Grainho med sitt flotte turområde.

Selv om Grainho bare ligger noen få mil fra Tavira hadde vi frostnetter der hver natt
etter at vi kom tilbake. Bakken var hvit - rimet hver morgen vi stod opp.
Ikke mer enn fem grader inni bilen.
Da gjaldt det å få på seg klærne i en fart, men kl.08.30 skinte solen og varmen kom.
Frostnettene gjorde at appelsinene på trærne ble søtere fortalte bøndene oss så noe var det godt for.

Mange flotte turer har vi nå hatt i dette området både til fots og med sykkel.
Den lengste sykkelturen var til Cachopo på N 397 ni km unna.
Ikke at det høres så langt ut, men 8 km var i oppoverbakke over fjell.
Så tilbaketuren gikk ganske radig.

Cachopo er en liten koselig landsby med noen få spisesteder og minimercado .
Vi inntok vår lunch på en restaurant og når de fikk rede på at vi kom fra Norge var det bare bacalao de pratet om .
Blide og hyggelig var de alle sammen.

Fotturene våre har vært lange, opp på de høyeste toppene i Grainho området og langs den nesten tørrlagte elven.
Tørr og tørr, måtte ta av oss på bena for å vasse fire ganger for å komme frem.
Vann fullt av alger og kloakk kanskje, hvem vet?
En fantastisk utsikt fra toppene, i et tynt befolket område.
Grilling av pølser langs elvebredden, kan en bedre ha det.

Så var det våre nye" bestevenner" da bøndene som fortsatte og fore oss med frukt og kaker.
Tror vi har mye å lære av portugiserene, de er så vennlige og åpne mot folk fra andre land.
Overalt blir vi godt tatt i mot.
Grainho vil vi tilbake til.