sesongen får produsentene på nordkysten laget ny sirup og lagt grunnen for en ny årgang av Aquardente de Cana, som er et godt lagret brennvin sikret med gammeldags forsegling med rød lakk. Dette er et frodig sted med vindruer og blomster.

Turen går videre til Faial.

Denguefeber har brutt ut på Madeira.

Fikk i dag høre av Espen at det har brutt ut denguefeber på Madeira. De portugisiske myndighetene sier at det første tilfellet av sykdommen ble rapportert den 03.10 og det norske folkehelseinstituttet gikk ut med advarsel den 11.10. Dette er en sykdom som smitter gjennom mygg . Myggen er aktiv både dag og natt og tiltrekkes av lys. Tidlig symtomer er litt lik influensa med høy feber, hodepine, verking i muskler og ledd. Kan føre til håravfall , hud og slimhinneblødninger på et senere tidspunkt. Den smitter ikke fra person til person.

Folkehelseinstituttet sier at en bør ha langbukser, sokker og langarmet genser på seg, men vi har ingen av delene med oss hit til Madeira det er jo så varmt. Får satse på at det går bra likevel. Hadde vi ikke fått mailen fra Espen hadde vi vært helt uvitende om dette. Folkene her på Madeira er redd for å miste turister så de sier ingenting . De har slitt etter at mer enn 44 personer i Funchal døde her for 2 år siden p.g.a. flom og så har store deler av øya brent i år.


Canical.

Turen går videre til den gamle hvalfanger byen Canical ca. en halvtimes kjøring fra Funchal. Byen var i sin tid sentrum for Madeiras hvalfangst, som opphørte i juni 1981. Etter dette ble farvannet rundt Madeira erklært som marint pattedyrreservat der det er forbudt å drepe hvaler, delfiner og seler. Per og Elisabeth hadde flere hvaler rundt båten når de seilet herfra for noen dager siden.

Canical er fremdeles  en aktiv fiskerhavn, men nå fisker de tunfisk. Tunfiskbiff spiste forresten Ingvar i går, men tror han kan styre seg. Jeg derimot spiste dypvannsfisken espada som fiskerene fra Camara De Lobos fisker på 800m dyp og den var nydelig.

Vi besøkte et flott museum som viser hvalfangsthistorie. Litt øst for byen ligger det en fln marina og det var her Per og Elisabeth hadde båten under besøket hos oss. Kjører en videre forbi marinaen og opp i høyden har de laget til et flott utsiktspunkt og vandreruter. Her kan en se utrolige klippeformasjoner og over til Porto Santo.

Kjører så videre til Marocost - Cruz da Guarda og Porto Da Cruz på nordkysten.


Machico.

Machico har vært Madeiras nest viktigste by siden de første bosetningene kom hit. Etter legenden ble Machico oppkalt etter Bristol kjøpmannen Robert Machim som rømte med den aristokratiske Anne av Hertford og satte seil mot Portugal. De to elskende kom ut i storm og forliste på Madeira, der de døde av utmattelse og ble begravet. Resten av mannskapet reparerte båten og seilte tilbake til Lisboa, der historien deres inspirerte prins Henrik Sjøfareren til å sende Joao Goncalves Zarco ut for å finne den mystiske skogkledde øya.

Dette er en stor by med en flott sandstrand hvor sanden er hentet i Marokko. Handel og turisme er hovednæringen, men de driver også med fiske og landbruk.

Canico .

Vi har nå startet på ny tur langs kysten av Madeira og starter mot øst. Når vi  kommer tilbake til Funchal har vi vært rundt hele øya. Øst Madeira består av 2 kommuner Santa Cruz og Machico.  Første stoppested er Canico et turiststed med masse hoteller og et flott sted for dykking og sjøsport.

Så videre til Santa Cruz som har et flott badeland, byen ligger rett ved flyplassen. Deretter drar vi til Machico.

mandag 1. oktober 2012

Porto Moniz og videre på nordvest kysten.

Porto Moniz ligger på nordvestspissen av Madeira, men bare 75 km fra Funchal. P.g.a de bratte fjellene føles det som om vi har kjørt kjempe langt for å nå den øde kystlandsbyen.

Porto Moniz er omgitt av et lappeteppe av små åkrer. Åkrene beskytter de med gjerder laget av trelyng og tørkede bregner. Dette gjør de for å beskytte åkrene mot den tunge saltmettede luften som blåser inn fra Atlanterhavet.

Ikke så veldig mye å se her bortsett fra de naturlige klippedammene i tidevannssonen. De er forbundet med betongstier, og her kan en vasse og dyppe seg i det solvarmet vannet mens en blir dusjet av spruten fra bølgene som bryter fra klippene like ved.  Vi kjørte imidlertid videre uten bad.

I nærheten av Ribeira da Janeia var det noen store klippe formasjoner ute i havet, og et stort gjennomgående hull  i fjellet på land som en kunne gå inn i. Klippe formasjonen i vannet lignet mistenkelig  på en kjempestor penis. Mange hadde vært her før. Rullesten stranden var full av varder som besøkende hadde satt opp.

Kjørte så videre på kystveien til Seixal  som er den eneste landsbyen mellom Porto Moniz og Sao Vicente. Den ligger bemerkelsesverdig lunt til tross for atlanterhavsstormene med vinmarker som klamrer seg til terrassene i åssiden og produserer vin.

I Sao Vicente tok vi av fra kystveien og inn på VE4 hovedveien på tvers av øya og var i Funchal før mørkets frembrudd.


Ribeira Brava og videre rundt kysten.

En ny dag på tur . Kjørte i dag hovedveien til  Ribeira Brava, en liten hyggelig ferieby på Madeiras solkyst. Den har en strand av småstein og en fiskehavn som man kommer til gjennom en tunnel øst for hovedbyen.

Sao Bento, som ligger ved hovedplassen, er en av de minst forrandrede kirkene på Madeira. Den har bevart flere trekk fra 1500 tallet. Blant dem er en døpefont i stein og en utsmykket prekestol dekorert med ville dyr som ulver, det flamske maleriet "Jesu fødsel" i sidekapellet og trestatuen av jomfru Maria over hovedalteret. Taket på klokketårnet er nydelig belagt med fliser.

Fortsatte så på små veier til Ponta Sol, Madelena do Mar, Calheta som hadde både strand og båthavn. Jardim do Mar og Paul do Mar. Utsikten fra veien er til tider så skremmende at jeg ikke tør å titte ned. Noen steder ligger veien helt ute på kanten av fjellet og det er lite med autovern bare noen hvitmalte steiner eller små støpte sementblokker. Her er det verre kjøreforhold enn på vestlandet hjemme.

I fjell områdene vi kjører i dag har det tidligere i år vært store branner. Ribeira das Galinhas ,  Amparo , Ponto do Pargo,  Serrado, Ribeira da Vaca, Achadas da Cruz, Santa og til Porto Moniz.