Så bar det nedover igjen på E75 fra Vardø til E6 og Varangerbotn. Senter i Nesseby kommune, et sjøsamisk kjerneområde. Fiske, jordbruk, reindrift, servicenæringer og duodji som er samisk husflid. Området utmerker seg med en rekke spor etter uavbrutt bosetning i 11000 år, så til Karlebotn, Gandvik og Bugøynes.
Da vi kjørte mot Kirkenes fikk vi se et skilt med festival i Bugøynes så vi tok av på den to mil lange sideveien og det angret vi ikke på. For et herlig lite samfunn, folkene der var så vennlige og snille mot oss.
Først litt fakta om Bugøynes:
Bugøynes ble bygd opp av finske innvandrere, de såkalte kvener, i 1860 årene. På den tiden var det flere finner enn nordmenn i Sør- Varanger. Det var sult og uår som drev dem til Ishavet. Her fant de tidligere innlandsbøndene frodige grønne gressganger og et hav som ikke fryser, selv i de kaldeste vintrer. Fiskerikdommen lærte de seg raskt å utnytte.
Den puritanske læstadianske kristendommen står sterkt i bygda ( spesielt de eldre ) - som ellers i Varanger. Den innebærer nøkterhet og måtehold i ett og alt. De fleste av innbyggerene er av finsk avstamming, og mange er tospråklige.
Stedet slapp unna tyskerenes nedbrenning av Finnmark. Den tyske løytnant Flack gjorde avtale med befolkningen om transport over fjorden mot at han sparte bygda.
Utover på 1980- tallet var det ikke fisk i havet, det var ikke sjarkene fra Bugøynes som tømte havet, men det var de som måtte ta konsekvensene. Fiskebruket gikk på tvangsaksjon i 1989 . Da ble innbyggerene landskjent ved å rykke inn annonser i hovedstadsavisene; om ikke noen hadde bruk for 2-300 finnmarkinger - de ville flytte sørover alle som en. Bygda var til salgs. Slik ble de et symbol for motstanden mot avfolkningspolitikken, og de reddet bygda. I dag er det fisk i havet igjen og kongekrabben ble først utnyttet av bugøyværingene. Her ligger også familiebedriften Varanger Vilt/AS. som har gjort det bra i "Det norske måltid" og selger produktene sine over hele landet.
Det finnes overnattingsmuligheter i hytter eller rom, sauna, to matbutikker, post og bank, restaurant, krabbe og sjøfiske, mulighet for vinterbading og masse hyggelige folk for å nevne noe.
Da vi kjørte mot Kirkenes fikk vi se et skilt med festival i Bugøynes så vi tok av på den to mil lange sideveien og det angret vi ikke på. For et herlig lite samfunn, folkene der var så vennlige og snille mot oss.
Først litt fakta om Bugøynes:
Bugøynes ble bygd opp av finske innvandrere, de såkalte kvener, i 1860 årene. På den tiden var det flere finner enn nordmenn i Sør- Varanger. Det var sult og uår som drev dem til Ishavet. Her fant de tidligere innlandsbøndene frodige grønne gressganger og et hav som ikke fryser, selv i de kaldeste vintrer. Fiskerikdommen lærte de seg raskt å utnytte.
Den puritanske læstadianske kristendommen står sterkt i bygda ( spesielt de eldre ) - som ellers i Varanger. Den innebærer nøkterhet og måtehold i ett og alt. De fleste av innbyggerene er av finsk avstamming, og mange er tospråklige.
Stedet slapp unna tyskerenes nedbrenning av Finnmark. Den tyske løytnant Flack gjorde avtale med befolkningen om transport over fjorden mot at han sparte bygda.
Utover på 1980- tallet var det ikke fisk i havet, det var ikke sjarkene fra Bugøynes som tømte havet, men det var de som måtte ta konsekvensene. Fiskebruket gikk på tvangsaksjon i 1989 . Da ble innbyggerene landskjent ved å rykke inn annonser i hovedstadsavisene; om ikke noen hadde bruk for 2-300 finnmarkinger - de ville flytte sørover alle som en. Bygda var til salgs. Slik ble de et symbol for motstanden mot avfolkningspolitikken, og de reddet bygda. I dag er det fisk i havet igjen og kongekrabben ble først utnyttet av bugøyværingene. Her ligger også familiebedriften Varanger Vilt/AS. som har gjort det bra i "Det norske måltid" og selger produktene sine over hele landet.
Det finnes overnattingsmuligheter i hytter eller rom, sauna, to matbutikker, post og bank, restaurant, krabbe og sjøfiske, mulighet for vinterbading og masse hyggelige folk for å nevne noe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar